Tolvmånedersveksten i KPI gikk ned fra 4,8 prosent i august til 3,3 prosent i september. Dette er den fjerde¹ måneden på rad med nedgang i tolvmånedersveksten i KPI.
¹Rettet 10. oktober 2023 kl. 10.15.
– Høy prisvekst har vært realiteten over lengre tid. Nå har vi imidlertid sett en avtakende prisvekst de siste månedene, og fra august til september gikk den ned med hele 1,5 prosentpoeng, sier seksjonsleder i SSB, Espen Kristiansen.
Det er spesielt prisutviklingen på strøm og mat som gjør at tolvmånedersveksten i KPI falt i september, for fjerde² måned på rad.
²Rettet 10. oktober 2023 kl. 10.15.
– Fra august til september i fjor steg strømprisene kraftig, mens matprisene var uendret. I år falt prisene for begge disse varegruppene i samme periode. Dette trekker tolvmånedersveksten i KPI kraftig nedover, sier Espen Kristiansen.
Billigere strøm viktig for fall i prisveksten
Fra august til september falt prisene på elektrisitet inkludert nettleie 16,1 prosent. I fjor økte prisene 10,5 prosent i samme periode.
– Mye nedbør og vind, høy fyllingsgrad i magasinene og høy kraftproduksjon bidro til rimeligere strøm for norske husholdninger i september, spesielt på Øst- og Vestlandet, sier Espen Kristiansen.
I september i år var prisene på elektrisitet inkludert nettleie 43,9 prosent lavere enn i september i fjor.
Veksten i KPI-JAE fortsatt høy
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., steg 5,7 prosent fra september 2022 til september 2023. Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersraten i august. Avstanden mellom KPI og KPI-JAE fortsetter å øke i september, hovedsakelig fordi strøm ikke er inkludert i KPI-JAE.
Til tross for fallet i tolvmånedersveksten er 5,7 prosent fortsatt en høy prisvekst. Matvareprisene og husleiene er komponenter som bidrar betydelig til at veksten i KPI-JAE fortsatt holder seg høy.
Kjøtt og fisk står bak nedgang i matvareprisene
Fra august til september gikk matvareprisene ned 1,5 prosent. Prisnedgang på matvarer om høsten er et vanlig sesongmønster.
– Nortura meldte ved utgangen av august at engrosprisen på storfekjøtt og svin skulle settes ned i september, som et tiltak for å øke sviktende etterspørsel. Det ser ut til at dette har slått raskt ut i butikkprisene, samtidig som sesongmessig tilbud på lammekjøtt til fårikålsesongen også bidrar, sier Espen Kristiansen.
Prisene på kjøtt falt 3,1 prosent sist måned, mens prisene på fisk og sjømat gikk ned 9,1 prosent.
– Det er ikke uvanlig at prisen på fisk går ned i september, men et så kraftig prisfall fra en måned til en annen er ikke målt i KPI før. Priskampanjer på fiskeprodukter reflekteres nok i prisnedgangen som ble målt i september, sier Espen Kristiansen.
Til tross for fallende priser den siste måneden var matprisene fortsatt 7,7 prosent høyere i september i år enn de var for ett år siden, og høyere matvarepriser er fremdeles den viktigste bidragsyteren til den samlede prisveksten siste tolv måneder.
Høy vekst i husleier siste tolv måneder
I september i år lå betalt husleie 4,1 prosent høyere enn i september i fjor.
– Ettersom det er vanlig at husleier justeres med KPI er det å forvente at økt prisvekst over tid også vil reflekteres i økte husleier. Dette både gjennom regulering av eksisterende avtaler, men også ved at det sannsynligvis er en sammenheng mellom renteoppgang og utleiepris på nye leieavtaler, sier Espen Kristiansen.
Fra og med september 2023 er ordningen for strømstøtte til husholdningene endret. Tidligere ble støtten beregnet basert på gjennomsnittlig spotpris for måneden, og støtten dekket 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime. Støttesatsen per kilowattime ble regnet ut for hele måneden under ett, og multiplisert med kundens strømforbruk i den aktuelle måneden for å komme fram til støttebeløpet til hver enkelt kunde. Fra og med september er det i stedet prisen og forbruket per time som danner grunnlaget for støtten. Støttesatsen regnes ut for hver time, og multipliseres med forbruket denne timen. Støtten per time summeres deretter over måneden for å komme fram til hver enkelt kundes månedlige støttebeløp. I KPI er støtten tatt høyde for ved å trekke støttesatsen fra prisen hver enkelt time. Vi vet at strømforbruket er systematisk ulikt gjennom døgnet. Strømforbruket i husholdningene er størst på morgenen og ettermiddag/ kveld. Derfor regnes døgnprisen ut ved å veie de 24 timesprisene ulikt, med vekter basert på forbruksmønsteret i 2022. Dette mønsteret ser noe ulikt ut i ulike deler av landet, så hver region har hver sine vekter. Prisen for måneden regnes ut som et uveid gjennomsnitt av døgnprisene. Det er denne månedsprisen som inngår i beregningen av KPI. I september var gjennomsnittlig spotpris i alle prisregionene som Norge er delt inn i under grensen for strømstøtte på 70 øre per kilowattime. Etter den gamle ordningen var det altså ingen som ville kvalifisert til støtte denne måneden. Men i Sør-Norge var det mange timer i første halvdel av måneden at prisen var over 70 øre. Dermed fikk husholdningene i dette prisområdet strømstøtte for deler av forbruket sitt i september, noe som var med på å trekke prisveksten på strøm ned i KPI, sammenlignet med en situasjon uten støtte eller med den gamle utformingen av støtteordningen.
