Etter en relativt markant reduksjon fra 2019 til 2020 i antall løpende og nye Familievernet er et offentlig tilbud fra Barne, ungdoms-, og familieetaten (Bufetat) om terapi, rådgivning og veiledning når det er vansker, konflikter eller kriser i familien. En familievernsak/ klinisk sak er knyttet opp mot et journalnummer. Det opprettes journalnummer for alle personer som involveres rundt samme problemstilling eller tema, som f.eks. par, familier eller enkeltpersoner/individer. Saker tilknyttet meklinger (meklingssaker) holdes utenom. som familievernet jobbet med i løpet av året, og deretter en ny reduksjon i antall saker i 2021, ser vi at omfanget av familievernsaker har steget i 2022.
I 53 prosent av sakene som familievernet jobbet med i 2022 hadde Personen som henvender seg først til kontoret skal registreres som primærklient. Hovedklient benyttes også. sivilstatus som ugift, mens 33 prosent var gift eller registrert partner, 8 prosent var skilt og 5 prosent separert. 35-44-åringer utgjorde 43 prosent av primærklientene. 68 prosent av de som kontaktet et familievernkontor var kvinner, og 82 prosent av alle som tok kontakt var yrkesaktive på heltid eller deltid.
I 2022 var det 6,9 familievernsaker per 1 000 innbygger mot 6,7 året før. Som året før hadde Region Nord flest (9,7) og Region Øst færrest (6,1) saker per 1000 innbyggere.
Flere vil snakke om forholdet
Det var i overkant av 28 000 nye familievernsaker i 2022, noe som er en økning på 5 prosent fra året før. Blant de som kontaktet et familievernkontor, var parforholdet den viktigste grunnen til å ta kontakt i 44 prosent av henvendelsene, mot 40 prosent året før. For en litt mindre andel, 39 prosent, var foreldresamarbeid/veiledning oppgitt som grunnen til at familievernkontoret ble kontaktet, noe som er en nedgang på 3 prosentpoeng fra året før.
Det ble gjennomført nesten 132 000 behandlingssamtaler i regi av familievernet i løpet av 2022, noe som er på nivå med året før. Primærklienten deltok i 91 prosent av disse samtalene. Partner deltok i halvparten av samtalene, mot 47 prosent året før. Ekspartner deltok i 15 prosent, og barn under 18 år deltok i 6 prosent av alle samtalene. Disse andelene er på nivå med året før.
Større og flere samtalegrupper
Familievernkontorene arrangerer mange ulike typer kliniske grupper med terapeutisk innhold, som f.eks. samlivskurs, foreldreveiledning og samarbeid om barn etter brudd.
I alt arbeidet familievernet med 446 forskjellige grupper i 2022, mot 339 grupper i 2021. Det er altså tydelig at antall grupper økte ytterligere i 2022, etter en reduksjon spesielt i 2020. Om lag 2 100 gruppemøter ble gjennomført i 2022, som er nesten 400 færre møter enn året før. Men selv om antall møter er redusert, har antall deltakere og antall timer i gruppene økt. Dette antyder at det er større grupper og mer langvarige møter i 2022 enn året før.
Disse gruppene har ulike terapeutiske temaer. I 2022 var det størst økning i antall grupper som sorterer under samlivskurs, foreldreveiledning og sinnemestring. Det var også en liten økning (fra 6 til 9 grupper) med barn som har opplevd brudd i familien som tema. Det var derimot færre grupper for samarbeid om barn etter brudd og vold/overgrep i 2022 enn i 2021.
Familievernet arrangerer også en rekke kurs og grupper for publikum, som ikke har et terapeutisk innhold. Til forskjell fra familievernsaker og kliniske grupper, betegnes denne aktiviteten som «Utadrettet virksomhet». Dette er ulike former for undervisning/veiledning av studenter, hjelpeapparatet og foreldre, informasjon til media og andre typer tiltak rettet mot publikum. Familievernet brukte nesten 9000 timer på slike kurs og grupper 2022. Dette var en økning på 3 prosent fra året før.
Hva med barna?
