Oppsummeringen er laget ved hjelp av en KI-tjeneste fra OpenAi. Innholdet er kvalitetssikret av SSB før publisering.
KPI steg 0,2 prosent fra februar til mars. Tolvmånedersveksten i KPI falt med 0,6 prosentpoeng i samme periode. Med unntak av september i fjor, da strømprisene midlertidig var svært lave, har tolvmånedersveksten i KPI ikke vært under 4 prosent siden februar 2022.
– Prisveksten avtok for tredje måned på rad i mars. Siden årsskiftet har prisene økt betydelig mindre enn på samme tid i fjor. Dermed har tolvmånedersveksten i KPI falt fra 4,8 prosent i desember til 3,9 i mars, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i Statistisk sentralbyrå.
Det som trakk veksten mest ned i mars var prisutviklingen på energivarene strøm og drivstoff. Drivstoffprisene falt 1,9 prosent fra februar til mars i år.
– Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 1,5 prosent den siste måneden, noe som er godt under prisstigningen vi så fra februar til mars i fjor, sier Espen Kristiansen.
Svakere veksttakt også i KPI-JAE
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., steg 4,5 prosent fra mars 2023 til mars 2024. Det er 0,4 prosentpoeng lavere enn tolvmånedersraten i februar.
Blant varegruppene som bidro mest til å dempe tolvmånedersveksten i KPI-JAE finner vi klær, boligtekstiler samt audiovisuelt-, foto- og IT-utstyr.
For eksempel steg prisene på klær og skotøy med 2,7 prosent fra februar til mars i år, sammenlignet med 5,8 prosent i samme periode i fjor.
– Vi ser at det skal mye til for flere varegrupper å matche den høye prisveksten de hadde i samme periode i fjor. Det gjør at tolvmånedersveksten faller, sier Espen Kristiansen.
Husleiene trekker KPI opp
Fra februar til mars steg betalt husleie for bolig med 0,5 prosent, og var i mars 4,3 prosent høyere enn for ett år siden.
Tolvmånedersendringen i betalt husleie er i mars høyere enn for KPI totalt, og var en viktig bidragsyter til å trekke opp veksten i KPI.
– Ettersom det er vanlig at husleiekontraktene justeres i henhold til veksten i konsumprisindeksen, vil høy prisvekst over tid gjenspeiles i økte husleier. Noe av veksten vi ser i husleiene nå kommer altså av fjorårets høye generelle prisvekst, sier Espen Kristiansen.
Påsketilbud på matvarer
Tilbudskampanjer i forbindelse med påsken preget prisene i matvarebutikkene i mars, som de også gjorde på samme tid i fjor.
– Det er vanlig at matprisene faller i forbindelse med påske. Tilbud på flere klassiske påskevarer som sjokolade, kaffe, appelsiner og lammekjøtt bidro til at prisene på matvarer samlet sett gikk ned i mars, sier Espen Kristiansen.
Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer gikk ned 1,9 prosent fra februar til mars.
– Nå har vi hatt to måneder med prisnedgang, men prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer var likevel 6,1 prosent høyere i mars enn for ett år siden, sier Espen Kristiansen.
Matvaregruppene som har steget mest i pris siden mars i fjor er fisk og sjømat samt frukt.
I januar økte terskelverdien for å utløse direktestøtte per kilowattime til 73 øre (ekskl. merverdiavgift) fra 70 øre. Strømstøtteordningen er rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen overstiger 73 øre/kWh, dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået. Støtten baseres på gjennomsnittlig pris per time i det prisområdet husholdningen tilhører, og gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. I januar til og med mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2024 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2023 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
