Statistikken er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og omfatter data for 16 enheter i universitets- og høgskolesektoren og fem forskningsinstitutter, for årene 2013, 2017 og 2021.
Nesten 2 900 forskere/faglige arbeidet med FoU innenfor biovitenskap i 2021
I 2021 utgjorde FoU-personale innenfor biovitenskap i alt 2 876 personer, 1 891 i universitets- og høgskolesektoren og 1 285 i instituttsektoren. Siden 2013 har antallet vokst med til sammen 14 prosent, hvorav 20 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 7,5 prosent i instituttsektoren. Mens veksten var størst i første del av perioden (2013 til 2017) i universitets- og høgskolesektoren, var veksten sterkest i siste del av perioden for instituttsektoren.
Stabil gjennomsnittsalder, men en liten vekst i andelen over 62 år
Blant FoU-personalet har aldersstrukturen vært ganske stabil fra 2013 til 2021 med kun en liten økning. I universitets og høgskolesektoren var gjennomsnittsalderen 42 år; for professorer 58 år, for førsteamanuenser 49 år, for forskere/postdoktorer 39 år og for doktorgradsstipendiater 31 år.
Andelen professorer som var 62 år og eldre steg imidlertid fra 31 prosent i 2013 til 40 prosent i 2021. I instituttsektoren var gjennomsnittsalderen 45,3 år i 2013 og 46,5 år i 2021, mens den samlede andelen av FoU-personell over 62 fordoblet seg fra 6 til 12 prosent fra 2013 til 2021.
Høy kvinneandel blant personalet i biovitenskap
Den samlede kjønnsbalansen har forbedret seg fra 2013 til 2021 blant enhetene i evalueringen: I universitets- og høgskolesektoren var 49 prosent av FoU-personellet kvinner i 2021 (44 prosent i 2013). På professornivå var det fortsatt en skjev kjønnsbalanse med kun 27 prosent kvinner. Til sammenligning var kvinneandelen blant professorene innenfor fagområdet matematikk/naturvitenskap bare på 21 prosent. For de evaluerte instituttene i instituttsektoren var kvinneandelen 40 prosent i 2021 (36 prosent i 2013).
Flere enn 1 av 3 har en utenlandsk doktorgrad i universitets- og høgskolesektoren
Blant FoU-personalet (utenom stipendiatene) for de evaluerte enhetene i universitets- og høgskolesektoren hadde 35 prosent utenlandsk doktorgrad. Blant professorene hadde 26 prosent utenlandsk doktorgrad, og for førsteamanuensis og forskere og postdoktorer henholdsvis 31 og 44 prosent. Til sammenligning var andelen utenlandske doktorgrader totalt i universitets- og høgskolesektoren 14 prosent og innenfor matematikk og naturvitenskap 26 prosent.