Reiseundersøkelsen gjennomføres fire ganger i året, en gang hvert kvartal. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge nordmenns reisevaner i Norge og utlandet. Foruten data om nordmenns reisevaner, samles det også inn data om grensehandel, kulturminner og kulturmiljøer, bruk av tobakk, vedfyring, influensavaksine og holdninger til innvandring. Noen temaer er med hvert kvartal, mens andre er med kun én eller to ganger per år.
Til hvert kvartal i 2023 ble det trukket et utvalg på 2 000 personer i alderen 16 til 79 år.
Det er noe variasjon i svarprosent mellom kvartalene, med 48,8 prosent som lavest i andre kvartal og 55,6 prosent som høyest i tredje kvartal. Ser man alle kvartaler under ett, ble svarprosenten totalt 52,4 prosent. De viktigste årsakene til frafall i Reiseundersøkelsen i 2023 er at vi ikke kommer i kontakt med personer i utvalget og at personer ikke ønsker å delta. Det er yngre personer, spesielt aldersgruppen 16–24 år, og personer med lav eller ingen utdanning som har lavest svarprosent.
I notatet undersøker vi om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, utdanning, landbakgrunn og landsdel. Vi finner noen avvik når det gjelder aldersfordeling. Personer i alderen 16–44 år er noe mindre representert og personer i alderen 45–79 år er noe mer representert i nettoutvalget enn andre aldersgrupper. De største avvikene finner vi når vi studerer utdanningsnivået og landbakgrunn. Personer med videregående- eller høyere utdanning er overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med personer med lavere utdanning. Det samme er tilfellet for personer med norsk landbakgrunn sammenlignet med personer med annen landbakgrunn.