Det var nesten 1000 flere avsluttede familievernsaker i 2022 enn fjoråret, som er en økning på nær 4 prosent. Når en familievernsak avsluttes registrerer terapeuten hvilket samtaleemne som har vært mest markant (hovedtema) i den aktuelle saken. I 2022 var det noe hyppigere forekomst av tematikk relatert til å styrke eller avklare/avslutte parforholdet, og til samspillsvansker i familien. Samtidig handlet noen færre samtaler om samarbeid om felles barn for foreldre som ikke bor sammen, foreldre/ barn – relasjonen, og barnets opplevelse av sin livssituasjon. Disse tallene kan indikere at barna, og deres situasjon, har noe mindre fokus for samtaler hos familievernet enn året før. Men i 2022 er uansett samarbeid om felles barn ett av de to mest dominerende hovedtemaene for samtaler på familievernkontorene. Se figur 3 for utfyllende informasjon om tematikk for avsluttede familievernsaker.
Som tidligere nevnt, så vi imidlertid en liten økning fra 2021 til 2022 i antall grupper hvor barn som har opplevd brudd i familien er tema for gruppen. Samtidig var det over en dobling fra 5 til 11 grupper hvor barn under 18 år er deltakere i gruppene. Det kan dermed se ut til at noe av fokuset på barna og deres situasjon er flyttet ut av samtalene på familievernkontorene, til å behandle barna som selvstendige aktører i samtalegrupper. Dette er i så fall i tråd med økt fokus på å høre på barna, som er et viktig element i utkast til ny barnelov som er under behandling.
Ventetid og varighet - stabile landstall og regionale ulikheter
I 2022 var det i gjennomsnitt 27 dagers ventetid fra brukere opprettet kontakt med et familievernkontor til første samtale fant sted. Dette er uendret fra året før. Som året før hadde 37 prosent av alle avsluttede familievernsaker kortere varighet enn 2 måneder. De fleste sakene (70 prosent), ble avsluttet innen 6 måneder. I gjennomsnitt ble det brukt 167 dager per sak i 2022, som er på nivå med året før.
Men når det gjelder sakenes ventetid og varighet målt i dager per sak, er det relativt store regionale forskjeller. Det var kortest ventetid (19 dager) og varighet (118 dager) i Region Nord, som også har flest saker per 1 000 innbygger. Lengst ventetid var det i Region Midt-Norge (36 dager), og lengst varighet var det i Region Vest (207 dager).
Flere meklinger med skriftlig avtale
Det ble gjennomført drøyt 18 500 meklinger med oppmøte i 2022, som er en økning på 2 prosent fra året før Alle foreldre med felles barn under 16 år er pålagt å mekle ved separasjon/skilsmisse (ekteskapsloven) og ved samboerbrudd (barneloven). Meklingens formål er å komme fram til en avtale om foreldreansvaret, samværsretten eller om hvor barnet skal bo fast. For mer informasjon, se «Om statistikken».. Det var sterkest økning i antall meklinger som resulterte i avtaleinngåelse mellom partene, på 4 prosent. Tre av fire saker hadde kortere ventetid enn 3 uker, 56 prosent var avsluttet etter den første timen, og barn deltok i 15 prosent av sakene, som er på nivå med året før.
8. april 2020 ble det på grunn av covid-19-situasjonen innvilget fritak fra å møte til mekling ved separasjon med hjemmel i «tvingende grunner» i meklingsforskriftens § 7 annet ledd. Det ble da utviklet en mulighet for å sende ut meklingsattest digitalt (bufdir.no) (s. 9). Det var 26 meklinger uten oppmøte i 2022, som er på nivå med året før.
Fra og med 2019 har Bufdir endret praksis for innrapportering av meklingssaker. Frem til 2019 forekom det manglende samsvar mellom delsummer og totalsum i flere av meklingstabellene. Fra og med 2019 summeres delsummene opp til totalsummen, men vi får ulike totalsummer for meklingstabellene. Dette gjelder statistikkbanktabell 10936, 10938 og 10939. Statistikkbanktabell 10937 gir riktig totaltall for meklinger. Problemet med disse summene har utgangspunkt i at det av juridiske hensyn ikke skal være tilknytning mellom sak og registrerte opplysninger på områdene tabellen dekker. Derfor får heller ikke SSB rettet eventuelle mangler.
For 2021-tallene var det mangelfull registrering av om lag 200 saker for kontorene på Innlandet i statistikkbanktabell 10936 (oppmøte en/begge parter), 10937 (varighet i antall måneder) og 10938 (ventetid i uker). Dette berører også tall på fylkesnivå, regionsnivå og landsnivå i disse tre statistikkbanktabellene.] Den manglende innrapporteringen i 2021 gjør det vanskelig å sammenligne meklingstall for 2022 med tall for 2021.
