Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Norge - høyt BNP og høyt prisnivå
Norge var i 1998 blant de landene i Europa som hadde høyest bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, også når det tas hensyn til et høyt norsk prisnivå. Derimot var husholdningenes konsum mer på linje med gjennomsnittet i EU.
EFTA-landene Norge, Sveits og Island var blant de landene i Europa med høyest bruttonasjonalprodukt per innbygger når det korrigeres for nasjonale prisnivåforskjeller. Dette viser foreløpige tall fra kjøpekraftsundersøkelsen for 1998. Det samme mønsteret finner man også for perioden 1994-1997. Det var spesielt bruttoinvesteringene kombinert med et høyt handelsoverskudd som trakk det norske bruttonasjonalproduktet opp i sammenligningen med andre land. Det er derfor naturlig å peke på olje- og gassvirksomheten i Norge som en viktig bidragsyter til det høye bruttonasjonalproduktet.
I en gruppe godt under EU-gjennomsnittet finner man de sørlige EU-landene Spania, Portugal og Hellas. I denne gruppen finner man også søkerlandene Kypros og Polen.
Personlig konsum
I 1998 var personlig konsum per innbygger i Norge korrigert for prisnivåforskjeller noe over gjennomsnitt per innbygger i EU, mens Danmark, Island, Luxembourg og Sveits lå på toppen i Europa. De øvrige nordiske landene ligger noe under det norske nivået. Personlig konsum inkluderer husholdningenes direkte kjøp av varer og tjenester, ideelle organisasjoners forbruk samt offentlig forbruk som konsumeres individuelt (for eksempel utdanning og helsepleie), men omfatter ikke offentlig felleskonsum som blant annet forsvar og rettsvesen. Dette utvidede konsumbegrepet brukes ofte i sammenligninger mellom land for å ta hensyn til nasjonale forskjeller i måten ulike typer av konsum er finansiert.
I løpet av 1990-1997 har det personlige konsumet økt mer i Norge enn i EU. Personlig konsum per innbygger i Norge økte med 24 prosent i perioden relativt til den gjennomsnittlige veksten per innbygger i EU. Sammenlignet med de andre landene har veksten vært blant de høyeste. Mange av de store landene som Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia har i samme periode relativt sett hatt en negativ utvikling eller svært lav vekst.
For gruppene fisk, alkoholfrie drikkevarer (mineralvann, kaffe og te), elektrisitet, møbler og husholdningsutstyr, bøker og blader er det personlige konsumet i Norge en del høyere enn i de andre nordiske landene. En forklaringsfaktor til det relativt sett høye norske konsumet av elektrisitet kan være et forholdsvis lavt prisnivå på elektrisitet for norske forbrukere sammenlignet med alternativ energi. Også det norske klimaet tilsier et høyt totalt energiforbruk.
Lavest personlig konsum per innbygger finner vi i de sørlige EU-landene Portugal, Spania og Hellas, samt i søkerlandene Kypros og Polen.
Konsum i husholdningene
Bygger vi en slik sammenligning av konsumet for 1998 på et smalere konsumbegrep konsum i husholdningene endres bildet noe. Konsum i husholdningene består kun av de varer og tjenester som konsumenter kjøper direkte. Nivået på det norske konsumet var her noe under EU-gjennomsnittet, mens Luxemburg, Sveits, Island og Belgia var de land som hadde høyest konsum. Sammenlignet med nivåene i de øvrige nordiske landene, lå Norge litt lavere enn Danmark, mens Sverige og Finland var godt under norsk nivå. I 1997 hadde Belgia og Danmark en indeks på henholdsvis 115 og 96, mens Norge hadde 90. For disse landene har konsumet økt fra 1997 til 1998.
For perioden 1990-1997 steg det norske konsumet med 16 prosent relativt til EU-gjennomsnittet. Dette var forholdsvis høyt sammenlignet med de andre landene. De store landene viser også her en negativ utvikling eller svakt positiv vekst i perioden 1990-1997.
De sørlige EU-landene Spania, Hellas, Portugal og søkerlandene Kypros og Polen er blant landene med lavest konsum per innbygger i 1998.
Norden - høyt prisnivå
De nordiske landene og Sveits har høyest prisnivå for bruttonasjonalproduktet i 1998 sammenlignet med europeiske land. Innen Norden var prisnivået i Norge, Sverige og Danmark omtrent på samme nivå, mens Island og Finland lå noe lavere. Dette mønsteret finner man også igjen i perioden 1994-1997. En viktig årsak til at Island og Finland ligger noe lavere enn Norge er et noe lavere prisnivå på personlig og kollektivt konsum. I EU er det Portugal, Hellas og Spania som har de laveste prisnivåene. Prisnivåene for konsumet er basert på hovedstadspriser, med noen unntak. Øvrige deler av prismaterialet har nasjonal dekning.
Volumindekser for BNP per innbygger. EU15=100 |
1994 | 1997 | 1998 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Luxembourg | 162 | 167 | 169 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sveits | 133 | 129 | 131 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Norge | 123 | 130 | 125 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Island | 108 | 117 | 123 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Danmark | 115 | 123 | 116 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
østerrike | 113 | 113 | 114 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nederland | 104 | 110 | 113 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Belgia | 113 | 112 | 112 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tyskland | 110 | 109 | 110 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Storbritannia | 99 | 101 | 102 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Finland | 91 | 99 | 102 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Irland | 85 | 101 | 102 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Italia | 103 | 100 | 101 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Frankrike | 107 | 102 | 99 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sverige | 98 | 102 | 99 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kypros | .. | 80 | 81 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spania | 76 | 79 | 78 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Portugal | 69 | 73 | 71 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hellas | 63 | 66 | 67 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Polen | 31 | 36 | 40 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Prisnivåindekser for BNP. EU15=100 |
1994 | 1997 | 1998 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Danmark | 124 | 121 | 127 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sveits | 139 | 128 | 126 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sverige | 116 | 120 | 118 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Norge | 117 | 123 | 118 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Island | 109 | 106 | 110 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Frankrike | 108 | 108 | 108 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Finnland | 107 | 109 | 108 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tyskland | 116 | 108 | 107 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Luxembourg | 108 | 108 | 107 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
østerrike | 111 | 104 | 103 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Storbritannia | 89 | 100 | 103 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Belgia | 101 | 98 | 97 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Irland | 86 | 96 | 97 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nederland | 106 | 98 | 95 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Italia | 86 | 90 | 90 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Spania | 82 | 81 | 81 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hellas | 73 | 80 | 77 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kypros | .. | 75 | 76 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Portugal | 64 | 65 | 68 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Polen | 40 | 48 | 46 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Denne siden oppdateres ikke lenger, se Sammenlikning av prisnivå i Europa, Årlig.
Tilleggsinformasjon
Kontakt
-
Birte Larsen Sandstå
E-post: birte.sandsta@ssb.no
tlf.: 92 60 56 03
-
Hamdi A. Mohamed
E-post: hamdi.mohamed@ssb.no
tlf.: 46 81 54 76
-
Norway-ppp@ssb.no
E-post: norway-ppp@ssb.no