– Påvirkningen var stort sett negativ og varierte mye mellom sektorer, næringer og fagområder, sier Erik Fjærli, seksjonssjef for FoU, teknologi og næringslivets utvikling.
SSB inkluderte tilleggsspørsmål om koronapandemien i den ordinære undersøkelsen om FoU (forskning og utviklingsarbeid) for 2021. SSB spurte de forskningsutførende enhetene om de som en direkte følge av koronapandemien hadde satt i gang nye FoU-prosjekter, eller om de utsatte/avbrøt FoU-prosjekter. SSB spurte også om påvirkning av pandemien på FoU-utgiftene.
Størst negativ påvirkning blant universiteter og høgskoler
Tre fjerdedeler av lærestedene oppga at FoU-prosjektene ble direkte påvirket av pandemien. Disse enhetene rapporterte den høyeste andelen negative konsekvenser. Hele 44 prosent oppga at de avbrøt eller utsatte FoU-prosjekter og ikke satte i gang nye. 25 prosent oppga at de hadde blandede erfaringer med koronapandemiens virkning. Det vil si at de både startet og utsatte/avbrøt prosjekter. Samme andel oppga at FoU-prosjektene ikke ble påvirket.
Ved lærestedene var det miljøer innenfor medisin og helsefag som oppga størst påvirkning av pandemien. De hadde både en høyere andel prosjekter som ble avbrutt og en høyere andel nye prosjekter enn andre fagområder. Det var relativt mange samfunnsvitenskapelige enheter som satte i gang nye prosjekter. Mange enheter innenfor matematikk og naturvitenskap utsatte eller avbrøt prosjekter.
– Når samme enhet avbryter noen prosjekter for å sette i gang nye, koronarelaterte prosjekter så kan det også vise fleksibilitet og evne til å hive seg rundt, sier seksjonssjef Erik Fjærli.
Blandede erfaringer blant helseforetakene
Helseforetakene hadde med 33 prosent den nest største andelen som oppga at FoU-prosjektene var upåvirket. Alle universitetssykehusene svarte imidlertid at pandemien hadde hatt effekt for FoU-prosjektene, mens øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus i mindre grad oppga å ha opplevd effekter av pandemien. Helseforetakene hadde den største andelen med både/og: Over 40 prosent hadde både satt i gang nye prosjekter og avbrutt eller utsatt prosjekter som følge av koronapandemien. Andelen som opplevde de mest negative konsekvensene, ved at de avbrøt/utsatte FoU-prosjekter og ikke satte i gang nye prosjekter, lå på 20 prosent av helseforetakene. Dette er lavere enn for universiteter og høgskoler og instituttsektoren (uten øvrige helseforetak).
De store forskningsinstituttene ble hardere rammet
I instituttsektoren (uten øvrige helseforetak og private ideelle sykehus) oppga 77 prosent av enhetene at de ble påvirket av koronapandemien. De hadde med andre ord enten startet nye, eller avbrutt/utsatt FoU-prosjekter som direkte følge av pandemien. 30 prosent hadde både positiv og negativ påvirkning, mens 39 prosent hadde mest negativ påvirkning og 8 prosent ble positivt påvirket. Det er instituttene med mye FoU som rapporterer å være mest negativt påvirket.
I likhet med universiteter og høgskoler var det særlig samfunnsvitenskapelige enheter som satte i gang nye prosjekter, mens det nesten ikke ble satt i gang nye prosjekter innenfor matematikk og naturvitenskap. Andelen som utsatte/avbrøt prosjekter var særlig høy ved enheter med mye teknologi.
Minst koronapåvirkning i næringslivet
Næringslivet utmerker seg med den klart høyeste andelen som ikke ble påvirket av pandemien (80 prosent av foretakene med FoU). Det vil si at de verken startet nye eller avbrøt/utsatte FoU-prosjekter som en direkte følge av koronapandemien i 2021. Det meste av FoU-aktiviteten i næringslivet er finansiert av foretakene selv og kan for noen foretak være mer organisert som løpende aktiviteter enn som konkrete FoU-prosjekter. Dette kan ha bidratt til at foretakene oppfattet spørsmålet om FoU-prosjekter annerledes enn de andre sektorene.
