Fra 2023 til 2024 gikk prisene på varer og tjenester som husholdningene kjøper samlet sett opp med 3,1 prosent, viser konsumprisindeksen (KPI). Dette er en betydelig nedgang fra 2023 da Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for samme størrelse året før. Årsvekst beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før. var 5,5 prosent.
Årsvekst må ikke forveksles med tolvmånedersendringen som publiseres månedlig av SSB. Tolvmånedersendringen i KPI angir veksten i KPI fra en måned ett bestemt år til samme måned året etter. Omtale av KPI-tallene for desember ble publisert i en egen artikkel 10. januar.
Det var særlig prisene på energivarer og importerte varer som var med å trekke prisveksten ned til en takt vi ikke har sett siden før prisene begynte å stige i 2021. Fra 2023 til 2024 falt energiprisene 12,3 prosent, mens prisene på importerte varer gikk opp 2,3 prosent.
På den andre siden har prisutviklingen på tjenester og norske varer utenom energivarer bidratt til å holde prisveksten oppe med relativt sterk årsvekst på henholdsvis 4,5 og 5,2 prosent.
Lavere strømpriser dempet prisveksten
At prisene på Inkluderer kraftpriser, fast brensel, fjernvarme, diesel, bensin og motorolje til bil. gikk ned i 2024 sammenlignet med året før kan i stor grad forklares av at strømprisene var lavere enn det vi har sett de siste årene.
Selv om vi har hatt to år med fall i strømprisene er de fortsatt høyere enn de var før de begynte å stige kraftig i 2021. Gjennom hele 2022 bidro svært høye strømpriser til å trekke prisveksten opp. Vendepunktet kom i andre halvdel av 2023, da strømprisene hadde falt nok til at de var lavere enn tilsvarende periode året før. Denne trenden fortsatte gjennom 2024, noe som bidro til å trekke ned den samlede prisveksten.
Med unntak av september, var strømprisene lavere hver måned i 2024 sammenlignet med tilsvarende måned året før. Dette unntaket kan forklares med at strømprisene var spesielt lave i september 2023 etter ekstremværet Hans som førte til høy produksjon av vannkraft.
Den importerte prisveksten falt gjennom året
Selv om vi ser bort fra energiprisene, dempet prisveksten seg gjennom 2024. Tolvmånedersendringen i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI. startet på 5,3 prosent i januar, og endte på 2,7 prosent i desember. Årsveksten i KPI-JAE for 2024 ble 3,7 prosent. Dette er en nedgang på 2,5 prosentpoeng fra den rekordsterke årsveksten vi så i 2023.
Nedgangen kommer av at prisene generelt ikke har økt så mye som de to foregående årene, da vi så en uvanlig høy prisvekst. Likevel er det noen kategorier av varer og tjenester som bidrar til å dempe prisveksten mer enn andre, blant annet importerte varer.
Prisveksten på importerte varer dempet seg gjennom året, fra en tolvmånedersendring på 4,3 prosent i januar til 0,5 prosent i desember. Dette kan ses i sammenheng med at kronen har holdt seg stabilt svak gjennom året. Siden kronen ikke fortsatte å svekkes mot andre valutaer som den gjorde i 2023, vil ikke prisene i like stor grad øke som følge av økte innkjøpspriser for bedrifter som kjøper varer fra utlandet. I tillegg har prisveksten internasjonalt roet seg. Dette har bidratt til lavere prisvekst på varer som vi importerer mye av, som møbler, husholdningsartikler og elektronikk.
Biler er et eksempel på en importvare som faktisk har gått ned i pris fra 2023. Bilprisene falt 1,3 prosent i 2024 sammenlignet med året før. Dette prisfallet kommer etter uvanlig stor oppgang de to foregående årene og kan ses i sammenheng med økt tilgjengelighet av biler, fulle lagre og lavere etterspørsel. Vi må tilbake til 1996 for å se et større fall i prisene på biler.
Årsveksten for importerte varer samlet sett var 2,3 prosent i 2024. Det er en kraftig nedgang fra 2023, da prisveksten var 7,0 prosent.
