I første del av perioden var det flest stipendiater innenfor petroleumsrettede virkemidler, mens det etter 2009 har vært virkemidler rettet mot energiområdet som har finansiert flest stipendiater.

Nærmere 50 prosent av stipendiatene som er med i analysen har utenlandsk statsborgerskap. De siste 5 årene har andelen utenlandske statsborgere økt til om lag to tredjedeler. De fleste stipendiatene med utenlandsk statsborgerskap har bakgrunn fra europeiske land.  Stipendiater med asiatisk bakgrunn utgjør også en stor gruppe. De senere årene har det vært en økende andel stipendiater fra Asia og tilsvarende nedgang for stipendiater fra Europa. Det er særlig innenfor petroleum vi ser dette skiftet i landbakgrunn.

Det er en klar overvekt av menn blant stipendiatene både innenfor energi (66 prosent) og petroleum (69 prosent). Andelen kvinner har økt litt de senere årene for energiområdet, mens den har gått svakt ned på petroleumsområdet.

83 prosent av stipendiatene som startet i perioden 2005–2016 har fullført doktorgraden ved utgangen av 2022. Menn har en noe høyere fullføringsgrad enn kvinner: 85 prosent mot 79 prosent. Fullføringsgraden er noe høyere blant stipendiater finansiert av virkemidler rettet mot energi (84 prosent) enn for virkemidler rettet mot petroleum (81 prosent). Stipendiatene som inngår i analysen, har en fullføringsgrad som ligger 5 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for fagområdene matematikk og naturvitenskap og teknologi.

Stipendiater med norsk statsborgerskap har en fullføringsgrad lik gjennomsnittet. Det samme gjelder for stipendiater med bakgrunn fra Asia og fra Europa utenom Norden, men andelen som fullfører er noe høyere blant stipendiater fra vestlige europeiske land enn for stipendiater fra østlige europeiske land.

To tredjedeler av doktorgradene innenfor energiområdet og halvparten av doktorgradene innenfor petroleumsområdet er avlagt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). 86 prosent av doktorgradene er fagklassifisert enten som teknologi eller matematikk og naturvitenskap, mens rundt 10 prosent er innenfor samfunnsvitenskap.

Til sammen var 80 prosent av de som har fullført doktorgraden sysselsatt i Norge i 2021. Halvparten av de sysselsatte hadde arbeidsforhold i akademia, det vil si enten i universitets- og høgskolesektoren eller i instituttsektoren. Den andre halvparten var sysselsatt i mange ulike næringer. Næringene som særlig utpeker seg som avtakere av doktorene er faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, bergverksdrift og utvinning og industri.

20 prosent av de som har fullført doktorgraden var ikke sysselsatt i Norge i 2021. Mange av disse har utvandret fra Norge, noe som kommer til uttrykk ved at 39 prosent av de utenlandske statsborgerne ikke var sysselsatt i Norge i 2021. Andelen utenlandske doktorer som ikke er i arbeid i Norge øker noen år etter at doktorgraden ble tatt. Blant de utenlandske statsborgerne som avla doktorgraden i perioden 2008–2017 var det 47 prosent som ikke var sysselsatt i Norge i 2021.