Under koronakrisen i 2020 var det satt inn kraftige offentlige tiltak i form av ulike «krisepakker». Noen av krisepakkene ble avviklet i 2021 og bevilgningene ble redusert, men nivået på bevilgningene til næringslivet er fortsatt høyere i 2021 enn før koronakrisen, viser nye tall fra statistikken Nærings- og forskningspolitiske virkemidler.
Lån og garantier er det største krisetiltaket under pandemien
Tabell 1 viser total støtte tildelt ut til næringslivet via både ordinære og ekstraordinære støtteordninger i 2020 og 2021 mot ordinære tildelinger i 2019.
Fra tabell 1 ser vi at støtte i form av lån og garantier var det mest omfattende støttetiltaket både i 2020 og i 2021 når det gjelder totalt støttebeløp og støttebeløp per mottaker, mens ekstraordinære kompensasjonsordningene fra Skatteetaten (overtatt av Brønnøysundregistrene fra januar 2021) og NAV var mest omfattende når det gjelder antall mottakere under pandemien.
Høyere konsentrasjon av kontantstøtte over tid i reiselivsbransjen
Det er andre næringer som har benyttet kompensasjonsordningen i forbindelse med koronakrisen, enn dem som vanligvis får støtte via næringspolitiske virkemidler (se en artikkel om næringsfordeling av støttemottakere etter virkemiddelaktør her). Figur 1 viser at de fleste unike mottakere av kompensasjonsordningen i 2020 befinner seg i gruppen detaljhandel, etterfulgt av næringsgruppene reiseliv, annen personrettet tjenesteyting (som inkluderer bl.a. frisører og annen skjønnhetspleie) og helse- og omsorgstjenester.
Samtidig er det store endringer i fordelingen av mottakere i 2021. Vi ser for eksempel at andelen av mottakere som tilhører detaljhandel, annen personrettet tjenesteyting og helse- og omsorgstjenester har gått betydelig ned etter samfunnet ble gjenåpnet i større grad i 2021. Andelen søkere fra reiselivsbransjen, bygg og anlegg og kultur og underholdning her derimot økt i 2021. Flere virksomheter i disse næringene søkte gjentatte ganger. Dette gjelder særlig reiselivsbransjen, noe som førte til veldig høy konsentrasjon av kontantstøtte i denne næringen i 2021 (se figur 2).
Betydelig økning av støtte via Forskningsrådet i 2021
Det ble også bevilget ekstraordinære midler gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Flere av disse midlene var rettet mot forskning og innovasjon. Her kan nevnes ekstraordinært innovasjonstilskudd og landsdekkende oppstartstilskudd fra Innovasjon Norge, tiltakspakkene rettet mot grønn omstilling og utvikling av miljøvennlige teknologier som formidles via Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva.
Tabell 1 viser at tilskuddene via Norges forskningsråd har økt mye fra 2020 til 2021 (både når det gjelder totalt beløp, antall mottakere og gjennomsnittsbeløp per mottaker). Også antall norske foretak som mottar tilskudd via Siva, Enova og SkatteFUNN har økt fra 2020 til 2021. Samtidig har totalt bevilget fradrag via SkatteFUNN vist en synkende tendens siden 2019. Mens støttebeløp og antall mottakere er nesten uendret for EUs forskningsprogram H2020, har tilskuddet via Innovasjon Norge og fylkeskommunene gått kraftig ned fra 2020 til 2021 (både når det gjelder totalt beløp og antall mottakere). Dette skyldes at Innovasjon Norge og fylkeskommunene formidlet store koronarelaterte krisepakker i 2020. Noen av disse tiltakene gjaldt fortsatt i 2021, men i mindre omfang. Gjennomsnittlig støttebeløp per foretak fra Innovasjon Norge har derimot økt mye i 2021.
Mer om historisk utvikling av næringsrettede virkemidler samt. fordelinger etter hovednæring og geografi, finn ut i Tableau-løsningen under.
