Hvordan har det gått med klimagassutslippene i Norge og verden siden 1990?

Bærekraftsmålene ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015 og består av 17 mål og 169 delmål. Målet for reduksjon av klimagassutslippene er mål nr. 13 og lyder «Stoppe klimaendringene».

Hvilke internasjonale avtaler om lavere klimagassutslipp har vi, og hvorfor er året 1990 viktig?

De internasjonale klimaforhandlingene bygger på disse avtalene:  FNs klimakonvensjon fra 1992, Kyotoprotokollen fra 1997 og Parisavtalen fra 2015 (regjeringen.no). 

I framstilling av hvordan utslippene av KlimagasserKlimagasser er gasser som gir endringer i klimaet.Lukk har endret seg, legger vi oftest vekt på å sammenligne nye tall for utslipp med året 1990. Hvorfor gjør vi det?

Et stikkord her er Kyotoprotokollen eller Kyotoavtalen, som er den første forpliktende avtalen om å kutte klimagassutslippene. Landene som er med på avtalen, forpliktet seg til å kutte til sammen minst 5 prosent av sine utslipp i 2008–2012 målt mot nettopp året 1990. I klimasammenheng kaller vi derfor 1990 for referanseåret.

Mål om reduserte klimagassutslipp skulle kunne nås gjennom å kutte utslippene i hvert land og det vi kaller for fleksible mekanismer, som for eksempel er kjøp av klimakvoter internasjonalt.

Kyotoprotokollen skulle egentlig avsluttes i 2012. Men fordi landene ikke ble enige om en ny avtale for reduksjon av klimagassutslipp, ble avtalen forlenget til 2020 (fn.no). Det tok også tid å lage og bli enige om nye klimamål og planer etter at Parisavtalen kom i 2015. Det var derfor behov for en overgangsperiode der Kyotoprotokollen gjaldt fram til 2020. Norges mål for 2020 ble satt til 30 prosent lavere klimagassutslipp sammenlignet med 1990. 1990 er altså det året som målene i Parisavtalen er satt i forhold til.

Klarte Norge å oppfylle målet for 2020? Det korte svaret er ja, Norge klarte å oppfylle klimamålet om 30 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser fra 1990 til 2020. Målet ble nådd ved å kombinere kutt i utslippene i Norge med andre tiltak (Miljødirektoratet, u.å.-b). 

Parisavtalen er den første globale klimaavtalen som er juridisk bindende og forpliktende for alle land. Også i Parisavtalen kan landene oppfylle sine utslippsreduksjoner gjennom tiltak nasjonalt og fleksible mekanismer. Målet i avtalen er at temperaturen på jorda ikke skal øke med mer enn 2 grader sammenlignet med førindustriell tid, men helst at man skal klare å begrense økningen til 1,5 grader.

Norge har også hatt en egen klimalov (lovdata.no) siden 2017. Klimaloven og mål Norge har i Parisavtalen, kan du lære om i del 2. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) lager de offisielle tallene for klimagassutslipp for Norge. Tallene for klimagassutslipp er en viktig del av Norges rapportering til FN om hvordan Norge etterlever bærekraftmål nr. 13 «Stoppe klimaendringene». Tallene omfatter sju forskjellige klimagasser og måles i tonn for hver type gass og i det vi kaller for CO₂-ekvivalenterCO₂-ekvivalenter er CO₂ og andre klimagasser regnet om til mengde CO₂. For eksempel er lystgass (N₂O) en omtrent 298 ganger så sterk klimagass som CO₂. Ett tonn utsluppet N₂O er dermed 298 tonn CO₂-ekvivalenter. Lukk. 

Hvordan har det gått med norske klimagassutslipp etter 2020?

I 2024 var utslippene på 44,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, og det var lavere enn de 51,4 millioner tonn CO₂-ekvivalentene som ble sluppet ut i 1990.