Den høye andelen uberørte foretak i næringslivet stemmer med svarene i Innovasjonsundersøkelsen for 2020. Der oppga kun 12 prosent av foretakene at de i stor grad opplevde økonomiske konsekvenser på lang sikt som følge av situasjonen rundt COVID-19 (forskningsradet.no). Det kan være med på å forklare hvorfor FoU-aktiviteten i så mange foretak ble upåvirket.
Næringslivet fikk også spørsmål om koronapandemiens påvirkning på FoU i 2020. Pandemien påvirket FoU-aktiviteten ved flere foretak i 2020 enn i 2021. I 2020 svarte 30 prosent at deres FoU-prosjekter var direkte påvirket av koronapandemien, mens den tilsvarende andelen i 2021 var 20 prosent. I 2021 var det de minste foretakene (10–19 sysselsatte) og de største (mer enn 500 sysselsatte) som hadde den høyeste andelen som ble berørt med henholdsvis 23 prosent og 25 prosent. Tjenesteytende foretak var litt mindre berørt enn foretak i industrien og andre næringer.
Lite positiv virkning på FoU-aktiviteten
Noen ganske få miljøer opplevde først og fremst positive erfaringer med koronapandemiens innvirkning på FoU-aktiviteten. Andelen som kun startet nye FoU-prosjekter og ikke utsatte/avbrøt FoU-prosjekter var lav for alle institusjonstyper; fra 3 prosent i næringslivet til 8 prosent i instituttsektoren.
Størst påvirkning på FoU-utgiftene blant universiteter og høgskoler, minst i næringslivet
Figur 2 viser påvirkning av koronapandemien på FoU-utgiftene. Det er blant universiteter og høgskoler vi finner den høyeste andelen enheter med reduksjon i utgiftene. 44 prosent oppga at FoU-utgiftene ble lavere som følge av pandemien. Dette samsvarer med resultatene fra FoU-undersøkelsen for universitets- og høgskolesektoren 2021 som viste nullvekst i utgiftene til FoU fra 2020 til 2021, justert for lønns- og prisvekst.
I instituttsektoren oppga 57 prosent av enhetene at FoU-utgiftene var upåvirket av koronapandemien. Det var enheter innenfor samfunnsvitenskap og teknologi som i størst grad opplevde reduksjon i de samlede FoU-utgiftene. Om lag 1/3 av enhetene innenfor begge disse fagområdene oppga dette, mens enheter innenfor matematikk og naturvitenskap i større grad oppga økte FoU-utgifter samlet sett (31 prosent). Den negative påvirkningen var størst blant de store instituttene (målt i driftsutgifter) – en større andel fikk reduserte FoU-utgifter som følge av pandemien.
Både for enheter i instituttsektoren og lærestedene var det først og fremst driftskostnadene som ble redusert som følge av koronapandemien. Utgifter til konferansereiser, drift av bygg og lignende gikk ned, mens lønnskostnadene i større grad var upåvirket.
– At reiseaktiviteten gikk ned er ikke nødvendigvis negativt, siden økt bruk av digitale verktøy innebærer mindre kostnader, både i kroner og med tanke på utslipp av klimagasser. Det er sannsynlig at pandemien også har medført varige effekter her, sier Erik Fjærli.
Tallene viser at også for FoU-utgiftene er det næringslivet som oppgir minst påvirkning av koronapandemien. To tredjedeler av foretakene rapporterte ingen påvirkning på FoU-kostnadene. Foretak innenfor tjenesteytende næringer ble noe mindre påvirket (om lag 70 prosent) enn industrien (om lag 60 prosent).
SSB presenterer flere detaljer om koronapandemiens påvirkning på FoU-aktiviteten, blant annet i Forskningsrådets Indikatorrapport (forskningsradet.no) og innenfor NIFUs forskningsrådsprosjekt om pandemiens virkninger på det norske forskningssystemet (forskningsradet.no).