Et av argumentene for kommunereformen i 2020 var forbedring av tjenester til innbyggerne.
‒ 44 prosent av de sammenslåtte kommunene opplevde en forbedring i sine digitale tjenester i 2020, enten i antall tjenester eller i kvalitet, mens ca. 30 prosent blant de ikke sammenslåtte opplevde forbedring, sier SSB-forsker Marina Rybalka.
Flere påpeker at koronapandemien har ført til mye raskere digitalisering av samfunnet, også i kommuner og annen offentlig virksomhet, se for eksempel Rambøls «IT i praksis 2021» og vår egen statistikk om bruk av IKT i offentlig sektor.
Kommunereformen fra 1. januar i 2020 kan også ha påvirket digitaliseringsprosesser i kommunesektoren i perioden etter sammenslåingen, gitt at flere innbyggere kunne få tilgang til bedre og mer sentraliserte tjenester (særlig i små kommuner og kommuner som har slitt med manglende digital kompetanse).
Økning i innbyggernes tilgang til digitale tjenester
‒ Tall for 2021 viser at så mange som ca. 65 prosent av innbyggere i sammenslåtte kommuner hadde fått tilgang til bedre tjenester sammenlignet med 2019, mot 35 prosent i ikke sammenslåtte kommuner. Det vil si at det ble en betydelig forbedring i begge grupper fra 2019 til 2021, men hvor sammenslåtte kommuner hadde nådd større andel av sine inbyggere med bedre tjenester etter hvert, sier forskeren Rybalka.
Med digitale tjenester menes her tjenester som er integrert med kommunens systemer, og som enten henter informasjon fra disse systemene og viser det til eksterne brukere, eller at eksterne brukere kan sende inn data som automatisk går inn i kommunens systemer. Tjenester hvor brukerne fyller inn et skjema på nett og deretter sender det på vanlig post, eller e-post er ikke regnet som en digital tjeneste.
For å undersøke om det har vært ulik fremgang i digitaliseringen i sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner har vi brukt samme indikator for tilbud av digitale tjenester som i rapporten Digitalisering i kommunene: Overblikk over tilstanden i 2018.
Denne indikatoren reflekterer både hvor avanserte digitale tjenester er og hvor stor andel av kommunenes tjenester som tilbys digitalt (jf. Tabell 12037 i Statistikkbanken). Indikatorverdiene varierer fra 0 (ingen tjenester tilbys digitalt) til 4.
‒ Vi ser at andelen av innbyggerne som får tilgang til flere tjenester som tilbys digitalt og på mer avansert nivå, økte fra 2019 til 2021, sier Marina Rybalka.
Figur 1 viser utviklingen i andel innbyggere fordelt etter indikatorverdi for digitale tjenester i perioden 2019-2021. For å kontrollere for demografiske endringer er antall innbyggere fastsatt per 31.12.2019 (like før sammenslåingen).
‒ For å si noe om i hvilken grad denne utviklingen bare kan tilskrives koronapandemien, eller også kan ha blitt påvirket av kommunereformen, følger vi denne utviklingen separat for sammenslåtte kommuner og kommuner som ikke ble sammenslått, sier forskeren Rybalka.
Forbedring i sammenslåtte kommuner
Figur 2 viser fordelingen av disse to gruppene kommuner etter om deres digitale tjenester ble bedre, uendret eller dårligere fra 2019 til 2020. Dersom indikatorverdien økte ble tjenestene forbedret, mens dersom verdien gikk ned ble tjenestene forverret.
‒ Det var en en større andel av de sammenslåtte kommunene som fikk bedre digitale tjenester enn blant de kommunene som ikke var sammenslått (ca. 44 prosent mot ca. 30 prosent), sier Marina Rybalka.
Figur 2 viser også at nesten lik andel, ca. 20 prosent, blant sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner opplevde dårligere digitale tjenester i 2020 sammenlignet med 2019. Dette kan for eksempel skyldes endringer i bemanning, men begge grupper viste altså samme tendens.
Små kommuner opplevde forbedringer i større grad
Når det gjelder innbyggerne, ser bildet litt annerledes ut. Figur 3 viser at andelen av innbyggere i sammenslåtte kommuner som fikk tilgang til bedre tjenester er ca. 30 prosent, som er lavere enn tilsvarende andel på 44 prosent på kommuner i figur 2.
‒ Dette kan bety at små kommuner opplevde forbedring i sine digitale tjenester i større grad enn større kommuner, der et stort antall av innbyggerne faktisk opplevde en forverring, sier SSB-forskeren Rybalka.
Det var nemlig ca. 31 prosent av innbyggere i sammenslåtte kommuner som fikk tilgang til færre eller enklere digitale tjenester. Det er flere enn i de ikke sammenslåtte kommunene, hvor bare 9 prosent fikk tilgang til færre, eller enklere digitale tjenester.
‒ En mulig forklaring kan være at større kommuner som i utgangspunktet hadde bedre tjenester kanskje fikk mer ansvar for å gjennomføre sammenslåingen, som jo også var tids- og ressurskrevende og derfor kunne ha påvirket tjenestetilbudet negativt, fortsetter Marina Rybalka.
Allerede i 2021 hadde så mange som ca. 65 prosent av innbyggere i sammenslåtte kommuner fått tilgang til bedre tjenester sammenlignet med 2019, mot 35 prosent i ikke sammenslåtte kommuner.
