Fengslinger, 1999

Halvparten av nyinnsettelsene i norske fengsler i 1999 var av personer som var 30 år eller eldre. De som ble satt i fengsel tidligere på 1990-tallet var generelt sett noe yngre. I 1993, for eksempel, var 46 prosent av nyinnsettelsene av personer som var 30 år eller eldre.

Mer lik resten av befolkningen

Denne endringen i aldersfordelingen til de fengslede skyldes nok dels at befolkningen i Norge har blitt eldre i løpet av 1990-tallet, men det er bare en del av forklaringen. Økningen i de nyinnsattes alder har vært mer markert enn i befolkningen som helhet, og dermed blir de fengslede mer lik resten av befolkningen når det gjelder alder. Likevel er det et stykke igjen til aldersfordelingen blant nyinnsettelsene er lik resten av befolkningen. Når man ser på den norske befolkningen i straffbar alder, det vil si 15 år eller eldre, utgjorde gruppen fra 30 år og oppover 75 prosent i 1999.

Kvinnene eldre enn mennene

Kvinnene som ble satt i fengsel i 1999 var noe eldre enn mennene. 59 prosent av kvinnene var 30 år eller eldre, mot 49 prosent av mennene. Tre år tidligere, i 1996, var de samme andelene henholdsvis 56 og 48 prosent. Endringen i alderen på de nyinnsatte kvinnene ser altså ut til å ha økt raskere enn mennenes. Det er i denne forbindelsen viktig å påpeke at mennene utgjør den klart største gruppen av nyinnsatte. I 1999 utgjorde de 92 prosent av de fengslede.

Statistikken over fangebefolkningen i Norge ved årets begynnelse viser noe av den samme utviklingen, samt den samme forskjellen mellom kjønnene. I 1999 var 60 prosent av de innsatte 30 år eller eldre, mens tilsvarende andel var 53 prosent i 1993. De innsatte kvinnene var også noe eldre enn mennene: 66 prosent av kvinnene, mot 60 prosent av mennene, var 30 år eller mer i 1999.

Generelt har altså alderen til de som sitter i norske fengsler, samt til de som blir satt inn i norske fengsler hvert år, økt gradvis i løpet av 1990-tallet. Det er fremdeles en klar sammenheng mellom alder og fengslinger, i den forstand at de som blir satt i fengsel i snitt er yngre enn resten av befolkningen. Likevel ser denne sammenhengen ut til å svekkes.

Flest fanger er fengslet for narkotikaforbrytelser

Av vel 11 000 fengslinger i 1999 hadde 2 500 bakgrunn i forseelser mot veitrafikkloven, mens 2 300 gjaldt tyverier. Andre viktige innsettelsesgrunner var narkotikaforbrytelser (1 500), og forbrytelser mot liv, legeme og helbred (1 000).

Statistikken over innsatte ved årets begynnelse gir et litt annet bilde, og er et bedre mål på hvilke forbrytelser og forseelser som fører til mer varige fengselsopphold. Av 2 100 innsatte i januar 1999, var bare 80 satt inn på grunn av forseelser mot veitrafikkloven. De fleste hadde bakgrunn i narkotikaforbrytelser (600), tyveri (550) eller forbrytelser mot liv, legeme og helbred (300). Cirka en fjerdedel av de innsatte hadde ikke fått endelig dom i sin sak; de satt i varetekt.

Av litt over 10 000 løslatelser fra fengsel i løpet av 1999, skjedde et stort flertall (7 700) etter en soning av mindre enn 90 dager. De lengre fengselsstraffene var i hovedsak forbeholdt de som hadde begått drap, voldtekt, grove narkotikaforbrytelser, samt utuktig omgang med barn.

Tabeller

Tabeller til publiseringen