Én av fire barnehagelærere med mastergrad er ansatt i barnehagen

I fjerde kvartal 2023 hadde knapt 4 prosent av de ansatte i barnehager, som tilhørte yrkesgruppene barnehagelærere og andre ansatte som arbeidet direkte med barn, i alderen 22 til 67 år, en mastergrad. Av disse hadde kun en tredjedel en barnehagelærerutdanning i tillegg til mastergraden.

Denne artikkelen er ment som et bidrag til å øke kunnskapen om barnehagelærerutdannedePersoner som har fullført en barnehagelærerutdanning eller tilsvarende. Dette henviser til personens utdanning og ikke yrkesgruppering.Lukk med masterutdanning og bruken av mastergradskompetanse innenfor barnehagesektoren mer generelt. Dette bidraget kan danne grunnlag for å vurdere og konkretisere ambisjonen om en økt andel barnehagelærere med mastergrad i barnehagene frem mot 2025 og 2030.

Hevingen av kompetansenivået blant barnehagepersonell har hatt en fremtredende plassering i barnehagepolitikken de siste årene. En målsetting om å øke andelen av barnehagelærere og styrere med mastergradsutdanning i barnehagesektoren fremheves i regjeringens handlingsplan «Kompetanse for fremtidens barnehage 2023-2025», et mål som også gjenspeiles i regjeringens nyeste strategi, «Barnehagen for en ny tid» (2023). Satsingen på å fremme videreutdanning og spesialisering er ansett som en nøkkelkomponent for å styrke kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagene.

Avgrensninger i populasjonsutvalg

I analysen fokuserer vi særlig på bosattePersoner som er registrert i Folkeregisteret med gyldig norsk fødselsnummer, og inkluderer både fastboende og midlertidige innflyttere som forventes å oppholde seg i landet sammenhengende i minst seks månederLukk per desember 2023 som har fullført en barnehagelærerutdanning og har oppnådd en mastergrad. I tillegg inngår også en oversikt over personale i barnehager som har mastergrad, men som ikke er utdannet som barnehagelærere, samt en oversikt over alle med masterutdanning uansett bachelorgrad.

Boksen nedenfor viser inndelingen som benyttes for barnehagelærerutdanning. NUS-koder viser til koder i Standard for utdanningsgruppering. En barnehagelærerutdanning gir kunnskap om barns utvikling og innføring i samspill mellom barn og voksne (utdanning.no).

Hvor mange barnehagelærerutdannede har mastergrad, og i hvilke fag?

Per 1. oktober 2023 var det 4 900 barnehagelærerutdannede i alderen 22-67 år som har fullført en mastergrad. Det utgjør 8 prosent av alle barnehagelærerutdannede i denne aldersgruppen.

Figur 1 gir en detaljert oversikt over antall barnehagelærerutdannede med masterutdanning, spesifisert etter type masterutdanning de har tatt.

Flertallet av barnehagelærerutdannede med masterutdanning har spesialisert seg innenfor pedagogiske områder, noe som underbygger fokuset på pedagogisk kompetanse i barnehagesektoren.

Den mest fremtredende masterutdanningskategorien er spesialpedagogikk, hvor 37 prosent har sin masterutdanning. Pedagogikk følger etter med 22 prosent, mens førskole/barnehagelærerutdanninger utgjør 15 prosent av alle barnehagelærerutdannede med mastergrad.

En betydelig andel av barnehagelærerutdannede har en mastergrad i økonomiske og administrative fag, noe som utgjør 9 prosent av alle med mastergrad.

Videre har 16 prosent av de med barnehagelærerutdannede og mastergrad en masterutdanning innenfor et annet fagområde. Dette kan indikere et ønske om å kvalifisere seg for jobb utenfor barnehagen, men det kan også innebære en interesse for å bygge på eksisterende kunnskap og oppnå en spesialisering som forbedrer deres kompetanse innen ett av de mange fagfeltene i rammeplanen for barnehagen.

De vanligste masterutdanningene blant barnehagelærerutdannede er vist i figur 2, og gir en oversikt over de ti mest foretrukne masterutdanningsprogrammene blant barnehagelærerutdannede i alderen 22 til 67 år.

92 prosent av barnehagelærerutdannede med masterutdanning er sysselsatte

En betydelig andel, 92 prosent, av barnehagelærerutdannede med masterutdanning var sysselsatteDefinert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver er også sysselsatte.Lukk i 4. kvartal 2023, hvorav 90 prosent var i lønnet arbeid og 2 prosent arbeidet som selvstendig næringsdrivende. For barnehagelærerutdannede uten masterutdanning var sysselsettingsraten på 85 prosent. Det er viktig å merke seg at kun 0,2 prosent av begge gruppene, med og uten mastergrad, var helt ledige. Dette lave tallet indikerer en generell sterk tilknytning til arbeidsmarkedet blant barnehagelærerutdannede.

