Norge er på Europa-toppen i andelen studenter som har barn. Tilrettelegging og permisjon fra studiene i forbindelse med graviditet og fødsel, foreldrestipend og barnestipend fra Lånekassen, studentbarnehager og studentfamilieboliger er noen av tiltakene som er rettet mot studenter med barn. Myndighetene forsøker samtidig å legge til rette for at det skal bli enda lettere å få barn samtidig som man er student (regjeringen.no, 2022).
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som kjennetegner studentene med barn og hvordan de gjennomfører studiene sammenlignet med studenter uten barn. Vi ser også nærmere på studentene som får barn i løpet av studiene, og hvordan deres studier forløper seg sammenlignet med studenter som allerede var foreldre da de startet på studiene. Klikk her for å gå til en oppsummering av funnene.
Ved å kombinere data om studenter i universiteter og høgskoler med slekts- og generasjonsdata fra Det sentrale folkeregisteret får vi tall på hvor mange av studentene som er registrert med barn under 16 år. Barn omfatter her biologiske barn samt adopterte, se faktaboks.
Analysen følger studenter som er nye på bachelorutdanning, toårig masterutdanning eller femårig masterutdanning. Vi ser på startkullet i 2016 og følger studentene frem til studieslutt maksimalt to år etter Normert tid refererer til forventet varighet på en utdanning. For eksempel er normert tid for en bachelorutdanning tre år (180 studiepoeng).. Det vil si at vi følger bachelorstudentene frem til 2021, de femårige masterstudentene frem til 2023 og de toårige masterstudentene frem til 2020. Samtlige studenter i populasjonen var nye på en slik utdanning i 2016. Vi tar ikke hensyn til om de har studert noe annet tidligere. Studenter som tar kortere utdanning, for eksempel enkeltemner og årsstudium, er ikke inkludert i denne analysen.
I denne analysen omfatter barn egne biologiske barn samt adopterte inntil det året de fyller 16 år. Undersøkelsen inkluderer ikke studenter som er foreldre til personer eldre enn 16 år da hensikten er å se nærmere på studenter som har eller får et omsorgsansvar for hjemmeboende barn under studietiden. Statistikken som blir presentert i denne artikkelen inkluderer også de foreldrene som er registrerte som foreldre, men som ikke har et aktivt omsorgsansvar ovenfor eget barn. Det ekskluderer samtidig de som ikke er registrert som foreldre, men som likefullt har et omsorgsansvar for et eller flere barn, slik som for eksempel en partners barn. Vi teller antall barn ved to referansepunkter:
- Studiestart: Ved studiestart i 2016
- Studieslutt: Ved den enkelte students studieslutt. For studenter som forlot utdanningen, teller vi antall barn i måneden de forlot utdanningen.
Artikkelen inkluderer alle studenter som var nye på en bachelor- eller masterutdanning i 2016. Dette utgjorde totalt 55 306 personer. 36 343 av disse begynte i en bachelorutdanning, 5 687 på femårig master og 13 276 på toårig master. Studentene startet i utdanningen i 2016, og hadde ikke tidligere vært registrert som student på denne spesifikke utdanningstypen tidligere (bachelor, toårig master eller femårig master). Vi følger studentene i en periode som omfatter normert tid pluss 2 år for å se om de fullførte på normert tid, fullførte på normert tid pluss 2 år eller om de ikke ble ferdig innen denne tidsperioden. Sistnevnte innebærer at de sluttet på studiene, skiftet studieretning, eller fortsatt studerer. Begrepsbruken rundt masterutdanningene innebærer en forenkling for bedre lesbarhet. Med ‘toårig masterutdanning’ mener vi masterutdanninger med omfang på mellom 90 og 120 studiepoeng og som krever at man har fullført bachelorutdanning. Med ‘femårige masterutdanninger’ mener vi på masterløp med et omfang på 300-330 studiepoeng, det vil si en varighet inntil 5.5 år. Populasjonsavgrensningen utelukker en del eldre studenter fra analysen, som fører til at andel studenter med barn er noe lavere enn det som er funnet i ulike spørreundersøkelser blant studenter. Det er flere grunner til dette, særlig det at vi kun ser til nye studenter på gradsutdanningene, ekskluderer kortere emner og kun teller biologiske/adopterte barn og ikke de med ansvar for barn.
