KPI falt 0,1 prosent fra november til desember i 2024, og var i desember 2,2 prosent høyere enn samme måned året før.
Dette er en tolvmånedersvekst som er 0,2 prosentpoeng lavere enn i november, og den laveste tolvmånedersveksten siden desember 2020. Tolvmånedersveksten i KPI falt i alle de tre siste månedene av 2024. Varegrupper som bidro spesielt til at prisveksten falt i desember er blant annet strøm, elektronikk og møbler.
– Prisene på diverse elektronikk falt videre i desember, mens det på samme tid i 2023 ble målt en oppgang etter betydelige tilbudskampanjer i november. Dette trakk prisveksten i desember nedover, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
For varegrupper som møbler, tepper og diverse boligtekstiler steg prisene saktere fra november til desember i 2024 sammenlignet med samme periode året før.
– Det er vanlig med ulike tilbudskampanjer på varer som elektronikk, møbler og interiørartikler i både november og desember. I hvilken grad dette slår ut for den generelle prisveksten kan variere fra år til år, sier Espen Kristiansen.
I 2024 trakk disse varegruppene 12-månedersveksten til KPI opp i november, mens de altså trakk ned i desember.
Strømprisene fortsatte å holde prisveksten nede i desember. Som i november var prisene på elektrisk kraft inkludert nettleie i desember drøyt 10 prosent lavere enn på samme tid i 2023.
Avtakende prisvekst også målt ved KPI-JAE
Prisveksten målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., var på 2,7 prosent i desember.
– I november så vi en oppgang i tolvmånedersveksten i KPI-JAE for første gang på over et år. De ferske tallene forteller oss at vi i desember er tilbake på samme veksttakt som i oktober, sier Espen Kristiansen.
I tillegg til elektronikk og interiør finner vi matvarer og alkoholfrie drikkevarer blant gruppene som bidrar til å bremse ned veksttakten i KPI-JAE fra november til desember.
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt med 2,2 prosent fra november til desember. Spesielt prisene på varer som frukt, grønnsaker, sjokolade og andre sukkerholdige varer bidro til å trekke matprisene ned.
– I år som tidligere år ser vi en prisnedgang på en del typiske julevarer. Dette er drevet av ulike tilbud og kampanjer, sier Espen Kristiansen.
Til tross for et prisfall fra november til desember var prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer samlet sett 4,0 prosent høyere enn i desember året før. Relativt til andre varer og tjenester er dette en sterk prisvekst, og matvareprisene bidrar dermed til å holde den generelle prisveksten oppe. De bidro imidlertid i mindre grad enn i november, da tolvmånedersveksten var på 4,2 prosent.
Vedvarende prisvekst i leiemarkedet
Husleieprisene steg med 4,4 prosent mellom desember 2023 og desember 2024. Tolvmånedersveksten i husleieprisene har ligget rundt dette nivået gjennom året som har gått.
– Etter en periode med høy prisvekst er det naturlig med en høy vekst i husleieprisene, ettersom mange husleiekontrakter justeres etter konsumprisindeksen. Vi ser en vekst i husleiene som gjenspeiler den høye generelle prisveksten for ett år siden, sier Espen Kristiansen.
Årsvekst på 3,1 prosent i KPI
SSB publiserer desember-tallene samtidig med tall for årsveksten i KPI. Årsveksten beregnes ved å se på gjennomsnittet av månedsindeksene i årets tolv måneder, som sammenlignes med gjennomsnittet for året før. Årsveksten i KPI i 2024 endte på 3,1 prosent. Til sammenligning var årsveksten i 2023 på 5,5 prosent. Tolvmånedersveksten i desember, som publisert i denne artikkelen, måler prisveksten i desember 2024 mot desember 2023 og skiller seg dermed fra årsveksten. Omtale av årsveksten i KPI for 2024 ble publisert i en egen artikkel 10. januar.
I januar økte terskelverdien for å utløse direktestøtte per kilowattime til 73 øre (ekskl. merverdiavgift) fra 70 øre. Strømstøtteordningen er rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen overstiger 73 øre/kWh, dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået. Støtten baseres på gjennomsnittlig pris per time i det prisområdet husholdningen tilhører, og gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. I januar til og med mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2024 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2023 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