Hvor jobber barnehagelærerutdannede med masterutdanning?

Selv om barnehagen er den mest populære næringen for sysselsatte barnehagelærerutdannede med masterutdanning, viser det seg at bare litt over en fjerdedel av de med barnehagelærerutdanning og master, 28 prosent, faktisk er ansatteAnsatte omfatter bosatte lønnstakere som har utført arbeid av minst én times varighet i referanseuken i 4. kvartal, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid.Lukk i barnehagen.

Figur 4 gir en oversikt over hvilke sektorer som tiltrekker seg flest barnehagelærerutdannede med masterutdanning.

Barnehagelærerutdannede med masterutdanning er ansatt i en rekke forskjellige sektorer. Av disse er 19 prosent ansatt i grunnskolen, og 14 prosent i skolesektoren utenfor grunnskolen. I tillegg jobber 19 prosent i næringer hvor barnehagelærerutdanning er relevant, mens 20 prosent er sysselsatt i ulike andre næringer.

Tallene indikerer at barnehagelærerutdannede med mastergrad søker bredere karrieremuligheter utover tradisjonelle barnehagestillinger. Flere faktorer kan bidra til at mange ikke arbeider i barnehagen etter å ha fullført et mastergradsprogram. Dette kan dreie seg om utilstrekkelig anerkjennelse og etterspørsel etter deres ferdigheter, samt en mangel på tilstrekkelig økonomisk belønning for deres kompetansenivå (Kasin, 2022). Det understreker en utfordring barnehagesektoren står overfor i å tiltrekke seg og utnytte kompetansen til barnehagelærerutdannede med masterutdanning som har barnehagen som foretrukket arbeidsfelt.

Selv uten direkte ansettelse i barnehagen åpner masterutdanningen imidlertid opp for karrieremuligheter i barnehagesektoren som indirekte kan gagne barnehagene. Dette omfatter posisjoner relatert til administrasjon, styring, lederskap, organisering, konsulentoppgaver, mentorskap, eller anvendelse av utdannelsen innenfor akademiske felt (Pettersvold, 2018).

Hva er de vanligste mastergradene for barnehagelærerutdannede som jobber i barnehage?

Den faglige sammensetningen av barnehagelærerutdannede med mastergrad i barnehager viser en variert faglig bakgrunn, med en hovedvekt av mastergrader med pedagogisk fokus.

Figur 5 viser at det klart største antallet barnehagelærerutdannede med mastergrad i barnehager kommer fra feltene spesialpedagogikk, førskole-/barnehagelærerutdanninger og pedagogikk, med betydelige andeler på henholdsvis 28 prosent, 25 prosent og 16 prosent. Denne dominansen av pedagogisk rettede mastergrader kan være et uttrykk for at de har tatt masterutdanningen med mål om å jobbe (videre) i barnehagesektoren etterpå, og at de derfor har spesialisert seg på kunnskap som støtter barns utvikling og læring.

Økonomiske og administrative fag inntar også en merkbar posisjon med 13 prosent, som peker mot en økende verdi av ledelse, administrasjon og organisatorisk kunnskap i styringen av barnehageinstitusjoner.

Denne brede kompetansebasen er videre supplert av bidrag fra humanistiske og estetiske fag (3 prosent), helse-, sosial- og idrettsfag (4 prosent), og samfunnsfag og juridiske fag (3 prosent), noe som vitner om en omfattende tverrfaglig tilnærming til barnehagepedagogikken.

Disse tallene antyder en diversitet i kompetanse blant barnehagelærerutdannede med mastergrad ansatt i barnehagesektoren, noe som kan peke mot en utvikling hvor barnehagesektoren verdsetter og inkluderer et bredt spekter av fagkunnskaper. 

Figur 6 gir en oversikt over de ti mest foretrukne masterutdanningsprogrammene blant barnehagelærerutdannede, i alderen 22 til 67 år, som jobber i barnehagen.

Avtagende barnehageansettelser over tid

For hvert år som har gått siden mastergraden ble fullført avtar andelen barnehagelærerutdannede med masterutdanning som jobber i barnehagen.

Denne tendensen blir tydelig gjennom en kontinuerlig reduksjon i prosentandelen av de som er ansatt i barnehagesektoren over tid etter fullført masterutdanning (se figur 7).