Matprisene holdt prisveksten oppe
I motsetning til den raskt avtakende prisveksten på importerte varer, holdt prisveksten på norske varer utenom energivarer seg nokså stabil gjennom fjoråret. Tolvmånedersendringen for norske varer utenom energivarer startet på 7,2 prosent i januar. Derfra avtok den til 5,3 prosent i februar, men har siden flatet ut. Særlig prisutviklingen på matvarer bidro til å holde prisveksten i denne kategorien oppe gjennom året.
Fra 2023 til 2024 steg matvareprisene med 5,2 prosent. Dette er nesten en halvering i årsveksten sammenlignet med året før, da matvareprisene økte 10,0 prosent. For de fleste matvarer var veksten i prisene lavere i 2024 sammenlignet med 2023, men det er også matvarer der prisveksten har økt. Dette gjelder blant annet olivenolje og sjokolade som hadde årsvekst på henholdsvis 24,1 og 9,8 prosent i 2024.
I figur 3 kan vi se prisutviklingen for alle matvaregruppene de to siste årene. Høyest årsvekst i 2024 så vi i prisene på fisk og sjømat, som steg med 8,1 prosent. Kaffe, te og kakao var gruppen med lavest årsvekst på 1,3 prosent, en betydelig nedgang fra året før.
Dersom vi ser på utviklingen i matvareprisene de siste tre årene samlet sett, har de økt med 23,4 prosent siden januar 2021.
Relativt høy prisvekst på tjenester
Mens prisveksten for energivarer og de importerte varene avtok gjennom 2024, bidro prisveksten for tjenester til å holde veksttakten oppe for KPI samlet sett. Et eksempel er husleiene, som var 4,4 prosent høyere i 2024 enn de var i 2023. Det er en uvanlig sterk vekst til husleier å være - vi må tilbake til 2002 for å finne en høyere årsvekst i husleiene.
Også i 2023 ble det målt uvanlig høy husleievekst. Da tikket tolvmånedersveksten jevnt oppover fra 2,9 prosent i januar til 4,4 prosent i desember samme år. Gjennom hele 2024 har den blitt liggende relativt stabilt på oppsiden av 4 prosent.
Den høye veksten i husleiene de siste par årene har ikke kommet som en overraskelse. Husleieloven sier at løpende husleiekontrakter kan økes i henhold til veksten i KPI, og maksimalt én gang i året. Dermed vil høy generell prisvekst fra foregående år gjenspeiles i husleiene i 2024. Videre har høy prisvekst ført til høyere renter. Trolig er økte rentekostnader for utleierne delvis veltet over i økte husleier for nye husleiekontrakter, hvor utleier er fristilt fra KPI-veksten i fastsettelse av husleien.
Også lønnsveksten i Norge har vært høy de siste par årene. I 2023 viste SSBs statistikk over gjennomsnittlig avtalt månedslønn den sterkeste veksten på mange år. Selv om lønnsveksten gradvis har avtatt siden den gang (ssb.no), var den fortsatt sterk gjennom året vi nettopp har lagt bak oss.
Det er nærliggende å tro at denne lønnsveksten har ført til høyere priser, særlig for tjenester hvor arbeidskraft er en betydelig innsatsfaktor, og lønn dermed utgjør en større andel av kostnadene enn for andre tjenester og varer. For å analysere effekten kan det være naturlig å se til undergruppen «tjenester hvor arbeidskraft dominerer» i KPI inndelt etter leveringssektor. Historisk har det vært god korrelasjon mellom denne indeksen og veksten i lønnskostnader, men ikke de siste tre-fire årene.
En årsak til dette er prisutviklingen i SFO og barnehagetjenester. Dette er politisk bestemte priser som har blitt redusert over de siste årene, senest i august 2024. Dette slo ut som en prisreduksjon i KPI ettersom egenbetaling i barnehage regnes som husholdningenes konsum. I løpet av høsten har vi sett at dette har trukket ned den samlede veksten i KPI med om lag 0,3 prosentpoeng.
For å ta vekk bidraget fra disse prisene har SSB beregnet en prisindeks hvor tjenester med administrativt fastsatte priser er tatt ut. Vi ser i figur 4 at prisveksten på tjenester målt på denne måten er høyere og har falt mindre enn for andre tjenester - og også for varer, når vi ser bort fra energivarene - noe som peker i retning av at den høye lønnsveksten har vært med på å bremse fallet i den generelle prisveksten gjennom 2024.