KPI viste en relativt flat utvikling fra desember til januar i 2024. Utviklingen fra januar 2023 til januar 2024, det vil si tolvmånedersveksten i KPI, viste en prisvekst på 4,7 prosent. Dette er litt lavere enn tolvmånedersveksten som ble målt måneden før.
– Prisutviklingen på biler og drivstoff bidrar betydelig til at vi får denne nedgangen i tolvmånedersveksten i januar. Prisene på disse varene steg en del fra desember 2022 til januar 2023, mens de falt i den samme perioden i år. Dette trekker tolvmånedersveksten nedover, sier Espen Kristiansen, seksjonsleder i Statistisk sentralbyrå.
Prisene på biler falt med 1,4 prosent fra desember til januar 2024, mens prisene på bensin og diesel falt med henholdsvis 4,3 og 5,0 prosent i samme periode.
– Bevegelser i drivstoffprisene kan blant annet sees i sammenheng med utviklingen i oljeprisen. Den falt betydelig på slutten av fjoråret, noe som gjerne forplanter seg til pumpeprisene, sier Espen Kristiansen.
Fra første januar trådte også de nye avgiftsendringene for 2024 i kraft. Disse trakk isolert sett opp prisveksten med 0,1 prosentpoeng.
– Økte avgifter på varer som biler, drivstoff, alkohol og tobakk gjør at vi får denne oppgangen, sier Espen Kristiansen
Liten oppgang i KPI fra desember til januar
Det var flere varegrupper som bidro med betydelig prisoppgang, men samtidig var det flere varer som hadde nedgang i prisene. I sum resulterte dette i en samlet oppgang i KPI fra desember til januar på 0,1 prosent.
Blant varegruppene som trakk prisveksten opp fra desember til januar finner vi blant annet matvarer og diverse kulturtjenester.
– Det var en del matvarer som steg i pris etter å ha vært på tilbud under julekampanjene i desember. I tillegg målte vi et betydelig hopp i prisene på både fryst og fersk fisk, sier Espen Kristiansen.
Prisene på matvarer steg med 1,6 prosent fra desember til januar og er med dette 8,8 prosent høyere enn for ett år siden.
På den andre siden blant varegruppene som trakk prisveksten ned fra desember til januar finner vi klær, sko og møbler.
– Det er vanlig at prisene på klær og møbler faller i januar da det ofte er høy tilbudsaktivitet for disse varegruppene denne måneden, sier Espen Kristiansen.
Lavere tolvmånedersvekst i KPI-JAE
Fra desember til januar var KPI justert for avgiftsendringer og energivarer, KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI., uendret. Dette er lavere enn månedsendringen i samme periode året før, noe som trekker tolvmånedersveksten nedover fra desember. I desember var den på 5,5 prosent, mens den var 5,3 i januar.
Prisveksten utenom energivarer og avgifter nådde toppen i juni i fjor, da 12-månedersveksten i KPI-JAE var på rekordhøye 7,0 prosent. Siden da har prisveksten avtatt nesten hver måned, og vi må tilbake til september 2022 for å finne en tilsvarende 12-månedersvekst som i januar i år.
At prisveksten begynner å avta betyr imidlertid ikke at prisene faller. Sammenlignet med fjoråret er fortsatt prisene på et betydelig høyere nivå.
Avgiftsendringer fra 1. januar
Fra 1. januar 2024 økte regjeringen avgiftene (regjeringen.no) på en rekke varer og tjenester, blant annet veitrafikk, alkohol, tobakk og nettleie. I utgangspunktet økte alle særavgiftene med 3,8 prosent, men så er det en del særavgifter som har andre endringsrater.
KPI justert for avgiftsendringer, KPI justert for avgiftsendringer. Dette er en indikator der prisene blir justert for reelle endringer i avgiftene. Øvrig beregning er identisk med beregningsopplegget for KPI., var uendret fra desember til januar. Samtidig økte KPI total, der avgiftsendringene er inkludert, med 0,1 prosent i samme periode. Dette viser at avgiftsendringene sammenlagt trakk opp prisveksten med 0,1 prosentpoeng.
Her er noen hovedgrupper der avgiftsendringene påvirket prisveksten:
- Prisene på transport, som inkluderer blant annet biler og drivstoff, falt med 1,1 prosent justert for avgiftsendringer, mens med avgiftene inkludert falt prisene med 0,8 prosent fra desember til januar. Det betyr at avgiftsendringene trakk opp prisveksten for denne gruppen med 0,3 prosentpoeng den siste måneden. Her var det oppgang i engangsavgiften på kjøp av biler og økt CO2-avgift som gjorde at avgiftene i sum bidro til prisoppgang.
- Innen matvarer og alkoholfrie drikkevarer var det få avgiftsendringer ved årsskiftet. Avgiften på drikkevareemballasje og sukker økte med 3,8 prosent. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer justert for avgiftsendringer var på 1,4 prosent fra desember til januar, det samme som endringen var med avgiftsendringene inkludert. Det betyr at avgiftsendringene ikke spilte inn på prisveksten for denne gruppen.
- Prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk justert for avgiftsendringer var på 0,4 prosent, mens veksten med avgiftene inkludert var 1,9 prosent. Det betyr at avgiftsendringene trakk opp prisveksten for denne gruppen 1,5 prosentpoeng.
- Prisene i gruppen «Bolig, lys og brensel» steg med 0,8 prosent både med og uten avgiftsendringer fra desember til januar. Det betyr at avgiftsendringene ikke spilte inn på prisveksten for denne gruppen. Det er først og fremst strømstøtten og elavgiften som påvirker avgiftsdelen i denne gruppen. På den ene siden trakk den reduserte elavgiften prisveksten nedover. På den andre siden førte den økte terskelverdien (opp fra 70 til 73 øre) i strømstøtteordningen til at prisene på strøm økte. I sum nuller disse effektene ut hverandre, som fører til at avgiftsendringene for gruppen totalt ikke påvirket prisveksten fra desember til januar.
I januar økte terskelverdien for å utløse direktestøtte per kilowattime til 73 øre (ekskl. merverdiavgift) fra 70 øre. Strømstøtteordningen er rettet mot husholdninger, felles målt forbruk i boligselskap og gårdsbruk. Når markedsprisen overstiger 73 øre/kWh, dekker staten 90 prosent av strømprisen over dette nivået. Støtten baseres på gjennomsnittlig pris per time i det prisområdet husholdningen tilhører, og gis for et månedlig strømforbruk på opptil 5000 kilowattimer. I januar til og med mars innføres en lavere alminnelig sats for el-avgiften. Fra april og ut året 2024 gjelder alminnelig sats. Begge øker sett i forhold til satsene for tilsvarende perioder i 2023 (regjeringen.no). El-avgiften inngår i KPI i beregningen av indeks for nettleie.
Vektandelene i KPI oppdateres i januar hvert år på grunnlag av nasjonalregnskapets tall for konsum i husholdninger. Utvalget av varer og tjenester som inngår i KPI blir også oppdatert i januar hvert år. En oversikt over konsumgrupper og vekter i konsumprisindeksen kan ses i Tabell 4 på statistikksiden til KPI.
