Det var om lag 131 000 sosialhjelpsmottakere i Norge i 2022. I underkant av 128 000 av disse hadde gyldig fødselsnummer og var bosatt i Norge. Sosialhjelp er en ytelse som gis til personer som ikke kan dekke utgifter til eget livsopphold. Ytelsen er ment som siste utvei når andre inntekter eller stønadsordninger ikke dekker de grunnleggende behovene mottakerne har. Kommunene har ansvar for utbetaling av sosialhjelp og beregningen følger stønadssatser satt politisk. Utregningen tar også høyde for behovene familien til søkeren kan ha. Det skal bli tatt hensyn til at mottakerne har ulike behov utover de kommunale satsene som er satt og det har dermed som regel vært en individuell skjønnsutøvelse foretatt av saksbehandlerne på NAV-kontorene ved utmåling av sosialhjelp. Sosialhjelp kan bli utbetalt som bidrag eller lån.
Noen har behov for sosialhjelp i lengre perioder, mens andre trenger bare en enkelt utbetaling av sosialhjelp. Sosialhjelp kan til en viss grad sees på som et mål på mulighet til egenforsørgelse, men samtidig er det viktige å påpeke at det å motta sosialhjelp ikke nødvendigvis betyr at en har falt utenom eller ikke deltar i samfunnet.
I denne artikkelen ser vi på antallet og andelen mottakere som har fått bidrag eller lån eller begge deler. I tillegg sees det på bidragsstørrelse. Beløpet som utbetales varierer, basert på familiefase, dvs. sivilstatus og antall barn, supplerende inntekt eller andre kilder til livsopphold. I tillegg tas det hensyn til at boutgiftene er svært forskjellig i ulike deler av landet.
Kun bosatte i Norge med gyldig fødselsnummer er inkludert i analysen. Personer over 18 år kan motta økonomisk sosialhjelp og vi ser derfor kun på andeler for personer på 18 år og over. Den offisielle statistikken om sosialhjelpsmottakere omfatter personer i alderen 18-66 år. Personer over 67 år som har hatt kort botid i Norge kan få supplerende stønad som er en behovsprøvd ytelse, den betales av staten og holdes utenfor datagrunnlaget (NAV, 2023).
Andelen innvandrere som mottok sosialhjelp har variert
I perioden fra 2015 til 2022 har det totale antallet sosialhjelpsmottakere variert noe (se figur 1). Tallene viser at det totale antall sosialhjelpsmottakere var i underkant av 128 000 i 2022 og det har ligget rundt det tallet siden 2015 med topp i 2018 og bunn i 2021. Fram til 2022 var det flere fra den øvrige befolkningen som var sosialhjelpsmottakere, men i 2022 var det flere innvandrere enn øvrige befolkning som mottok sosialhjelp. Det var om lag 61 000 sosialhjelpsmottakere fra den øvrige befolkingen i 2021 og 2022, mens sosialhjelpsmottakere blant innvandrere steg fra 54 000 til 64 000 fra 2021 til 2022. Det var svært få norskfødte med innvandrerforeldre som mottok sosialhjelp i hele perioden.
Når vi ser på andeler, har innvandrere høyest andel sosialhjelpsmottakere (se figur 2). Andelen er utregnet ved at antall sosialhjelpsmottakere blant innvandrere deles på antall innvandrere totalt. Andelen innvandrere som mottar sosialhjelp har sunket mellom 2017 og 2021 og hadde deretter en kraftig økning fra 7 prosent i 2021 til 9 prosent i 2022, som kan tenkes var påfølgende flyktningstrømmen fra Ukraina. Norskfødte med innvandrerforeldre ligger på et noe lavere nivå enn innvandrere med om lag 4 prosent. Den øvrige befolkningen har den laveste andelen sosialhjelpsmottakere i perioden 2015 til 2022, om lag 2 prosent.
Størst andel sosialhjelpsmottakere blant flyktninger
SSB har statistikk over innvandringsgrunn for ikke-nordiske statsborgere som kom etter 1989. Innvandringsgrunn sier noe om grunn til første innvandring: arbeid, flukt, familie, utdanning, annet eller ukjent. For innvandrere med den oppgitte innvandringsgrunnen flukt, er andelen sosialhjelpsmottakere mye høyere enn de andre grunnene for innvandring. Andelen for denne gruppen har vært på over 20 prosent hvert år i 2015-2022. Den var på sitt høyeste i 2016 og 2017 da om lag 30 prosent av flyktningene mottok sosialhjelp, og deretter har den sunket frem mot 2021. Andelen som mottok sosialhjelp blant innvandrere på flukt, økte igjen i 2022. Nest største andel er hos personer som innvandret på grunn av familiegjenforening eller etablering (7-8 prosent). Til sammenligning var andelen arbeidsinnvandrere som mottok sosialhjelp 1-2 prosent i hele perioden.
