Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er viktig for å sikre framtidig bærekraftig økonomisk vekst, nasjonal sikkerhet og bevare god helse til befolkningen. Staten kan spille en viktig rolle ved å legge føringer for den teknologiske utviklingen med forskjellige reguleringer og støtteordninger. Årlig bevilges det store summer både til næringslivets FoU via ulike støtteordninger og til FoU i offentlig sektor.
Mer enn firedobling av statlige bevilgninger til helserelatert FoU på tjue år
Realveksten i den offentlige finansieringen av FoU har vært sterk de siste 20-årene med en dobling av statlige bevilgninger til FoU fra 2000 til 2021 (viser nye tall fra Forsknings- og næringspolitiske virkemidler statistikk). Dette gjelder særlig finansieringen av helserelatert forskning og utviklingsarbeid. Figur 1 viser økningen i statlige bevilgninger fra 2000 til 2021 etter ulike sosioøkonomiske formål basert på bevilgninger i faste 2017-priser (indeks 2000=1).
Fra figuren ser vi at statlige bevilgninger til for eksempel energi- og miljørelatert FoU ble nesten doblet fra 2000 til 2021, mens bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid knyttet til forsvar og industriproduksjon og -teknologi økte med bare ca. 23-24 prosent på 20 år. Det er en beskjeden vekst sammenlignet med helse, utdanning og allmennvitenskapelig utvikling (utenom grunnbevilgninger til UoH-sektor) som har hatt en tre til firedobling i samme periode.
Data for statlige bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid (FoU) er en dokumentanalyse av de årlige statsbudsjettene. Analysen er basert på budsjettdokumenter fra regjeringen. Med bakgrunn i den seneste FoU-undersøkelsen anslår SSB hvor stor del av bevilgningene på aktuelle budsjettkapitler og -poster i statsbudsjettet som vil gå til FoU-virksomhet. Grunnlaget suppleres med opplysninger fra departementer og andre kilder. Hovedformålet er å gi informasjon om statlig finansiert FoU på et tidlig tidspunkt. Det vil være større usikkerhet ved disse dataene enn for data fra FoU-undersøkelsen, som måler de faktiske ressursene til FoU etter at aktiviteten er utført. I tråd med internasjonale retningslinjer inngår bare kontantbevilgninger i statsbudsjettanalysen.
Endringer i tematisk prioritering i statlige bevilgninger til FoU
Figur 2 viser utviklingen i statlige bevilgninger for utvalgte sosioøkonomiske formål fra 2000 til 2021 i faste 2017-priser. Vi ser at i starten av 2000-årene var det en annen tematisk prioritering enn nylig. Forskning og utviklingsarbeid knyttet til industriproduksjon og- teknologi hadde da høyere bevilgninger enn helse, mens forsvarsforskning hadde noe høyere bevilgninger under 2000-årene enn under 2010-årene. Vi ser at statlige bevilgninger til miljørelatert FoU har hatt en stabil økende trend gjennom hele perioden, mens bevilgninger til helserelatert forskning økte trinnvis med betydelige løft i noen år. Statlige bevilgninger til energirelatert FoU økte frem til 2010, og har ligget ganske stabilt siden.
Mere til norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer for FoU i 2022
Figur 3 viser anslått endring i statlige bevilgninger til FoU fra 2021 til 2022. Kontingenten for norsk deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon har økt med hele 30 prosent i løpende priser sammenlignet med saldert budsjett 2021. Også transport, telekommunikasjon og annen infrastruktur og industriproduksjon og -teknologi ligger nå blant topp-3 når det gjelder økningsgrad i statlige bevilgninger til FoU fra 2021 til 2022.
Både helse, energi, forsvar og miljø får en økning rundt 4-5 prosent i løpende priser når det gjelder statlige bevilgninger til FoU i 2022.
