Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Norge i en klasse for seg?
Med et bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger som ligger 86 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU, kan det se ut til at Norge har etablert seg i en klasse for seg blant landene i Europa.
I internasjonale sammenlikninger er BNP per innbygger et mye brukt mål på materiell levestandard. I de senere årene har Norge vært i det absolutte toppskiktet i Europa, selv etter at det er tatt hensyn til det høye norske prisnivået.
Stor avstand til nabolandene
Foreløpige tall for 2011 viser at Norges BNP per innbygger ligger 86 prosent høyere enn gjennomsnittet for de 27 EU-landene, og hele 18 prosent høyere enn Sveits, som er neste land på listen. Deretter følger Nederland, Irland og Østerrike. Norge ligger mellom 45 og 50 prosent høyere enn Sverige og Danmark, og om lag 60 prosent over Finlands nivå.
Ikke overraskende er forskjellene internt i Europa betydelige. For eksempel ligger BNP per innbygger under halvparten av EU-snittet i EU-landene Bulgaria og Romania. På samme nivå ligger også de fleste Balkan-landene utenfor EU: Albania, Bosnia og Hercegovina, Makedonia, Montenegro og Serbia. Det er verdt å merke seg at det kriserammede Hellas i 2011 plasserte seg omkring 20 prosent under EU-snittet, noe som er en bemerkelsesverdig nedgang på bare få år.
Som i tidligere år er det kun ett land som befinner seg klart foran Norge i denne sammenlikningen, nemlig Luxembourg. Dette skyldes til dels at landet har et stort antall utenlandske dagpendlere som bidrar til BNP, men som naturlig nok ikke er inkludert i innbyggertallet og dermed heller ikke trekker ned snittet for BNP per innbygger.
BNP forteller ikke hele historien
Skal en danne seg et mer robust bilde av levekårene i ulike land, må en trekke inn flere indikatorer enn bare BNP per innbygger. En slik indikator kan for eksempel være personlig konsum per innbygger. Personlig konsum er et uttrykk for mengden varer og tjenester som konsumeres individuelt, og kan i mange tilfeller reflektere husholdningenes faktiske levestandard bedre enn BNP.
For et land med høy sparing, som for eksempel Norge, vil det kunne være betydelig forskjell mellom BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger. Riktignok er det de samme tre landene - Luxembourg, Norge og Sveits - som topper tabellen også for personlig konsum per innbygger, men Norge ligger her kun 35 prosent over gjennomsnittet for de 27 EU-landene, nesten på høyde med Luxembourg. Sett i forhold til nabolandene ligger personlig konsum i Norge 16 prosent høyere enn i Sverige og om lag 20 prosent høyere enn i Danmark og Finland.
Valutakursen avgjørende for prisnivået
Tallene vi har vist til ovenfor, er justert for forskjeller i prisnivå. Dette er nødvendig for å unngå at land med høyt prisnivå, som for eksempel Norge og Sveits, får overvurdert sine tall sett i forhold til land med lavt prisnivå, som for eksempel landene i Sørøst-Europa.
Hvis vi ser på prisnivå for varer og tjenester til personlig konsum, toppes tabellen av Sveits og Norge, som begge har et prisnivå mer enn 60 prosent over gjennomsnittet i EU. Blant EUs medlemsland har Danmark, Luxembourg og Sverige de høyeste prisene. Likevel ligger Norge 10 prosent høyere enn Danmark og hele 23 prosent over Sveriges prisnivå. De laveste prisene i Europa finner vi i Makedonia, Albania og Bulgaria.
Kursen på et lands valuta mot euro kan være helt avgjørende i en slik prisnivåsammenlikning. For eksempel lå de tre EFTA-landene Island, Norge og Sveits i mange år på toppen av den europeiske pristabellen. Den kraftige svekkelsen av den islandske kronen i 2008 ”gjorde Island billigere” sett fra utlandet, slik at Island i 2011 var havnet et stykke ned på listen, bare 13 prosent over gjennomsnittet i EU. På samme måte bidrar en sterk sveitsisk franc og en sterk norsk krone vesentlig til det høye prisnivået i Sveits og Norge.
Flere detaljer hos EurostatEUs statistikkontor, Eurostat, publiserer "Statistics in focus" med en grundigere gjennomgang. Se også Eurostats formidlingsdatabase . |
Tabeller:
Denne siden oppdateres ikke lenger, se Sammenlikning av prisnivå i Europa, Årlig.
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Birte Larsen Sandstå
E-post: birte.sandsta@ssb.no
tlf.: 92 60 56 03
-
Hamdi A. Mohamed
E-post: hamdi.mohamed@ssb.no
tlf.: 46 81 54 76
-
Norway-ppp@ssb.no
E-post: norway-ppp@ssb.no