Slik ser figuren over klimagassutslipp ut for årene 1990–2024:

Vi trekker fram disse hovedpunktene fra statistikken Utslipp til luft :

• Fra 1990 til 2024 sank utslippene med 12,8 prosent. Det er langt igjen til målet om 55 prosent lavere utslipp i 2030 selv om utslippene fra flere kilder går ned.
• Årsakene til at utslippene er lavere i 2024 enn i 1990, er flere. Dette er viktige endringer:
  • Høyere produksjon av olje og gass og økt transport har ført til større utslipp fra disse kildene siden 1990.
  • Til gjengjeld har utslippene fra industrien og fra oppvarming av bolig og næring gått betydelig ned.
  • Reduksjonen i industrien skyldes både teknologiforbedringer, bedriftsnedleggelser og mindre bruk av olje.
• Vi ser også at utslippene av klimagasser nådde en topp i 2007. De var da 10,2 prosent høyere enn utslippene i 1990.
• Fra 2007 til 2024 sank utslippene med 20,9 prosent.

I figur 2 ser du endringene for alle de ulike kildene.

Hvordan har det gått med norske klimagassutslipp?

Vi kan si dette ut fra statistikken Utslipp til luft :

• Utslippene av klimagasser nådde en topp i 2007. De var da 10,1 prosent høyere enn utslippene i 1990.
• Fra 2007 til 2023 sank utslippene med 17,5 prosent.
• Fra 1990 til 2023 sank utslippene med 9,1 prosent. Det er langt igjen til målet om 55 prosent lavere utslipp i 2030 selv om utslippene fra flere kilder går ned.
• Årsakene til at utslippene er lavere i 2023 enn i 1990, er flere. Dette er viktige endringer:
  • Høyere produksjon av olje og gass og økt transport har ført til større utslipp fra disse kildene siden 1990.
  • Til gjengjeld har utslippene fra industrien og fra oppvarming av bolig og næring gått betydelig ned.
  • Reduksjonen i industrien skyldes både teknologiforbedringer, bedriftsnedleggelser og mindre bruk av olje.

Videre er det slik at Norge har oppfylt klimamålet om 30 prosent reduksjon i utslipp av klimagasser fra 1990 til 2020. Målet ble nådd ved å kombinere kutt i utslippene i Norge med andre tiltak. Hvilke finner du ut ved å løse oppgave C. Her finner du også ut om ulike delmål, som for eksempel mål om reduksjon av utslippene i Norge, ble nådd eller ikke.

Kort om klimaendringer og utslipp i verden

FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer på miljodirektoratet.no forteller blant annet dette :

• Global gjennomsnittstemperatur har allerede økt med 1,1 grader, og oppvarmingen skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
• Ekstremvær som hetebølger og ekstremnedbør blir vanligere.
• Med mindre vi har umiddelbare, raske, omfattende og vedvarende utslippskutt, vil vi ikke kunne begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
• Vi vil passere målet om å ikke øke temperaturen med mer enn 1,5 grader i løpet av de neste 20 årene med dagens utslippstakt.

Den globale temperaturen var i 2024 1,35 grader høyere enn i førindustriell tid. Med det var 2024 det varmeste året av de siste 170 årene (energiogklima.no).

I 1990 var verdens samlede klimagassutslipp 37,6 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, mens utslippene i 2024 hadde økt til 54,4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Jones og Our World in Data:

Det er store forskjeller på hvor mye ulike land slipper ut av klimagasser. Gjennom historien er det industrialiserte land i Europa og Nord-Amerika som har sluppet ut mest, men etter år 2000 har utslippene fra utviklingsland og nylig industrialiserte land som Kina økt mye. Utslippene per innbygger er imidlertid stort sett høyere i industriland enn i utviklingsland (Olerud & Lahn, snl.no, 2023).

Gjør oppgavene A, B og C.

I oppgave A lærer du mer om hvilke klimagasser vi har og om begrepet CO₂-ekvivalenter.

Oppgave B gir kunnskap om i hvilke år vi har hatt store endringer i klimagassutslippene og om i hvilke aktiviteter utslippene har økt og sunket mest.

I oppgave C kan du finne ut hvordan Norge oppfylte 2020-forpliktelsen.