Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Høyt BNP, sterk relativ vekst over tid
Norge holdt i 2010 stillingen som landet med Europas nest høyeste prisnivåjusterte bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Bare Luxembourg lå høyere. I perioden 1995-2010 sett under ett har Norge styrket sin posisjon sett i forhold til de fleste andre europeiske landene.
Prisnivåjustert BNP per innbygger i Norge var 81 prosent høyere enn gjennomsnittet for de 27 EU-landene (EU27) i 2010. Bare Luxembourg hadde et nivå som var høyere enn Norges. Årsaken til det spesielt høye resultatet for Luxembourg er at landet har et stort antall utenlandske arbeidstakere som bidrar til BNP, men som ikke er inkludert i innbyggertallet.
Andre land med et høyt prisnivåjustert BNP per innbygger er Sveits, Nederland, Irland, Danmark og Østerrike. I en nordisk sammenlikning var det norske nivået omkring 45 prosent høyere enn i Danmark og Sverige, og 57 prosent høyere enn i Finland.
Fortsatt skille mellom øst og vest i Europa
Landene øst i Europa har fortsatt et generelt klart lavere prisnivåjustert BNP per innbygger enn landene vest i Europa. Unntakene er Tsjekkia og Slovenia, som ligger omtrent på nivå med Portugal og Malta. Nederst på lista finner vi flere land i sørøst-Europa.
Norge med sterk relativ vekst i perioden 1995-2010
Ser vi på utviklingen over tid, er det klart at Norge har hatt en solid relativ vekst i BNP over perioden 1995-2010. Norge var også i 1995 blant landene med høyest prisnivåjustert BNP per innbygger, sammen med Østerrike, Island, Danmark, Belgia og Tyskland, mens Sverige lå et lite hakk bak. Bare Luxembourg og Sveits hadde et høyere resultat enn Norge. I 2010 var Norges posisjon betraktelig styrket, med et resultat drøyt 20 prosent høyere enn i Sveits, 40-50 prosent over nivået i Danmark, Sverige, Belgia og Tyskland, og drøyt 60 prosent høyere enn nivået på Island.
|
Relative endringer: I en sammenlikning av BNP per innbygger over tid er det viktig å være klar over at resultatene for ett land relaterer til utviklingen i alle landene. En negativ endring i indeks for et land fra 1995-2010 fra for eksempel 120 til 110, behøver ikke å bety at det har vært en negativ vekst i BNP i landet. Det betyr at veksten i landet har vært lavere enn veksten i de øvrige landene i perioden. |
Østeuropeiske land i utvikling
En annen klar trend i perioden 1995-2010 er at samtlige av de østeuropeiske landene som er med i undersøkelsen har hatt sterk relativ vekst i prisnivåjustert BNP per innbygger. Aller sterkest vekst i perioden hadde de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Dette på tross av en forholdsvis kraftig nedgang fra 2008 til 2009. Tyrkia, Slovakia, Polen, Romania og Bulgaria er andre eksempler på land med en sterk relativ vekst. Alle disse landene har opplevd en betydelig materiell velstandsøkning i perioden. Man kan også se på utviklingen som et tegn på konvergens. De tradisjonelt fattigere østeuropeiske landene har gradvis nærmet seg velstandsnivået til de tradisjonelt rikere landene i vest. Dog er det fortsatt lang vei å gå. For mange av de østeuropeiske landene er BNP per innbygger fortsatt på under halvparten av EU-gjennomsnittet.
|
I denne statistikken er BNP per innbygger justert med kjøpekraftspariteter slik at resultatene tar høyde for forskjeller i prisnivå mellom landene (prisnivåjustert BNP per innbygger). Nivået per land er uttrykt som indekser i forhold til et gjennomsnitt bestående av de 27 EU-landene (EU27=100). |
Les mer i Eurostats " Statistics in Focus " eller i Eurostats statistikkdatabase .
Tabeller:
Denne siden oppdateres ikke lenger, se Sammenlikning av prisnivå i Europa, Årlig.
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Birte Larsen Sandstå
E-post: birte.sandsta@ssb.no
tlf.: 92 60 56 03
-
Hamdi A. Mohamed
E-post: hamdi.mohamed@ssb.no
tlf.: 46 81 54 76
-
Norway-ppp@ssb.no
E-post: norway-ppp@ssb.no