Kartleggingen tar sikte på å belyse i hvilken grad desentralisert høyere utdanning fører til at kandidatene fullfører sin utdanning på oppvekststedet eller i nærområder. I tillegg søkes svar på spørsmålet om utdannede personer bosetter seg på, og dermed tilfører høy kompetanse til oppvekststedet etter endt utdanning. Avstand til høyere utdanningsinstitusjoner synes å være viktig i valg av type utdanning og studiested. Avstand til høyere utdanningsinstitusjoner kan også påvirke kandidatenes valg av bosted etter endt utdanning.
Kartleggingene i denne rapporten tar utgangspunkt i uteksaminerte kandidater som fullførte en av følgende velferdsutdanninger i studieåret 2014/2015: Barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning.
Desentralisert høyere utdanning synes å bidra til at en betydelig andel av velferdskandidatene innenfor barnehagelærer-, lærer-, sykepleier- og sosialarbeiderutdanning fullførte sin utdanning i nærområdet. Dette kan også ha hatt betydning for at de fleste kandidatene innenfor nevnte utdanninger var bosatt i det samme fylket de vokste opp i. Blant disse var det størst andel, tre av fire, barnehagelærer-kandidater bosatt i oppvekstfylket etter endt utdanning.
Sammenlignet med kandidater innenfor de andre velferdsutdanningene, var en lavere andel kandidater innenfor medisin- og psykologiutdanning bosatt i oppvekstfylket. Hvor stor andel velferdskandidater som blir værende på studiestedet ser ut å henge sammen med studiestedets nærhet til oppvekststedet, type utdanning og individuelle kjennetegn.
En betydelig større andel velferdskandidater enn de andre kandidatene fullførte sin utdanning i eget fylke og egen landsdel, noe som kan henge sammen med at velferdsutdanninger er en viktig del av utdanningstilbudet ved mange høgskoler. I tillegg var en betydelig større andel velferdskandidater enn de andre kandidatene bosatt i eget fylke og egen landsdel både to og fem år etter endt utdanning.
Flertallet av velferdskandidatene som ikke var bosatt på oppvekststedet etter endt utdanning, fullførte sin utdanning og var bosatt i mer folkerike og sentrale (nær)områder, først og fremst i universitetsbyene. Viktige grunner til dette synes å være det at universitetsbyene og andre sentrale steder tilbyr varierte typer utdanninger, har større studentkapasitet og bedre jobbmuligheter etter endt utdanning. Dermed får fylker med universitetsby ofte en netto tilførsel av kompetanse.
Et trekk ved velferdskandidatenes bevegelsesmønster med hensyn til studiested og bosetting etter endt utdanning var at de gjerne flyttet til et nabofylke med universitetsby. De fleste velferdskandidater fra for eksempel Hedmark, Nord-Trøndelag og Finnmark som fullførte sin utdanning i et annet fylke, fullførte sin utdanning og var bosatt i henholdsvis Oslo, Sør-Trøndelag og Troms.
En større andel blant kvinner enn menn fullførte sin velferdsutdanning i oppvekstfylket. Vi finner også at en større andel i aldersgruppen 31 år eller eldre enn de i aldersgruppen 30 år eller yngre fullførte sin utdanning og var bosatt i oppvekstfylket etter endt utdanning.
Det var også slik at en større andel velferdskandidater med foreldre uten fullført høyere utdanning var bosatt på oppvekststedet etter endt utdanning. Dette kan ses i sammenheng med type utdanning. En større andel innenfor utdanninger med høyt antall velferdskandidater, f.eks. barnehagelærerutdanning, hadde foreldre uten fullført høyere utdanning. De fleste av disse kandidatene var bosatt på oppvekststedet etter endt utdanning.