Hvordan stemmer de unge ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene?

Valgdeltakelsen blant de yngre velgerne i aldersgruppene 18–19 år og 20–24 år er lavere enn for de andre aldersgruppene i statistikken. Vi ser også at de aller yngste velgerne (18–19 år) i større grad stemmer enn de i aldersgruppen 20–24 år.

Det at valgdeltakelsen er lavere for de i alderen 20–24 år, slik tabell 2 viser, kan skyldes at velgere i 20-årene i større grad er i en overgangsfase i livet. De kan ha flyttet hjemmefra for å ta utdanning eller gjennomføre militærtjeneste. Slike overgangsfaser er gjerne forbundet med mindre interesse for politikk og da lavere valgdeltakelse. Når de unge senere begynner å arbeide, stifter familie og blir integrert i et lokalmiljø, stiger deltakelsen igjen (Kleven, 2019).

For de siste valgene ser tallene slik ut:

Kleven og Segaard (2024) sier at Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) var de partiene som gikk mest frem i 2023-valget. Disse partiene mobiliserte blant annet en relativt stor andel blant hjemmesitterne i 2019. Blant de velgere som først fikk stemmerett i 2023 – førstegangsvelgere – oppga mange at de stemte Frp, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne eller Venstre. I andre enden ser vi at førstegangsvelgere i mindre grad stemte på Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Blant de unge, som det er mange av blant førstegangsvelgerne, økte Høyre og Frp sin oppslutning sammenliknet med valget i 2019. Frp økte spesielt mye blant unge menn.   

Etter valget i 2023 var 4,3 prosent av de mannlige kommunestyremedlemmene i Norge i aldersgruppen 18–29 år.  Andelen for kvinner var også 4,3 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2024, 11. januar).

Gjør nå oppgavene B og C som du finner nederst på siden.