En av ti har barn ved oppstart av bachelorstudier
Det var klart størst andel som hadde barn ved studiestart blant studentene som begynte på toårig mastergrad, med 23 prosent. Av totalt 13 276 studenter på toårig master, hadde 3 011 av dem barn ved studiestart. Studentene på toårig master er den eldste studentgruppen, med en Når vi fordeler alle studentene fra yngst til eldst, er medianen verdien akkurat på midten. Halvparten av studentene er eldre enn medianen, og den andre halvparten er yngre. Medianen påvirkes ikke av ekstremverdier slik som gjennomsnitt kan bli, for eksempel om noen studenter er svært gamle. alder på 26 år. Opptak til toårige masterutdanninger krever at man har fullført minst en bachelor fra før, som derfor fører til at studentene er eldre enn studenter på andre gradsutdanninger.
Blant studentene som startet på en bachelorutdanning i 2016 hadde 9 prosent minst ett barn under 16 år ved studiestart. Dette utgjør 3 247 av de totalt 36 343 bachelorstudentene. Median alder blant studentene på treårig bachelor var 21 år.
Det er klart minst andel med barn blant studentene på femårig master, med 3 prosent som hadde barn ved studiestart. 165 av 5 687 studenter på femårig master hadde barn ved studiestart. Disse studentene utgjør den yngste studentgruppen, med en median alder på 20 år. Dette er et lengre utdanningsløp, som muligens kan være økonomisk avskrekkende for studenter med barn.
Studenter som har barn ved oppstart i utdanningen utgjør et klart mindretall av studentene, og mens studentene med barn typisk er i trettiårene er studentene uten barn som oftest i tyveårene. Median alder blant studenter med barn i toårige masterutdanninger er 38 år, mot 25 år blant de som ikke har barn. I treårig bachelor er median alder 33 år blant de med barn og 20 år blant de som ikke har barn. Studentene på femårig master uten barn har også en median alder på 20 år, mens de med barn er 34 år gamle.
Barn i løpet av studietiden
Ser vi på hele perioden studentene var aktive ved den aktuelle utdanningen finner vi at en liten andel av studentene får barn i løpet av perioden. Det store bildet forteller likevel at flertallet av studentene verken har barn før studiene eller får barn under utdanningen (86 prosent). Flertallet av studentene vi følger har altså ikke barn under det aktuelle utdanningsløpet. Dette er spesielt tydelig på femårig master, hvor 95 prosent av studentene ikke har barn ved studieslutt.
Blant studentene som begynte på en bachelorgrad i 2016 fikk 2 prosent sitt første barn mens de studerte. Det samme gjelder for studentene på femårig master. Det er altså svært få som velger å få sitt første barn i løpet av normert studietid på treårig bachelor og femårig master. Median alder i denne studentgruppen er på 20 og 21 år, noe som kan være en forklaring på at så få velger å få barn i perioden.
Det er en noe større andel som får sitt første barn blant studentene på toårig master (4 prosent), men dette er likevel ikke en stor andel av studentene. Studentene som hadde barn fra før og som fikk flere i løpet av normert studietid utgjør også en svært liten gruppe, uansett utdanningstype.
Den vanligste studenttypen med barn er de som hadde barn ved oppstart av studiene, og som ikke fikk flere barn i løpet av normert studietid. Dette gjelder 20 prosent av studentene på toårig master, 8 prosent på treårig bachelor og 2 prosent på femårig master.
I rene tall fikk 1 416 av studentene sitt første barn i løpet av studiene. 5 642 hadde barn før studiestart og fikk ikke flere, mens 781 studenter hadde barn fra før og fikk flere i studietiden. Det store flertallet, 47 467 studenter, hadde ikke barn verken før eller under studietiden.
Alder på yngste barn ved studiestart
Alderen på ens yngste barn ved studiestart kan indikere hvilken fase de ulike studentforeldrene er i. Blant studentene på bachelorutdanning og femårig masterutdanning som hadde barn ved studiestart var det vanligst å ha små barn. Halvparten av de som hadde barn ved oppstart på disse utdanningene hadde barn i aldersgruppen 0-3 år. Dette har nok også nær sammenheng med at disse studentene er yngre enn de på toårig master.
Blant de toårige masterstudentene som hadde barn når de begynte å studere hadde en av fire eldre barn (10 år og eldre).
Studenter på femårig master får barn sent i utdanningsløpet
To av tre blant studentene som fikk sitt første barn i studietiden ble foreldre i løpet av de to første studieårene. Studenter på femårig master skiller seg ut ved at mange venter til slutten av utdanningsløpet med å få barn (35 prosent).
85 prosent av bachelorstudentene som fikk sitt første barn i studietiden fikk barnet i løpet av normert tid (tre år). 83 prosent på toårig master fikk sitt første barn i løpet av normert tid (to år). Studentene på toårig master og treårig bachelor som fikk barn etter henholdsvis to og tre år i utdanningen er på det tidspunktet forsinket i utdanningen.