Nylig uteksaminerte mastergradsholdere har en klart høyere ansettelsesrate i barnehager; 22 prosent av barnehagelærere med masterutdanning som er ansatt i barnehage i fjerde kvartal 2023 fullførte masteren sin i 2022-2023. Dette er i kontrast til at bare 2 prosent av barnehagelærere med master ansatt i barnehage som avsluttet sin utdanning i perioden 2002-2004.

Dette mønsteret indikerer at jo lengre tid det har gått siden en barnehagelærer fullførte sin masterutdanning, jo mindre sannsynlig er det at de er å finne i en barnehage. Dette fenomenet er ikke unikt for de med mastergrad; en tredjedel av alle barnehagelærerutdannede forlater yrket innen ti år, noe som indikerer en betydelig barnehagelærerreserve (Foss, 2022).

Selv om en markant andel av alle barnehagelærerutdannede, både med og uten mastergrad, forlater barnehagen over tid, er denne tendensen særlig tydelig blant de med mastergrad. Dette understreker utfordringene sektoren møter i å opprettholde et høyt kvalifisert personale over tid. En mastergrad kan tilby bredere karrieremuligheter, og dette kan indikere at formelle karriereveier i barnehagen er begrensede for de med mastergrad, siden karriereutviklingen ofte leder dem bort fra direkte arbeid med barn i barnehagen.

I forlengelse av dette ser vi at en betydelig høyere andel av de yngre barnehagelærerne med masterutdanning er sysselsatt i barnehager sammenlignet med de eldre aldersgruppene.

Spesifikt viser figur 8, at 48 prosent av barnehagelærerne med en masterutdanning under 30 år er ansatt i barnehager. I takt med at alderenrefererer til de ansattes alder ved utgangen av 2023Lukk øker, faller andelen som jobber i barnehager til 35 prosent blant de i aldersgruppen 30-39 år, 27 prosent blant de i alderen 40-49 år, 20 prosent blant barnehagelærere i aldersgruppen 50-59 år. Det faller ytterligere til 12 prosent for de som er mellom 60 og 67 år.

Som nevnt indikerer denne trenden en høyere tilbøyelighet blant yngre barnehagelærerutdannede med masterutdanning til å velge arbeid i barnehagesektoren. Det lavere tallet blant de eldre barnehagelærerne med masterutdanning reflekterer en overgang til andre roller eller sektorer med økende alder.

Hver fjerde masterutdannede barnehagelærer i barnehagesektoren inntar lederposisjon

24 prosent av barnehagelærerutdannede med mastergrad som arbeider i barnehage er ledereomfatter ansatte med yrkeskode (STYRK-98, fire siffer):1210, 1227, 1228, 1319] Se faktaboks herunder.Lukk. Dette kan tilsi at masterutdanning gir viktige kompetanser som åpner for en rekke muligheter for ledelsesroller innenfor barnehagesektoren.

Figur 9 gir en oversikt over yrkesgruppefordelingen blant barnehagelærerutdannede med masterutdanning som arbeider i barnehager. Den største kategorien, Undervisningsyrker (barnehagelærere), omfatter 891 barnehagelærerutdannede, som utgjør hele 72 prosent av det totale antallet. Dette indikerer at flertallet av masterutdannede barnehagelærerutdannede ansatt i barnehager fortsatt er engasjert direkte i barnehagelærerroller.

Det er også en liten andel som jobber med annet arbeid rettet mot barna, på 3 prosent, og en mindre gruppe på 2 prosent i andre yrkesgrupper.

Mer om masterutdannet personale i barnehager som ikke er barnehagelærerutdannede

I 2023 utgjorde masterutdannede ansatte i barnehager, som ikke er utdannet som barnehagelærere, 2 359 personer. Dette utgjør litt under 3 prosent av alle ansatte i barnehager, som tilhører yrkesgruppene barnehagelærere og andre ansatte som arbeidet direkte med barn, i aldersgruppen 22 til 67 år.

Størsteparten av disse er ansatt i stillinger som involverer arbeid direkte med barna. Interessant nok innehar kun en mindre andel av de med master som ikke er utdannet barnehagelærere, spesifikt 2 prosent, lederstillinger innenfor barnehagesektoren. Dette antyder en mulig sammenheng med mangelen på pedagogisk utdanningsbakgrunn, som ifølge barnehageloven - § 25 Pedagogisk bemanning er påkrevd for å påta seg det pedagogiske ansvaret som pedagogiske leder.

Masterutdannede ansatte i barnehagen utgjør 4 prosent

Figur 12 gir en oversikt over masterutdannet ansatte i barnehagen, fordelt etter ulike yrkesgrupper, som andel av alle barnehagens ansatte i alderen 22 til 67 år.

