Sammenlikning av prisnivå i Europa, 1995-2002, foreløpige tall

Europakommisjonens statistikkontor, Eurostat, har nettopp lagt frem nye resultater fra den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen, som omfatter 31 land. Resultatene for 2001 er endelige, mens tallene for 2002 fremdeles kan bli noe justert. I tillegg til de ordinære resultatene for 2001 og 2002, er det lagt frem foreløpige, reviderte resultater for perioden 1995-2000.

Prisnivåjustert BNP per innbygger 2002: Luxembourg, Norge og Irland i toppsjiktet

Luxembourg har i mange år stått i en særstilling blant landene i EU-/EFTA-området med hensyn til prisnivåjustert BNP per innbygger, som i EUs minste medlemsland ligger hele 89 prosent over gjennomsnittet for de 15 EU-landene sett under ett. I noen grad skyldes dette at mange arbeidstakere i Luxembourg er bosatt i nabolandene og dermed ikke inngår i landets befolkning, selv om de bidrar til verdiskapningen.

Hvis vi holder Luxembourg utenfor, er det særlig Norge og Irland som utmerker seg med et høyt prisnivåjustert BNP per innbygger i 2002: Norge ligger 36 prosent og Irland 25 prosent over EU-gjennomsnittet. For Norges vedkommende skyldes det høye nivået i stor utstrekning inntektene fra petroleumssektoren. Tallet for Irland er oppsiktsvekkende i lys av at landet så sent som på midten av 1990-tallet var blant de relativt sett fattigste i EU. Den økonomiske veksten i Irland har imidlertid vært jevnt sterk over en lang periode.

Andre land som ligger klart høyere enn EU-landene sett under ett er Danmark, Nederland, Sveits og Østerrike. Ser en på de nåværende medlemslandene i EU, er prisnivåjustert BNP per innbygger lavest i Hellas og Portugal, som begge ligger 29 prosent under gjennomsnittet. Blant de ti landene som vil bli tatt opp i EU våren 2004, er det likevel bare Kypros, Malta og Slovenia som kommer i nærheten av Hellas' og Portugals nivå. De øvrige nye EU-landene ligger til dels betydelig lavere.

Høyt prisnivå i EFTA-landene og i Danmark

Sveits, Norge, Danmark og Island er de fire landene som skiller seg ut med et særlig høyt relativt prisnivå for BNP i 2002, noe som langt på vei er i tråd med resultatene fra tidligere år. I 2002 ligger Sveits 41 prosent, Norge 36 prosent, Danmark 26 prosent og Island 20 prosent over gjennomsnittlig prisnivå i EU. Også Sverige har et forholdsvis høyt relativt prisnivå.

Det blir ofte antatt at det er samvariasjon mellom et lands relative inntektsnivå - her målt ved prisnivåjustert BNP per innbygger - og relative prisnivå. Resultatene for 2002 viser tydelig at det er en slik samvariasjon når en ser på hovedtrekkene i materialet: EFTA-landene og Danmark ligger relativt høyt både med hensyn til inntekts- og prisnivå, og de relativt sett fattigste EU-landene har samtidig et prisnivå som ligger godt under gjennomsnittet. I EUs nye medlemsland er i mange tilfeller både inntekts- og prisnivået under halvparten av gjennomsnittet i dagens EU-land. Fokuserer en på hvert enkelt land, er det likevel lett å slå fast at det ikke er noen automatikk i denne sammenhengen mellom relativt inntekts- og prisnivå.

Stabilitet preger utviklingen

Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen er først og fremst en kartlegging av prisnivåforskjeller mellom land på et gitt tidspunkt. Det er likevel en utbredt holdning at tidsserier basert på resultatene fra undersøkelsen kan gi et realistisk bilde av utviklingen i landenes relative prisnivå og prisnivåjusterte BNP dersom de tolkes med forsiktighet. Eurostat og de 31 deltakerlandene har i 2003 gjennomført en omfattende revisjon av alle input-dataene tilbake til 1995. Hensikten med dette har nettopp vært å bedre sammenlignbarheten over tid.

Ser vi på utviklingen i perioden 1995-2002, finner vi en stor grad av stabilitet i resultatene for de fleste land. Blant landene i det nåværende EU-/EFTA-området, utmerker likevel Norge seg med stor fluktuasjon i prisnivåjustert BNP per innbygger. Dette kan tilskrives variable inntekter fra petroleumssektoren som en følge av ustabil oljepris og dollarkurs. Det relative prisnivået i Norge ligger forholdsvis jevnt frem til og med 2001, mens vi i 2002 ser en økning som skyldes den sterke kronen. I tillegg til Norge er det særlig Irland som skiller seg ut: Prisnivåjustert BNP per innbygger øker jevnt, slik at landet i perioden 1995-2002 har gått fra å være et av EUs relativt sett fattigere medlemsland til å plassere seg i unionens toppsjikt. Også Irlands relative prisnivå har økt jevnt og trutt gjennom hele perioden.

De fleste nye EU-landene i Øst- og Sentral-Europa viser en tendens til økning i relativt prisnivå, men også i prisnivåjustert BNP per innbygger. I den grad denne tendensen også gjelder for husholdningenes inntekt, kan vi altså slå fast at selv om prisnivået i disse landene har økt som en følge av større åpenhet for handel og investeringer, har inntektene økt raskere enn prisnivået.

Revisjonen av datamaterialet tilbake til 1995 er ennå ikke helt fullført, og endringer kan skje etter hvert som nye og bedre data fases inn og metoder harmoniseres over tid og mellom land. Dette gjelder ikke minst for de øst- og sentraleuropeiske landene. De endelige resultatene for hele perioden forventes å foreligge sommeren 2004.

Les mer i Eurostat s " Statistics in Focus ".

Tabeller:

• Tabell 1 Kjøpekraftsundersøkelsen 2001. Kjøpekraftspariteter, prisnivåindekser og volumindekser for BNP. Endelige tall
• Tabell 2 Kjøpekraftsundersøkelsen 2002. Kjøpekraftspariteter, prisnivåindekser og volumindekser for BNP. Foreløpige tall
• Tabell 3 Kjøpekraftsundersøkelsen: Prisnivåindekser og volumindekser for BNP. Foreløpige, reviderte tall 1995-2000