Yrkesbakgrunnen til nye mottakere av disse ytelsene kan bidra til å belyse sammenheng mellom yrkesaktivitet og tap av arbeids- og inntektsevne, og denne rapporten beskriver hvilke yrker og næringer nye mottakere av AAP og uføretrygd har hatt før mottak av ytelsene.
I alt 16,1 prosent av de nye uføretrygdede i 2020 har ikke hatt noe registrert yrke tilbake til 2009. De største andelene finner vi naturlig nok i de yngste aldersgruppene som i mindre grad har hatt muligheten til å etablere seg i arbeidslivet. Andelen uten registrert yrke er noe mindre blant mottakere av AAP, 14,9 prosent. Både blant uføretrygdede og mottakere av AAP er det bakgrunn fra salgs- og serviceyrker som er det klart mest dominerende yrkesfeltet, henholdsvis 28,0 og 29,8 prosent av de nye mottakerne i 2020. Her finner vi pleie- og omsorgsarbeid som det største yrkesområdet, men det er også en stor andel av salgsyrker. Det nest største yrkesfeltet er akademiske yrker med 12,5 og 12,9 prosent av de nye mottakerne av henholdsvis uføretrygd og AAP.
Det er en tydelig kjønnsforskjell der nesten 4 av 10 nye kvinnelige mottakere av ytelsene kommer fra salgs- og serviceyrker. Blant nye mannlige mottakere i 2020 var også salgs- og serviceyrker det mest vanlige yrkesfeltet, men her er de nye mottakerne noe jevnere fordelt på de resterende yrkesfeltene med blant annet en stor andel også blant prosess- og maskinoperatører og håndverkere.
Når vi sammenligner yrkesfordelingen blant nye mottakere av uføretrygd og AAP med alle lønnstagere i alderen 18-67 år, finner vi at salgs- og serviceyrker er det klart mest overrepresentert yrkesfeltet. Andelen nye mottakere av uføretrygd og AAP fra salgs- og serviceyrker er omtrent 13 prosentpoeng høyere enn andelen lønnstagere i alderen 18-67 år i 2020. Selv om akademiske yrker er det nest største yrkesfeltet blant nye uføretrygdede og nye mottakere av AAP, er det også det mest underrepresenterte yrkesfeltet.
Disse funnene er basert på en kartlegging av det sist registrerte yrket i november over en tiårsperiode før mottaket av ytelsen, men det finnes flere alternativer for å kartlegge yrkesbakgrunnen. En mulighet som diskuteres i rapporten, er en mer detaljert kartlegging av sist registrerte yrke på månedsnivå. Denne datakilden er imidlertid noe begrenset fordi opplysningene om yrke ikke strekker seg lenger tilbake enn fem år. Siden mange mottakere reduserer yrkesaktiviteten lenge før mottak av AAP eller uføretrygd, gir denne kilden en stor andel med uoppgitt yrke.
I rapporten diskuteres det også om det bør være ulike betingelser knyttet til det siste yrket. Nye uføretrygdede og mottakere av AAP får fastsatt et tidspunkt når inntekts- eller arbeidsevnen ble vurdert til å være nedsatt med minst halvparten, men en kartlegging av siste yrke betinget av uføretidspunktet gir oss en stor andel uten registrert yrke. Vi har også kartlagt yrker tettest mulig opp mot det året mottakerne sist hadde en yrkesinntekt over 2G. Også da ender vi opp med en langt større andel med uoppgitt yrke. I tillegg viser rapporten at uføretidspunktet ikke nødvendigvis er sammenfallende med reduksjon i yrkesinntekt, og at en del reduserte sin yrkesinntekt lenge før mottaket av ytelsene.
Siden de alternative metodene for kartlegging av yrker øker andelen uten et registrert yrke, samtidig som den relative fordelingen mellom yrkesfelt ikke endrer seg vesentlig sammenlignet kartleggingen basert på sist registrerte yrke, konkluderer vi med at sist registrerte yrke over en tiårsperiode før mottak av ytelsen antagelig er den beste metoden for å kartlegge siste yrke og næring for nye mottakere av uføretrygd og AAP.