Store forskjeller etter hvor innvandrerne kommer fra
Andelen sosialhjelpsmottakere var spesielt høy blant innvandrere fra Ukraina og Syria, henholdsvis 37 prosent og 35 prosent i 2022 (se figur 4). Somalia hadde også en høy andel sosialhjelpsmottakere på 30 prosent. Blant innvandrere fra India mottok derimot kun 1 prosent sosialhjelp. Dette er lavere enn andelen i den øvrige befolkningen. Innvandrere fra Filipinene, Danmark og Polen hadde også relativt lave andeler sosialhjelpsmottakere, med andel på om lag 2 prosent.
Et stort skille mellom disse innvandrerne er innvandringsgrunn. Blant bosatte innvandrere fra Ukraina og Syria var de fleste flyktninger. En stor del av de resterende kom til landet gjennom familiegjenforening eller familieetablering. For India og Danmark var andelen flyktninger under 1 prosent.
Økning i norskfødte med innvandrerforeldre som jobber heltid og mottar sosialhjelp i samme år
Arbeid er en viktig faktor for å vurdere om en har behov for sosialhjelp eller ikke. I stor grad har personer i arbeid større evne til å dekke sine økonomiske behov. Men i de siste årene har det vært en økning i antall personer som jobber, både heltid og deltid, og som samme år har mottatt sosialhjelp. Spesielt er det en endring ved at personer med heltidsjobb som mottar økonomisk sosialhjelp er økende. Økningen av personer som jobber heltid og mottar sosialhjelp har foregått gradvis siden 2019 og gjelder innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Andelen er noe høyere for øvrige befolkning enn innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (se figur 5). Andelen her er antall sosialhjelpsmottakere som jobber heltid delt på sosialhjelpsmottakere totalt i hver kategori. Andelen var også sterkt stigende fra 2019 for den øvrige befolkningen og for norskfødte med innvandrerforeldre. For innvandrere ser andelen ut til å ha flatet ut siden 2021. Utflatingen kan tenkes å skyldes den store flyktningstrømmen i 2022. Da økte det totale antallet innvandrere raskt og blant nyankomne flyktninger er få i arbeid (Berge & Køber, 2022).
Norskfødte med innvandrerforeldre har en helt annen alderssammensetning enn de andre innvandrerkategoriene. Om lag 70 prosent er under 18 år gamle og de har dermed ikke rett på sosialhjelp (Statistisk sentralbyrå, 2022).
Norskfødte med innvandrerforeldre er mer lik den øvrige befolkningen enn innvandrere når det kommer til andelen som mottok sosialhjelp i 2022, også når det er korrigert for alder (se figur 6). Det er stor ulikhet i andel mottakere blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere i alle aldersgrupper. Norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen har nokså like andeler.
Gjennomsnittlig utbetalt månedlig beløp (per person) er også høyere blant innvandrere enn norskfødte med innvandrerforeldre. Her ligner de norskfødte med innvandrerforeldre som mottar sosialhjelp mer på innvandrere enn den øvrige befolkingen, særlig i aldersgruppene 18-24 år og 50-66 år (se figur 7). Høyere utbetalinger har en sammenheng med bosted. Norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere bor i større grad i byer.
De som har barn, mottar mer sosialhjelpsbidrag
Familiesituasjon påvirker utbetalinger av sosialhjelpsbidrag og spesielt om en har barn under 18 år. For innvandrere var det å ha barn under 18 år en viktigere faktor for utbetalt sosialhjelpsbidrag enn kjønn i årene 2015-2022 (se figur 8). Samtidig viser tallene at innvandrerkvinner utbetales litt høyere månedsbeløp enn innvandrermenn gitt at de har barn under 18.
For norskfødte med innvandrerforeldre var det også sterkere skille i gjennomsnittlige utbetalinger mellom personer med og uten barn enn det var mellom kjønn. Forskjellen mellom beløpsstørrelse utbetalt til menn og kvinner varierer fra år til år spesielt for personer med barn under 18 (se figur 9). Dette kan være fordi populasjonene som brukes til utregning av sosialhjelpsbidrag norskfødte med innvandrerforeldre i figur 10 er små og det er dermed forventet mer variasjon.
Enslige innvandrerkvinner mottar mer i sosialhjelpsbidrag enn andre enslige uten barn
Alle som bor uten partner eller ektefelle og har ansvar for å forsørge seg selv regnes som enslige i denne artikkelen. Gjennomsnittlige utbetalinger til enslige uten barn variere noe etter innvandrerkategori og kjønn. I 2022 mottok enslige innvandrerkvinner uten barn mer i gjennomsnittlig månedlig sosialhjelpsbidrag (se figur 10). Videre ser vi at nivået for gjennomsnittlige utbetalinger for enslige var høyest blant innvandrere, for både kvinner og menn. Det kan tenkes at den øvrige befolkningen i praksis har lettere tilgang til andre økonomiske støtteordninger og dermed er mindre avhengig av sosialhjelpsbidrag.