I fjerde kvartal 2023 hadde 1 prosent av de ansatte i barnehager, som tilhørte yrkesgruppene barnehagelærere og andre ansatte som arbeidet direkte med barn, i alderen 22 til 67 år, en mastergrad i tillegg til deres barnehagelærerutdanning. For ansatte med en mastergrad (uavhengig av om de har barnehagelærerutdanning eller ikke) utgjorde denne andelen 4 prosent av alle barnehageansatte som jobbet direkte med barn.  

Offentlig versus private barnehager

Blant barnehagelærerutdannede med masterutdanning er 58 prosent ansatt i offentlige barnehager, mot 42 prosent i private barnehager, noe som tyder på en større ansettelsesrate i offentlige barnehage blant de masterutdannede som har barnehagelærerutdanning.

I kontrast finner vi en mer lik fordeling blant masterutdannede som ikke er utdannet som barnehagelærere, med 52 prosent som jobber i private og 48 prosent i offentlige barnehager. Dette kan blant annet henge sammen med at private barnehager i litt større grad enn offentlige barnehager benytter ansatte uten direkte relevant utdanning (Steffensen et al., 2023).

Når alle ansatte med masterutdanning betraktes samlet, er fordelingen nesten lik, med en svak overvekt på 51 prosent i offentlige barnehager. Dette må ses i lyset av omtrent halvparten av barnehagene i Norge er private, mens den andre halvdelen er offentlige (Barnehagestatistikken).

Vi ser altså at fordelingen av masterutdannede generelt er lik mellom de to sektorene, men at offentlige barnehager har ansatt en overvekt av barnehagelærere med mastergrad.

Litteraturliste

Barnehageloven (2005). Lov om barnehager (barnehageloven). (LOV-2005-06-17-64). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager (2017). Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager. (OFR-2017-06-22-1049). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-22-1049

Foss, E. (2022). 2 av 3 barnehagelærere jobber i barnehage etter 10 år. Statistisk Sentralbyrå. Tilgjengelig her: https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/artikler/2-av-3-barnehagelaerere-jobber-i-barnehage-etter-10-ar

Gulbrandsen, L. (2009). Barnehagepersonalets utdanning og kompetanse. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa111/7_barnehage.pdf

Kasin, O. & Gulbrandsen, L. (2022). Barnehagelærere med masterutdanning – omfang, rekruttering og tilrettelegging i barnehagen. Oslo Met: Institutt for Barnehagelærerutdanning. Tilgjengelig her: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3028033/Barnehagel%c3%a6rere%20med%20masterutdanning-rapport.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Kunnskapsdepartementet (2023). Barnehagen for en ny tid. Revidert nasjonal barnehagestrategi mot 2030. Tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/contentassets/5bf0d0ed9f7442cdbe630c749abb8959/no/pdfs/barnehagen-for-en-ny-tid.pdf

Kunnskapsdepartementet (2022). Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2023-2025. Tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/contentassets/60cb8cea7014464a9cbd22bbb2e3664e/no/pdfs/kompetansestrategi-barnehage.pdf

Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/

Pettersvold, M. & Østrem, S. (2018). Barnehagelærere med masterutdanning – potensial for å styrke profesjonen og ivareta barnehagens samfunnsmandat? Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk Vol. 4 (2018). Tilgjengelig her: https://utdanningsforskning.no/artikler/2018/barnehagelarere-med-masterutdanning--potensial-for-a-styrke-profesjonen-og-ivareta-barnehagens-samfunnsmandat/

Statistisk sentralbyrå. (2022). Offisiell statistikk over ansatte i barnehage og skole. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/ansatte-i-barnehage-og-skole

Statistisk sentralbyrå. (2022). Standard for næringsgruppering (SN). https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/6

Statistisk sentralbyrå. (2022). Standard for utdanningsgruppering (NUS). https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36

Statistisk sentralbyrå. (2022). Barnehager. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/statistikk/barnehager

Steffensen, K. og Bjørkli, E. (2023). Kompetanse blant ansatte i barnehage. Kartlegging av ansatte i arbeid rettet mot barna som ikke er utdannet barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere. 4. kvartal 2020. Statistisk Sentralbyrå (Rapporter 2023/1). Tilgjengelig her: https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/artikler/kompetanse-blant-ansatte-i-barnehage/_/attachment/inline/9fb3ca1a-21c2-4a25-9c21-4b399f259d3d:be7b28026f51b8c58ebf5fda2261da1708276bee/RAPP2023-01.pdf