Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for samme størrelse året før. Årsvekst beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før. Årsvekst må ikke forveksles med den løpende tolvmånedersveksten, som angir veksten i en størrelse fra en måned ett bestemt år til samme måned året etter. i konsumprisindeksen (KPI) endte på 3,5 prosent i 2021, imens årsveksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. En indikator der prisene er justert for reelle endringer i avgiftene. I tillegg ekskluderes energivarene i KPI fra beregningene. Indikatoren er ellers basert på identisk beregningsopplegg som KPI. ble 1,7 prosent. Som figur 1 viser er årsveksten i KPI betydelig høyere enn i 2020 da årsveksten endte på 1,3 prosent.
Betydelig prisvekst på norskproduserte varer
I 2021 var det norskproduserte varer som bidro mest til oppgangen i KPI med en prisvekst på 13,3 prosent, særlig drevet av stigende strømpriser. De norske varene utgjør om lag 17 prosent av KPI, og inkluderer strøm- og andre energivarer, ulike matvarer og diverse andre forbruksvarer som blir produsert i Norge. I denne gruppen er det i hovedsak prisene på energivarer som har bidratt mest til oppgangen, som fra 2020 til 2021 steg med 74,0 prosent. Til sammenligning har prisene for norske varer uten energivarer falt 0,8 prosent i 2021.
I 2020 bidro prisene på importerte varer til å trekke årsveksten opp. Blant annet viste møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler kraftig prisstigning. Prisoppgangen for denne konsumgruppen fortsatte i 2021 med en prisoppgang på 3,7 prosent. Samlet steg de importerte varer med 1,3 prosent i 2021.
Prisene for tjenester samlet bidro lite i KPI med en beskjeden prisvekst på 1,5 prosent i 2021.
Figuren viser årsveksten til leveringssektorene norske varer, importerte varer og tjenester. Årsveksten til KPI er gitt med linjen.
Ekstraordinær strømsituasjon i 2021
Strømprisene har i 2021 vært på et historisk høyt nivå både i Norge og i landene rundt oss. Strømmarkedet i Norge er delt inn i ulike prisområder, og det er de sørlige delene som har opplevd de største prissvingningene med de høyeste toppene. I gjennomsnitt har spotprisen i Midt- og Nord-Norge i 2021 vært tilnærmet halvparten av gjennomsnittet i Sør-Norge. Ser man på tidligere årganger har prisene i de ulike prisområdene vært nærmere hverandre.
Strømpriser er en viktig del av husholdningenes kostnader, så når elektrisitet inkludert nettleie øker med 70,8 prosent fra 2020 til 2021 er det mange som merker det på lommeboken. KPI uten prisene på elektrisitet KPI uten elektrisitet. Dette er en indikator der prismaterialet og vektandelene til elektrisitet inkludert nettleie i KPI blir holdt utenfor beregningene. Øvrig beregning er identisk med beregningsopplegget for KPI. økte med 1,4 prosent, noe som betyr at disse prisene alene bidro til å trekke KPI opp 2,1 prosentpoeng. Tilsvarende differanse mellom årsvekstene til KPI og KPI-JEL har ikke blitt målt tidligere.
Det er flere grunner til at strømprisen lå på så høye nivåer gjennom 2021. For det første har det vært høye brenselspriser generelt, for eksempel på kull og gass. Blant annet har lavere tilgang på flytende naturgass og russisk gass, og fallende gassproduksjon i land som Storbritannia og Nederland gjort at prisen på gass har kommet opp på et høyt nivå.
I tillegg har det vært lite tilsig i form av nedbør til vannmagasinene vi har her til lands, særlig i Sør-Norge. Dette gjør at fyllingsgraden i magasinene har vært på et lavt nivå, noe som gjør at prisen stiger. Dette, kombinert med at vi har blitt mer integrert i strømmarkedet i Europa som også har hatt høye priser, er det som primært forklarer utviklingen i prisene i år.
Som følge av de høye strømprisene har Stortinget vedtatt å innføre en midlertidig støtteordning til husholdningene fra og med desember 2021. Støtteordningen fikk betydning for den målte prisveksten i KPI for desember.
Prisene på drivstoff og smøremidler var også på et høyere nivå i 2021 enn i 2020 med en prisøkning på 11,9 prosent. Vi må tilbake til år 2000 for å finne tilsvarende prisvekst i denne gruppen. KPI justert for prisene på energivarer KPI uten energivarer. Dette er en indikator der prismaterialet og vektandelene til energivarer i KPI blir holdt utenfor beregningene. Øvrig beregning er identisk med beregningsopplegget for KPI. steg med 1,2 prosent, noe som betyr at prisene for energivarer dro opp KPI med 2,3 prosentpoeng.
Avgiftskutt på sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer
Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer falt med 2,0 prosent i 2021. Dette er i sterk kontrast til året før med en oppgang på 3,2 prosent. Helt siden mars 2021 har prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer stort sett gått ned, og særlig fra sommeren så kunne man observere fall i matvareprisene. Noe av prisfallet på henger sammen med avgiftskuttene regjeringen innførte i 2021. Avgiftskuttene som påvirket matvareprisene direkte ble utført i to omganger. Først ble sjokolade- og sukkervareavgiften fjernet ifra nyttår 2021. På dette tidspunktet ble også avgiften for alkoholfrie drikkevarer halvert. Deretter ble avgiften for alkoholfrie drikkevarer fjernet helt i juli. Prisene på sjokolade og alkoholfrie drikkevarer falt med henholdsvis 11,3 og 8,2 prosent i 2021.
I tillegg kan fallet i matvareprisene samlet sees i sammenheng med at de var på et svært høyt nivå i 2020 som et resultat av et ekstraordinært år. For eksempel var frukt og grønnsaker konsumgrupper som hadde høy prisvekst i 2020, mens disse i 2021 viste prisfall på henholdsvis 5,7 og 1,7 prosent.