Omlegging av produsentprisindeksen (PPI)

Forbedringer for brukerne

Den reviderte prisindeksen innebærer flere forbedringer for brukerne. Beregningsmetodene er lagt om på flere områder. Geometrisk gjennomsnitt er tatt i bruk i estimeringen på mikronivå. Vektene oppdateres årlig. Næringsgrupperingen anvendt i formidlingen samordnes med annen korttidsstatistikk for olje- og gassutvinning, industri, bergverk og kraftforsyning.

Det publiseres som tidligere en prisindeks som viser samlet prisutvikling ved salg til norsk marked og eksport. Slike indekser er nå også tilgjengelig på relativt detaljert næringsnivå. Nytt er at det også publiseres prisindekser som viser prisutviklingen kun for hjemmemarkedet.

Revisjonen gir brudd i serien

Omleggingen har medført at produsentprisindeksen fra og med januarindeksen 2001 er basert på noe ulike prinsipper og metoder enn tidligere. Omfanget av moderniseringen vurderes som så stort at det er riktig å omtale overgang til ny indeks som et brudd i serien.

Tidligere produsentprisindekser med 1977=100 og 1981=100 kjedes sammen med ny indeks på en måte som sikrer at utviklingen for perioden 1977 - desember 2000 er holdt intakt.

Bruddet mellom desember 2000 og januar 2001 er derimot noe mer problematisk. En regner endringsrater over bruddpunktet ved at en først regner endring frem til og med desember 2000. Deretter bruker man "ny" desemberindeks 2000 (desember 2000 beregnet etter ny metode), og beregner endringen til valgt måned i 2001. Deretter må man kjede sammen disse endringstallene.

Offisiell indeks for perioden 1981 til desember 2000 (1981=100) er fortsatt tilgjengelig for brukerne på våre internettsider. Indeksen videreføres ikke etter dette. Indeksene er som i dag tilgjengelig med kun én desimal.

Ny offisiell produsentprisindeks

Januarindeksen 2001 er første ny offisielle indeksen med nytt referanseår - 2000=100. Den nye offisielle indeksen publiseres med 2 desimaler.

Den offisielle indeksen er som tidligere ikke revidert når den først er publisert. Dette skyldes kravet om forutsigbarhet for viktige brukere av indeksene, f.eks. ved bruk i prisjustering av kontrakter mv. For perioden frem til 2000 vil indeks med referanseår 1981=100 fortsatt være den offisielle.

Vareprisindeks for industrinæringene¹

I forbindelse med en generell styrking av prisstatistikk er det også gjennomført et betydelig arbeid med å forbedre datagrunnlaget for perioden frem til 1995 - 2000. For å gjøre nye data og nye metoder tilgjengelig for brukerne, er det i forbindelse med omleggingen publisert en vareprisindeks for industrinæringene ¹ med referanseår 2000=100. Denne indeksen bygger på samme metoder og prinsipper som produsentprisindeksen gjør i dag. Da denne indeksen er gjenstand for revisjon er den i mindre grad egnet for bruk i forbindelse med prisjustering av kontrakter mv. Alle serier er publisert med 2 desimaler.

Publisering av produsentprisstatistikk er som tidligere baseres på månedsbasis og omfatter tre hovedtyper av produkter:

¹ Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og kraftforsyning

Endringer som følger av revisjonen

Under følger en kort gjennomgang av hovedområdene i revisjonen.

Klassifisering

Produsentprisindeksen tar i bruk standard for næringsgruppering (SN94) som er bygd på NACE Rev. 1. Denne standarden er ikke ny for brukere av Statistisk sentralbyrås korttidsstatistikk for olje- og gassutvinning, industri, bergverk og kraftforsyning, da den benyttes ved publisering av de fleste øvrige statistikker. Publiseringen har også en bredere næringsdekning enn tidligere.

Videre omfatter publiseringen en nedbryting av totalindeksen etter sluttbrukerkategorier - basert på en internasjonal gruppering (EUROSTAT). Grupperingen har 4 hovedkategorier: Innsatsvarer, investeringsvarer, konsumvarer og energivarer. I tillegg er gruppen konsumvarer delt i to undergrupper - varige konsumvarer og ikke-varige konsumvarer.

Hovedaggregater med tilhørende næringskoder

^* Standard for næringsgrupperinger (se NOS C182 for nærmere om dette).

Vekter

Nytt er at indeksen har en årlig oppdatering av vektgrunnlaget. Vektene er bygd på nasjonalregnskapets varetall fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag i forhold til hver indeksperiode (kalenderåret), fremskrives tall på mer aggregert nivå ved bruk av resultater fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode.

En overgang til årlig oppdatering av vektene betyr at næringer som erfaringsmessig har stor variasjon i priser og/eller produksjonsverdi fra et år til neste, f.eks. olje- og gassproduksjon, har noe større variasjon i bidraget til beregningene av totalindeksen.

Beregningsmetoder

Geometrisk gjennomsnitt: På mikronivå (laveste nivå i indeksberegningene) brukes geometrisk gjennomsnitt. Bruk av denne metoden er i tråd med internasjonale anbefalinger. Studier av noen vanlige metoder i beregningene på mikronivå har vist at det geometriske gjennomsnitt er godt egnet for prisstatistikk. Metoden vurderes også som generelt mer robust ved store endringer i primærmaterialet.

Data fra utenrikshandel: Utenrikshandelsstatistikken har et betydelig datamateriale (verdi, volum mv.) knyttet til eksport og import av varer. For mange typer produkter f.eks. råvarer som utgjør en viktig del av norsk eksport, vurderes utenrikshandelens prismateriale som en godt egnet indikator for måling av prisutviklingen.

I forbindelse med revisjonen av produsentprisindeksen er opplysninger fra utenrikshandelen tatt i bruk for en del produktområder. På andre områder benyttes annen prisinformasjon samlet inn direkte for prisstatistikkformål (f.eks. enkelte spotpriser). Framover vil prisdata fra utenrikshandelen og annen prisinformasjon i større grad bli vurdert og utnyttet i sammenhenger der det er relevant.

Kjeding: Produsentprisindeksen bruker en Laspeyres-formel for aggregering over mikronivå. Den tidligere formelen med fast vekt og varekurv er imidlertid erstattet av en kjedet løsning.

Overgang til en kjedet Laspeyres formel har sammenheng med at bruk av en tradisjonell formel over tid vil vanskeliggjøre arbeidet med ajourhold av produktutvalget. Dette arbeidet er betydelig enklere med en kjedet løsning der endringer enkelt kan foretas i desember i forbindelse med den årlige rulleringen av produksjonsopplegget. Dette bidrar til at nye produkter raskere kan introduseres. En kjedet løsning kombinert med en årlig oppdatering av vekter gjør at prisutviklingen får et mer korrekt bilde over tid - særlig over lengre tidsrom.