Barn og unge og lavinntekt i tre aldersgrupper, i store kommuner og etter innvandrerbakgrunn

Når du leser og jobber med tallene nå, så husk at det er tallet for hvor mange som lever med vedvarende lavinntekt, vi her bruker som en indikator for hvor mange som lever i fare for å oppleve fattigdom.

Bedre for de yngste barna

Det er gjerne de yngste barna på 0–5 år som har størst sannsynlighet for å tilhøre en husholdning med lavinntekt. Men det har blitt bedre for de yngste barna siden 2019. Da sank andelen med lavinntekt for dem, fra 12,7 prosent i 2019 til 12,6 prosent i 2020, og videre ned til 11,8 prosent i 2021 og 10,4 i 2022. Fallet i andelen barn i alderen 0–5 år som har lavinntekt, kom samtidig med at barnetrygden økte for denne aldersgruppen.

Også blant de litt eldre barna ser vi en viss nedgang. Den nedgangen er litt svakere enn blant de yngste, slik at lavinntektsandelen nå er høyest blant barna i alderen 6–10 år. 

Andelen barn og unge med lavinntekt gikk ned i store kommuner

Det er stor variasjon mellom kommuner når det gjelder hvor store andeler barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Fra 2020 til 2022 ser vi en reduksjon i andelen barn og unge som lever med vedvarende lavinntekt i alle de femten største kommunene i Norge. Andelen økte ganske mye i de fleste kommunene når vi ser på femårsperioden 2016–2021, men fra 2021 går det nedover for nesten alle.

I 2022 fant vi størst andeler for barn og unge som lever med vedvarende lavinntekt i nabobyene Sarpsborg og Fredrikstad. Over tid har andelene økt merkbart i disse to byene, men fra 2021 gikk andelen ned også her.

Oslo skiller seg litt ut med en mer positiv utvikling over noen år. Her har andelen barn og unge som lever med vedvarende lavinntekt, blitt redusert for fjerde år på rad og er nå på 15,2 prosent. Vi må helt tilbake til 2006 for å finne en tilsvarende andel.

Løs oppgave B og C før du går videre 

Seks av ti barn og unge med vedvarende lavinntekt har innvandrerbakgrunn

Nå skal vi snakke om forskjeller i lavinntekt mellom barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn. I statistikken betyr innvandrerbakgrunn enten at barn eller unge har innvandret til Norge, eller er født her i landet av foreldre som har innvandret.

Tallene for vedvarende lavinntekt viser en nedgang de siste årene også blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Men barn og unge med innvandrerbakgrunn er fremdeles sterkt overrepresentert, og seks av ti barn og unge i lavinntektsgruppen har innvandrerbakgrunn. 

Barn som selv har innvandret til landet, har fremdeles stor sannsynlighet for å tilhøre en husholdning med vedvarende lavinntekt selv om det er i denne gruppen vi finner den største reduksjonen i lavinntektsandel.

24 000 innvandrerbarn og 36 800 norskfødte barn av innvandrerforeldre hadde vedvarende lavinntekt i 2022, mens det samme gjaldt for 41 800 barn uten innvandrerbakgrunn.

I 2022 var lavinntektsandelen for barn som selv har innvandret til Norge, på 43,6 prosent. Dette var en reduksjon på 3,1 prosentpoeng, som er 3 100 færre innvandrerbarn med vedvarende lavinntekt enn året før.

Også blant norskfødte barn med innvandrerforeldre gikk andelen ned i 2022, da den var 28,5 prosent, mot 31 prosent i 2021. For barn uten innvandrerbakgrunn var lavinntektsandelen 5,3 prosent i 2022, ned 0,3 prosentpoeng fra 2021.

Nedgangen i lavinntekt i 2022 skyldes blant annet at innvandringen de siste årene har vært klart mindre enn tidligere. Perioden 2020–2022 sammenfaller med nedstengningen av landet under pandemien, der innvandringen var svært lav sammenlignet med tidligere år.

Andelen barn med vedvarende lavinntekt blant barn som selv har innvandret, var på sitt laveste i 2011 med 39,8 prosent. For norskfødte barn med innvandrerforeldre tilhørte da 29,3 prosent denne gruppen. 4,6 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte lavinntektsgruppen i 2011.