Av i alt nesten 633 000 Politiet og påtalemyndigheten må ha registrert en rettskraftig avgjørelse mot en gjerningsperson for at SSB skal definere en siktelse og en siktet person. De som siktes under etterforskningen, men som ikke har status som gjerningsperson ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. SSBs bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse er dermed ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82.for lovbrudd avgjort i rettsvesenet i årene 2015-2018 var 16 prosent mot Innvandrere er formelt bosatte personer som er født i utlandet med begge foreldre og alle fire besteforeldre født i utlandet.og under 3 prosent mot Norskfødte med innvandrerforeldre er formelt bosatte personer født i Norge med begge foreldre og alle fire besteforeldre født i utlandet.. Øvrige bosatte sto for 71 prosent av siktelsene, mens Ikke-bosatte er de som per definisjonen til befolkningsstatistikken ikke er inkluderte i tallet for innbyggere i Norge. Dette inkluderer som hovedregel personer på kortere opphold enn 6 måneder, samt asylsøkere og andre som venter på søknad om opphold og personer som oppholder seg ulovlig i landet. sto for 10 prosent. Det viser nye tabeller fra statistikken Etterforskede lovbrudd.
Enheten "siktelser mot person" omfatter i statistikken over etterforskede lovbrudd hvert enkelt av de oppklarte lovbruddene der den siktede personen er utpekt som antatt gjerningsperson gjennom påtalemyndighetens avgjørelse. Hvis ett lovbrudd er begått av to eller flere personer sammen vil det i statistikken telles en siktelse for hver av personene. I saker der mange personer har vært med på å begå lovbrudd sammen mot mange personer, vil dette kunne generere veldig mange siktelser og påvirke statistikken for enkeltland i stor grad. Et tenkt tilfelle av bedrageri med 10 ofre begått av 10 gjerningspersoner med en gitt landbakgrunn vil i statistikken kunne bli til 100 bedragerisiktelser mot personer med denne landbakgrunnen. Ulike praksiser for registrering av saker i ulike politidistrikt vil også lettere kunne påvirke denne statistikkenheten enn når siktede personer telles uavhengig av antall lovbrudd.
For oppklarte lovbrudd begått i Oslo sto innvandrere for 26 prosent av siktelsene, en andel som må ses i forhold til den relativt høye konsentrasjonen av denne befolkningsgruppen i Oslo og omegn. For å beregne sammenlignbare rater for under- og overrepresentasjon i forhold til befolkningsstørrelse, må imidlertid gjerningspersonenes folkeregistrerte bosted, ikke lovbruddets gjerningssted, være grunnlaget. Med utgangspunkt i folkeregistrert bosted er det likevel en klar tendens til høyere overrepresentasjon av siktelser mot innvandrere som er bosatt i Oslo.
Siktelsesrater, ikke andeler siktede personer
I likhet med en rekke tidligere analyser gjort av SSB over flere tiår, viser de nye tallene en samlet overrepresentasjon for registrert kriminalitet blant innvandrere og store ulikheter med tanke på landbakgrunn. Det er også betydelig variasjon mellom ulike typer lovbrudd.
De nye oversiktene over antallet siktelser knyttet til personer med innvandrerbakgrunn angir vel å merke ikke andelen personer i ulike befolkningsgrupper som har blitt siktet, men antallet straffbare forhold knyttet til personer i de ulike befolkningsgruppene. Det er derfor mulig med flere siktelser enn det er personer i en angitt befolkningsgruppe, selv om det er noen veldig få personer som står for majoriteten av lovbruddene (se tekstboks over). De nye tallene over siktelser er også supplert med en tabell over antall lovbrudd per siktede, men kun for antall lovbrudd i løpet av ett år (gjennomsnitt for 2016-2018).
Mens det var rundt 140 siktelser per tusen innvandrere bosatt i 2015-2018, var raten litt over 100 per tusen for øvrig befolkning og 110 per tusen for norskfødte med innvandrerforeldre. Med andre ord er det en overrepresentasjon på litt under 40 og 10 prosent for henholdsvis innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i forhold til antall bosatte personer i disse befolkningsgruppene.
Kjønn og alder påvirker ratene mye
Særlig norskfødte med innvandrerforeldre har en spesiell demografisk struktur, med mange veldig unge og nesten ingen veldig gamle. De samlede ratene uten noen kontroll for kjønn og alder gir derfor et lite relevant sammenligningsgrunnlag hvis man ønsker å si noe om hva innvandrerbakgrunn har å si for registrert kriminalitet. I tabellene publisert her er det ikke gjort en fullstendig justering for kjønn og alder, men egne rater er oppgitt for menn i alderen 15-24 år, som gir mer sammenlignbare tall.
I de nye tabellene har unge mannlige innvandrere samlet sett en rate på 580 siktelser per tusen innbyggere, mens den tilsvarende raten for norskfødte med innvandrerforeldre er 600 per tusen. Begge deler utgjør en overrepresentasjon på over femti prosent i forhold til øvrig befolkning, der raten er 380 siktelser per tusen menn i alderen 15-24 år.
For personer bosatt i Oslo er forskjellene mellom de med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning enda større. Her har unge menn i øvrig befolkning lavere rater enn i resten av landet, på 260 siktelser per tusen innbyggere, mens tilsvarende rater for både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er betydelig høyere, på henholdsvis 720 og 750 siktelser per tusen menn i alderen 15-24 år.
