Samlebetegnelse på rettigheter knyttet til patent, design og varemerke. blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt Beskytter en konkret løsning på et teknisk problem. Det gis patent på oppfinnelser som utgjør en praktisk løsning på et problem. Løsningen må være av teknisk art og være reproduserbar. Det kan ikke gis patent på en idé uten at søkeren forklarer hvordan den kan gjennomføres i praksis. Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres, som f. eks. blodanalyse, datateknologi og glidelåser.. Det er likevel en rekke Et viktig forbehold er at patentering varierer mye mellom bransjer. I en del bransjer/næringer er patentering sjelden/ikke-eksisterende, men kan likevel ha betydelig innovasjonsaktivitet. Det fins også andre uformelle metoder for beskyttelse (hemmelighold; være først ute mv.) I tillegg kan patentering hindre andre aktører å bruke oppfinnelsen og dermed virke hemmende på innovasjonsaktivitet. knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.
Flere vil ta patent i Norge
Det var høyere søknadsinngang etter lavere patenteringsaktivitet i pandemiåret 2020. Patentstyret mottok til sammen 1 580 patentsøknader i 2021, det var 9 prosent flere enn året før. Av disse var 57 prosent levert inn av norske søkere. Det var flere personer og flere foretak som ønsket å beskytte sin oppfinnelse ved å søke om patent.
Utenlandske søkere sendte også inn flere patentsøknader. Fordelingen mellom norske- og utenlandske søkere har holdt seg på henholdsvis 60 og 40 prosent over flere år.
Et nærmere blikk til norske foretak viser at antall innsendte patentsøknader var 15 prosent høyere enn 2020. I snitt sendte hvert norsk foretak inn 1,7 søknader hver. Totalt var det 459 foretak som sendte inn 797 patentsøknader, se nye tall fra statistikken Patenter, design og varemerker.
Rekordmange varemerkesøknader i 2021
Et rekordantall varemerkesøknader ble innlevert til Patentstyret i 2021. Et 5 prosent hopp fra tidligere toppnotering i 2017. Bare ett år etter et vanskelig 2020, preget av nedturer forårsaket av Covid-19 pandemien, er det tegn på fornyede innovative krefter blant foretak og private søkere. I hvert fall når det gjelder patenter og varemerker.
Det var til sammen 18 142 varemerkesøknader som fant veien til Patentstyret. Om lag 22 prosent kom fra norske søkere. Resten kommer fra utenlandske aktører. Disse siste søker både direkte til Patentstyret eller gjennom validering av varemerke via Madridprotokollen og sto samlet for 78 prosent av alle varemerkesøknader rettet mot det norske markedet i 2021.
Norske søkere sendte 1 prosent flere varemerkesøknader direkte til Patentstyret i 2021, etter to år med nedgang. De aller fleste søknader sendtes fra norske foretak som sto bak 9 av 10 søknad om varemerkebeskyttelse.
Like mange designsøknader
Mottatte antall designsøknader var på omtrent samme nivå som 2020. Pågang fra både norske og utenlandske søkere har holdt seg relativt stabilt over flere år og var tilsynelatende lite påvirket av pandemien. En designsøknad kan inneholde flere design. Terskelen for å få godkjent designsøknadene er mye lavere enn for patent og varemerke. Patentstyret godkjenne rundt 90 prosent av alle designsøknadene. Derfor kan det være overraskende at det ikke er flere som sørger for å beskytte sine design. På en annen side kan det være at antall søknadene stemmer overens med den årlige produksjon av design som er nytt nok til at designbeskyttelse blir nødvendig.