Svak sammenheng mellom botid og sosialhjelpsmottak
Lengre botid kan bety lettere inngang på arbeidsmarkedet og mindre behov for sosialhjelputbetalinger. For innvandrere som har bodd inntil ett år i Norge var andelen sosialhjelpsmottakere 20 prosent i 2022 (se figur 11). Dette skyldes antageligvis det usedvanlig store antallet flyktninger som kom året før. Nyankomne flyktninger har større behov for sosialhjelp sammenlignet med andre innvandrere. I 2022 var det også en topp i andel sosialhjelpsmottakere blant innvandrere med 6 års botid. Denne samsvarer med det store antallet flyktninger som kom fra Syria rundt 2016.
Om en ser bort i fra disse toppene synker andelen langsomt fra 5 til 15 års botid. Dette henger antageligvis sammen med endringer i sysselsettingsandel med økt botid. Noe av økningen i sosialhjelpsandel med lengre botid kan være knyttet til bortfall av rett til andre støtteordninger som kan dekke livsopphold for innvandrere med kort botid. Innvandrere har tilgang til særlig to programmer som er med på å gi støtte til livsopphold i Norge. Dette er kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. Kvalifiseringsprogrammet er et fulltidsprogram med hensikt med å hjelpe deltakerne i arbeid. Introduksjonsprogrammet er primært rettet mot nyankomne flyktninger med en programtid på mellom tre måneder og opptil fire år. Begge programmene gir deltakerne rett til stønad.
Oppsummering
Det totale antallet sosialhjelpsmottakere har i perioden 2015-2022 ligget rundt 125 000 personer. I 2022 var det for første gang i perioden flere sosialhjelpsmottakere som var innvandrere enn det var sosialhjelpsmottakere fra den øvrige befolkningen. En relativt høy andel innvandrere var sosialhjelpsmottakere i perioden (rundt 8 prosent), en noe lavere andel norskfødte med innvandrerforeldre (rundt 4 prosent) og den øvrige befolkingen har den laveste andelen (rundt 2 prosent). Svingninger i andeler sosialhjelpsmottakere blant innvandrere følger store flyktningstrømmer.
Flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn innvandrere som kommer av andre grunner. I perioden 2015-2022 hadde mellom 23 og 30 prosent av innvandrere på flukt behov for sosialhjelp. Etterfulgt av personer som innvandrer grunnet familiegjenforening og etablering som i perioden hadde en andel på 7-8 prosent sosialhjelpsmottakere. Blant innvandrere med arbeid som oppgitt innvandringsgrunn var 1-2 prosent sosialhjelpsmottakere. Andelen som mottar sosialhjelp er høy blant de med landbakgrunn fra Syria og Ukraina, der mange komme til Norge som flyktninger. Personer med landbakgrunn som India og Danmark, der de fleste har arbeid som innvandringsgrunn, har en lav andel sosialhjelpsmottakere.
Norskfødte med innvandrerforeldre har en lavere andel sosialhjelpsmottakere enn innvandrere. Gruppen er veldig ung sammenlignet med innvandrere og den øvrige befolkningen, men de har også en lavere andel sosialhjelpsmottakere enn innvandrere når de er gruppert etter alder.
Det er en økning i andel sosialhjelpsmottakere som jobbet heltid samme år i perioden 2019-2022. For norskfødte med innvandrerforeldre økte andelen fra 4 prosent til 8 prosent. For innvandrere økte andelen fra 4 prosent til 7 prosent. For innvandrere flatet utviklingen ut fra 2021 til 2022, dette trolig på grunn av flyktningstrømmen fra Ukraina i 2022.
Norskfødte har også noe lavere gjennomsnittlige månedlige sosialhjelpbidrag enn innvandrere i samme aldersgruppe, men høyere månedlige sosialhjelpbidrag enn den øvrige befolkningen. Blant innvandrere og norskfødte er det å ha barn under 18 år en viktigere faktor enn kjønn når det kommer til månedlige utbetalinger. Når en sammenligner enslige uten barn har innvandrere størst månedlig sosialhjelpbidrag og innvandrerkvinner utbetales større beløp enn innvandrermenn i perioden 2016-2022.
Det kan se ut som andeler sosialhjelpsmottakere blant flyktninger reduseres litt med økt botid. Dette fordi toppene som går igjen på grunn av flyktningstrømmer blir litt lavere med årene. Om en ser bort i fra disse toppene synker andelen langsomt fra 5 år til 15 års botid. Dette henger antageligvis sammen med endringer i sysselsettingsandel med økt botid.
Litteraturliste
Berge, C. & Køber, T. (2023). Hvor mange ukrainere jobber i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/hvor-mange-ukrainere-jobber-i-norge
NAV (2023). Supplerende stønad for personer over 67 år med kort botid i Norge. NAV. https://www.nav.no/supplerende-stonad-over-67#hvor-lenge
Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV (2012): Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV (Sist endret, 2023-08-16). Lovdata. https://lovdata.no/nav/rundskriv/r35-00
Statistisk sentralbyrå. (2022). Statistikkbanktabell 13055 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, totalt og enkeltvis, etter kjønn, alder og landbakgrunn. https://www.ssb.no/statbank/table/13055
Statistisk sentralbyrå. (2023, 28. juni). Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/introduksjonsordningen-for-nyankomne-innvandrere
