Hvordan har det gått med klimagassutslippene i Norge og verden siden 1990?

Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015 og består av 17 mål og 169 delmål. Målet for reduksjon av klimagassutslippene er mål nr. 13 og lyder «Stoppe klimaendringene».

Offisielle tall for klimagassutslipp i Norge

Statistisk sentralbyrå lager de offisielle tallene for klimagassutslipp for Norge. Klimagasser er gasser som gir endringer i klimaet. Tallene for klimagassutslipp er en viktig del av Norges rapportering til FN om hvordan Norge etterlever bærekraftsmål nr. 13 «Stoppe klimaendringene». Tallene omfatter sju forskjellige klimagasser og måles i tonn for hver type gass. Men for å få et samlet bilde måles gassene også i tonn CO2-ekvivalenter.  Dette er en omregning av hver gass sitt klimautslipp i samme målestokk eller mengde CO2-utslipp, eller den mengden som i like stor grad vil bidra til global oppvarming (Eurostat, 2023).

I 1990 var norske klimagassutslipp 51,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, og i 2023 var utslippene på 46,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Slik ser figuren over klimagassutslipp ut for årene 1990-2023:

I framstilling av hvordan utslippene har endret seg, legger vi oftest vekt på å sammenligne nye tall for utslipp med året 1990. Hvorfor gjør vi det?

Et stikkord her er Kyotoprotokollen. Denne kalles også ofte for Kyotoavtalen. Denne avtalen er den første forpliktende avtalen mellom først 37 industriland om å kutte klimagassutslippene. Disse landene forpliktet seg til å kutte til sammen minst 5 prosent av sine utslipp i 2008-2012 målt mot nettopp året 1990 (regjeringen.no, 2021). Mål om reduserte klimagassutslipp kan nås gjennom tiltak nasjonalt og det vi kaller for fleksible mekanismer, som for eksempel er kjøp av klimakvoter"En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser. Over tid reduseres antall kvoter, slik at utslippene av klimagasser totalt sett blir mindre. Et system for handel med klimakvoter kalles kvotesystem. I et kvotesystem finnes det et bestemt antall kvoter  som kan selges og kjøpes" (regjeringen.no, 2020a).Lukkinternasjonalt.

Kyotoprotokollen skulle egentlig avsluttes i 2012. Men fordi landene ikke ble enige om en ny avtale for reduksjon av klimagassutslipp, ble avtalen forlenget til 2020 (FN, 2020).

Norges mål har vært å kutte klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020 sammenlignet med 1990. Dette målet har Norge nådd på forskjellige måter. Videre har Norge forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 (regjeringen.no).

Som regjeringen.no sier, så er Parisavtalen fra 2015, Kyotoprotokollen fra 1997 og FNs klimakonvensjon fra 1992 rammeverket for de internasjonale klimaforhandlingene. 

Parisavtalen er den første avtalen som er juridisk bindende for alle land.

I Parisavtalen har landene som mål at temperaturen på jorda ikke skal øke med mer enn 2 grader Celsius sammenlignet med førindustriell tid, men helst at man skal klare å begrense økningen til 1,5 grader. I tillegg har Norge nå en klimalov. Den kan du lære om i del 2. 

Hvordan har det gått med norske klimagassutslipp?

Vi kan si dette ut fra statistikken Utslipp til luft :

• Utslippene av klimagasser nådde en topp i 2007. De var da 10,1 prosent høyere enn utslippene i 1990.
• Fra 2007 til 2023 sank utslippene med 17,5 prosent.
• Fra 1990 til 2023 sank utslippene med 9,1 prosent. Det er langt igjen til målet om 55 prosent lavere utslipp i 2030 selv om utslippene fra flere kilder går ned.
• Årsakene til at utslippene er lavere i 2023 enn i 1990, er flere. Dette er viktige endringer:
  • Høyere produksjon av olje og gass og økt transport har ført til større utslipp fra disse kildene siden 1990.
  • Til gjengjeld har utslippene fra industrien og fra oppvarming av bolig og næring gått betydelig ned.
  • Reduksjonen i industrien skyldes både teknologiforbedringer, bedriftsnedleggelser og mindre bruk av olje.

Videre er det slik at Norge har oppfylt klimamålet om 30 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser fra 1990 til 2020. Målet ble nådd ved å kombinere kutt i utslippene i Norge med andre tiltak. Hvilke finner du ut ved å løse oppgave C. Her finner du også ut om ulike delmål, som for eksempel mål om reduksjon av utslippene i Norge, ble nådd eller ikke.

Kort om utslippene i verden

Miljødirektoratet (2021) viser til FNs klimapanels funn om fysiske endringer i klimaet:

• Gjennomsnittstemperaturen i verden har allerede økt med 1,1 ^oC på grunn av menneskeskapte klimaendringer.
• Ekstremvær- og nedbør blir vanligere.
• Vi vil passere 1,5 ^oC innen 20 år hvis utslippene fortsetter på dagens nivå.

I 1990 var verdens samlede klimagassutslipp 33,3 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, mens utslippene i 2022 hadde økt med over 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter, til 53,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge World Bank Group:

Det er store forskjeller på hvor mye ulike land slipper ut av klimagasser. Gjennom historien er det industrialiserte land i Europa og Nord-Amerika som har sluppet ut mest, men etter år 2000 har utslippene fra utviklingsland og nylig industrialiserte land som Kina økt mye. Utslippene per innbygger er imidlertid stort sett høyere i industriland enn i utviklingsland (Olerud & Lahn, snl.no, 2023).

I oppgave A lærer du mer om hvilke klimagasser vi har og om begrepet CO₂-ekvivalenter. Oppgave B gir kunnskap om i hvilke år vi har hatt store endringer i klimagassutslippene og om i hvilke aktiviteter utslippene har økt og sunket mest. I oppgave C kan du finne ut hvordan Norge oppfylte 2020-forpliktelsen.

Gjør oppgavene A, B og C.