Samlebetegnelse på rettigheter knyttet til patent, design og varemerke. blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt Beskytter en konkret løsning på et teknisk problem. Det gis patent på oppfinnelser som utgjør en praktisk løsning på et problem. Løsningen må være av teknisk art og være reproduserbar. Det kan ikke gis patent på en idé uten at søkeren forklarer hvordan den kan gjennomføres i praksis. Fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelser kan patenteres, som f. eks. blodanalyse, datateknologi og glidelåser.. Det er likevel en rekke Et viktig forbehold er at patentering varierer mye mellom bransjer. I en del bransjer/næringer er patentering sjelden/ikke-eksisterende, men kan likevel ha betydelig innovasjonsaktivitet. Det fins også andre uformelle metoder for beskyttelse (hemmelighold; være først ute mv.) I tillegg kan patentering hindre andre aktører å bruke oppfinnelsen og dermed virke hemmende på innovasjonsaktivitet. knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.
Lavere søknadsinngang fra norske søkere
Patentstyret mottok til sammen 1 444 patentsøknader i 2020, 6 prosent færre enn året før. Av disse var 61 prosent levert inn av norske søkere. Dette inkluderer både personer og foretak. Utenlandske søkere sendte også inn færre patentsøknader. Fordelingen mellom norske- og utenlandske søkere har holdt seg på henholdsvis 60 og 40 prosent over flere år.
Ser man kun på norske foretak, får man også lavere tall i 2020. I snitt sendte hvert norsk foretak inn 1,6 søknader hver. Totalt var det 425 foretak som sendte inn 693 patentsøknader, 8 prosent færre enn i 2019, se nye tall fra statistikken Patenter, design og varemerker.
En mulig koronaeffekt kan vises senere
Kriser kan by på mange utfordringer, men kan også være utgangspunktet for at nye ideer og nye løsninger settes i sving. Noe av dette kan kulminere i en immateriell rettighet som et patent, et varemerke eller kanskje et nytt beskyttet design.
I Patentstyrets tall ser vi foreløpig ingen tegn på en økning i forespørsler om immaterielle rettigheter. For patent og designbeskyttelse kan dette muligens forklares med at det å søke om beskyttelse i en nyskapingsprosess er en fase som ofte kommer mye senere. Når det gjelder patenter, vil det noen ganger ta flere år å komme dit. En slik effekt av Covid19 vil først kunne vises i årene som kommer.
Færre varemerkesøknader i 2020
Varemerkesøknader er den mest søkte immaterielle beskyttelsen i Norge, både blant norske- og utenlandske søkere. Prosessen er mye kortere enn patentering og i de fleste tilfeller mindre komplisert. Mens patenter forutsetter en ny og unik løsning er varemerker en beskyttelse som går ut på å ha enerett til å bruke et konsept. Derfor kan man forestille seg en høyere pågang av søknader om varemerkeregistrering i denne perioden enn ellers. Foretak med omstillingsbehov trenger kanskje et nytt navn, en ny webside eller liknende. Imidlertid har det ikke blitt observert økning i slik aktivitet.
Totalt mottok Patentstyret 16 559 varemerkesøknader i 2020, 4 prosent færre enn i 2019. Dette står i sterk kontrast til utviklingen i mange andre land i Europa. I enkelte land meldes det om 10-20 prosent økning i antall varemerkesøknader, ifølge Patentstyret.
Fra norske søkere var det en nedgang på 7 prosent i antall søknader levert direkte til Patentstyret. Til sammen ble det levert 3 862 varemerkesøknader fra denne gruppen. Etter sju år med stigende antall søknader, har disse falt med 19 prosent siden 2018.
Blant norske foretak var det lavere pågang av søknader om varemerkebeskyttelse. Totalt sendte norske foretak inn 8 prosent færre søknader om varemerke i 2020. Disse foretakene sto bak 87 prosent av søknadene om varemerke sendt inn av norske søkere til Patentstyret i 2020.