Sammenlikning av prisnivå i Europa, 2001, foreløpige tall

Resultatene fra den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen, som ble lagt frem av Eurostat tidligere denne uken, bygger på data fra 31 land og omfatter årene 2000 og 2001. Resultatene for 2001 anses imidlertid som foreløpige.

Tallene for BNP og konsum er korrigert for prisnivåforskjeller, slik at indeksene for hvert enkelt land er et uttrykk for volum, ikke verdi. Hovedtrekkene i resultatene endrer seg ikke vesentlig fra 2000 til 2001.

Prisnivåjustert BNP per innbygger høyest i Luxembourg

Norge og Luxembourg skiller seg ut med et svært høyt BNP per innbygger. I 2001 ligger Norge 43 prosent over EU-gjennomsnittet, mens tilsvarende tall for Luxembourg er 88 prosent. Det meget høye inntektsnivået i Luxembourg kan et stykke på vei forklares med at landet har en stor andel arbeidstakere som er bosatt i nabolandene, og som dermed bidrar til verdiskapingen innenlands uten at de inngår i landets befolkning. For Norges vedkommende er petroleumssektoren av vesentlig betydning.

Hvis en ser bort fra Luxembourg, spenner volumet på EU-landenes BNP per innbygger fra 64 prosent av EU-gjennomsnittet i Hellas til 117 prosent i Irland. Danmark, Nederland og Østerrike ligger også godt over gjennomsnittet. Det samme gjelder EFTA-landene Island og Sveits. Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland ligger nær gjennomsnittet for EU som helhet, i likhet med Sverige og Finland. Portugal og Spania ligger derimot betydelig lavere.

Blant de ti landene som forventes å bli medlemmer av EU i 2004, er det stadig bare Kypros og Slovenia som har et inntektsnivå på høyde med enkelte av dagens medlemsland. I de øvrige åtte landene utgjør BNP per innbygger mellom 33 prosent av EU-gjennomsnittet i Latvia og 59 prosent i Tsjekkia. Resultater for Malta foreligger ikke.

Ser en på alle landene som deltar i kjøpekraftsundersøkelsen, er det prisnivåjusterte inntektsnivået lavest i Bulgaria, Romania og Tyrkia. I disse landene er BNP per innbygger rundt en fjerdedel av EU-nivået.

Personlig konsum og konsum i husholdningene: Norge i det europeiske mellomsjiktet

Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner omfatter i hovedsak varer og tjenester som disse selv kjøper og betaler. Personlig konsum inkluderer i tillegg de delene av offentlig konsum som konsumeres individuelt, som for eksempel helse- og undervisningstjenester. Et gjennomgående trekk i land der de offentlige velferdsordningene er omfattende, er at volumindeksen for personlig konsum er høyere enn for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner.

Dette kommer tydelig frem hvis en sammenligner volumindeksen for de to konsumbegrepene i for eksempel de nordiske landene. Ser en kun på konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner, ligger Norge omtrent på nivå med gjennomsnittet for EU-landene, mens konsumet i Danmark og særlig i Finland og Sverige er vesentlig lavere. For personlig konsum ligger Norge og Danmark derimot noe over EU-gjennomsnittet, mens avstanden fra EU-nivået ned til svensk og finsk nivå er betydelig mindre enn for det smalere definerte konsumbegrepet.

Også når det gjelder de prisnivåjusterte tallene for personlig konsum er Luxembourg på topp, langt foran de øvrige EU-landene. Hvis en ser bort fra Luxembourg, ligger det personlige konsumet i EU-landene mellom 69 prosent av EU-gjennomsnittet i Hellas og 112 prosent i Storbritannia. De tre EFTA-landene ligger noe høyere enn gjennomsnittet i EU, mens EUs kandidatland med unntak av Kypros har et vesentlig lavere personlig konsum.

Høyt prisnivå i de nordiske land

Prisnivåjusteringen av BNP og konsum er foretatt ved hjelp av kjøpekraftspariteter. Kjøpekraftsparitetene som benyttes indikerer hvor mange enheter av et gitt lands valuta som trengs i dette landet for å opprettholde den gjennomsnittlige kjøpekraften av en euro i de 15 EU-landene. I tillegg til å egne seg som omregningsfaktorer mellom ulike valutaer og land dersom en ønsker å sammenligne volum fremfor verditall, kan kjøpekraftspariteter brukes til å lage indekser for det relative prisnivået i deltakerlandene på et gitt tidspunkt.

Hvis en kun ser på konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner, ligger det relative prisnivået i Norge 35 prosent over EU-nivået i 2001. Nest etter Sveits har Norge dermed det høyeste relative prisnivået i Europa. Andre land som utmerker seg med et høyt relativt prisnivå er Danmark, Island og Sverige, som alle ligger over 20 prosent høyere en gjennomsnittet for EU sett under ett.

Les mer i Eurostat s " Statistics in Focus ".

Tabeller:

• Tabell 1 Kjøpekraftsundersøkelsen 2000. Volumindekser for BNP og konsum. Endelige tall. EU15=100
• Tabell 2 Kjøpekraftsundersøkelsen 2001. Volumindekser for BNP og konsum. Foreløpige tall. EU15=100
• Tabell 3 Kjøpekraftspariteter og prisnivåindekser for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner 2001. Foreløpige tall