Det er verdt å merke seg at sammenligningen av disse siktelsesratene mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ikke gjelder forholdet mellom en gruppe innvandrere og barna deres, men mellom jevngamle unge menn med innvandrerbakgrunn, hvor forskjellen er om de selv er født i utlandet eller i Norge.
Stor variasjon i siktelsesrater for etterkommere
Selv om den tidligere observerte hovedtendensen til likhet i ratene for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre kan gjenfinnes i de nye tabellene, viser de nye oversiktene også flere nyanser. For eksempel har norskfødte menn i alderen 15-24 år med svenske innvandrerforeldre en høyere siktelsesrate (810 per tusen) enn de med pakistanske (730 per tusen) eller tyrkiske innvandrerforeldre (500 per tusen). Samtidig er siktelsesratene for unge norskfødte menn med bosniske (320 per tusen), indiske (320 per tusen) og vietnamesiske innvandrerforeldre (240 per tusen) alle underrepresenterte i forhold til raten for øvrig befolkning (380 per tusen).
Det må også understrekes at ratene for noen av disse landene baserer seg på svært få hendelser og personer. For barn av svenske innvandrere kan det også bemerkes at SSBs definisjon for norskfødte med innvandrerforeldre, som krever alle foreldre og besteforeldre født i utlandet, gjør at mange med delvis bakgrunn fra de andre nordiske landene faller utenfor denne kategorien og telles som del av øvrig befolkning.
Oppklarte lovbrudd kun et utsnitt av kriminalitetsbildet
Statistikk over siktelser gir et mer helhetlig bilde av mengden og ulike typer lovbrudd som de siktede personene er antatt skyldige i. Siktelsesstatistikken forholder seg som siktedestatistikken likevel bare til oppklarte lovbrudd, det vil si saker hvor påtalemyndigheten har ansett en person som beviselig skyldig etter endt etterforskning. I hvilken grad lovbrudd blir oppdaget, anmeldt og oppklart varierer imidlertid mye med ulike typer av lovbrudd og på bakgrunn av faktorer som ikke er mulig å lese ut fra statistikken. For de fleste lovbrudd utgjør de oppklarte sakene kun få prosenter eller promiller av alle de lovbruddene vi kan anta blir begått.
I siktelsesstatistikken veier ikke bare siktede med mange forhold tungt, slik at enkelte belastede personer eller miljøer kan påvirke statistikken mye. Også i hvilken grad politi og påtalemyndighet fokuserer på og setter inn ressurser på å avdekke og etterforske lovbrudd i bestemte miljøer eller geografiske områder kan være av stor betydning. Over- og underrepresentasjon for befolkningsgrupper med ulik landbakgrunn må derfor også tolkes i lys av slike faktorer.
Overrepresentasjonen for innvandrere er imidlertid ikke knyttet spesielt til lovbruddstyper hvor kontrollinnsatsen er av særlig stor betydning, slik som narkotika eller trafikklovbrudd. Det er i stedet voldslovbrudd hvor andelene generelt er høyest. Blant voldslovbruddene er andelen siktelser mot innvandrere relativt stor (25 prosent) for drap, inkludert drapsforsøk, hvor oppdagelsesrisiko og oppklaringsprosent er høyere enn for de fleste andre typer lovbrudd.
Ikke-bosatte: alt fra transportarbeidere til utvandrere
For drap og drapsforsøk er også andelen siktelser mot ikke-bosatte relativt stor, på 20 prosent. Ikke-bosatte omfatter vel å merke mange ulike personer med ulike oppholdsgrunnlag, også norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn som har utvandret fra Norge. Som tidligere studier av de siktedes statsborgerskap har vist (udi.no) utgjør asylsøkere eller personer med ulovlig opphold kun en liten andel av de ikke-bosatte.
De nye tabellene publisert her er ikke tilgjengelig i statistikkbanken, men er et tilrettelagt tabelloppdrag betalt av FrPs stortingsgruppe, som fikk tabellene tilsendt ved månedsskiftet januar/februar 2020. Alle tabeller som SSB gir fra seg er som hovedregel offentlig tilgjengelig. For å gjøre tallene mer robuste når det gjelder årlige tilfeldige variasjoner, er det slått sammen fire årganger av siktelser (2015-2018) og brukt et treårig gjennomsnitt for siktede (2016-2018) fra statistikken Etterforskede lovbrudd. I tillegg er noen kategorier slått sammen eller utelatt i de ulike tabellene, både for type lovbrudd og landbakgrunn. I tabellene er raten for antall siktelser per 1 000 innbyggere i ulike befolkningsgrupper beregnet på bakgrunn av gjennomsnittet for befolkningstall per 1. januar i de fire årene 2015-2018. Siktedes alder beregnes fra gjerningstidspunktet for (hoved)lovbruddets start. I befolkningsstatistikken beregnes i stedet alder per 1. januar i statistikkåret. Dette gjør at ratene for siktelser per 1 000 innbyggere fordelt på (siktedes) alder er noe upresise, siden gjerningstidspunktet for etterforskede lovbrudd kan variere fra siste dag i statistikkåret til mange år tilbake i tid. Mer om definisjoner og datagrunnlag for siktede personer kan finnes på statistikksiden til Etterforskede lovbrudd. Mer om definisjoner og datagrunnlag for befolkningstall og innvandrerkategoriseringer kan finnes på statistikksiden til Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.