Yngre studenter går gjennom utdanningsløpet uten barn
Blant studentene som var 25 år og yngre ved studiestart var det svært få som hadde barn fra før (1 prosent) eller som fikk barn i løpet av normert studietid (2 prosent). 97 prosent gikk altså gjennom utdanningsløpet uten barn.
Blant studentene som var 26 år og eldre ved studiestart er bildet svært annerledes. Fire av ti bachelorstudenter i denne aldersgruppen hadde barn ved studiestart, men fikk ikke flere i perioden. Det samme gjelder 36 prosent av studentene på toårig master, og 19 prosent blant studentene på femårig master. På bachelor og femårig master finner vi at henholdsvis 5 og 7 prosent av studentene som var 26 år og eldre ved studiestart fikk sitt første barn i løpet av studietiden.
Denne figuren kan gi inntrykk av at det er flest studenter med barn på bachelorutdanningene, men figuren tar ikke hensyn til aldersfordelingen på de ulike utdanningene. På treårig bachelor var det store flertallet 25 år og yngre (83 prosent). Omvendt var bare 44 prosent av studentene på toårig master 25 år og yngre ved studiestart. Det er derfor langt flere som er 26 år og eldre på toårig master enn de andre utdanningene, og som oftere har barn.
Flere kvinnelige studenter med barn
Det var flere kvinner som studerte samtidig som de var registrert som forelder sammenlignet med menn. 10 prosent av mannlige studenter og 17 prosent av kvinnelige studenter som begynte å studere i 2016 hadde enten barn før studiestart, fikk barn i løpet av studiene eller begge deler. Denne skjevheten mellom kjønnene gjør seg gjeldende spesielt på treårig bachelorutdanning og toårig master.
Disse tallene samstemmer med Eurostudent-undersøkelsen som finner at de fleste studentene med barn både i Norge og i resten av Europa er kvinner. Det er både flere kvinnelige studenter som har barn og som bor med barn sammenlignet med mannlige studenter, i tillegg til at det er flere kvinner enn menn som studerer i Norge.
Flere med barn blant innvandrerne som studerer
Innvandrerne som begynte å studere i 2016 hadde oftere barn fra før enn øvrige studenter. 16 prosent hadde barn ved studiestart og fikk ikke flere i perioden, og over 3 prosent hadde barn ved studiestart og fikk flere barn før studieslutt. Innvandrere får også i noe større grad sitt første barn i løpet av studiene (4 prosent) sammenlignet med andre studenter.
Innvandrerne som var nye på en utdanning i 2016 hadde en median alder på 25 år. Median alder på studentene fra øvrig befolkning var på 22 år, mens norskfødte med innvandrerforeldre er klart yngre, med en median på 20 år. Dette er en del av forklaringen på hvorfor en større andel har barn blant innvandrerne. Det er også større andel av innvandrerne som tar toårig master (31 prosent) mot 24 prosent i øvrig befolkning og 14 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Norskfødte med innvandrerforeldre har i minst grad barn før og under studiene, hvor 96 prosent ikke er registrert med barn i perioden. Dette er en yngre gruppe sammenlignet med både innvandrere og øvrig befolkning, noe som kan forklare hvorfor en lavere andel har barn før og under studietiden.
Fagfelt blant studentene med barn
Det er noen forskjeller i valg av fagfelt mellom studenter med og uten barn. Figur 8 viser andelen av studentene som tok utdanning i de ulike fagfeltene samlet sett.
28 prosent av studentene med barn, det vil si de som enten hadde barn før studiene, fikk barn i løpet av studietiden eller begge deler, tok utdanning innen helse-, sosial- og idrettsfag. Blant studentene uten barn gjaldt dette to av ti. En større andel blant studentene med barn tok lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk (19 prosent) sammenlignet med studentene uten barn (10 prosent).
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er klart mer utbredt blant studentene uten barn, det samme gjelder fagfeltet økonomiske og administrative fag.
Her bør man merke seg at det er kjønnsforskjeller i høyere utdanning og innenfor de ulike studieretningene i høyere utdanning, samtidig som vi blant kvinner finner den høyeste andelen studenter med barn. Det er for eksempel langt flere kvinner enn menn som studerer innenfor helse-, sosial- og idrettsfag og innenfor lærer- og pedagogikkutdanning. Det er også langt flere menn enn kvinner som studerer naturvitenskapelig fag, håndverksfag og tekniske fag. Noe av forklaringen på forskjellene i fagvalg mellom studenter med og uten barn kan delvis forklares med at det er flere kvinnelige studenter som har barn enn mannlige studenter.
Hvor mange jobbet ved siden av studiene?
87 prosent av studentene som var nye på en gradsutdanning i 2016 var registrert som lønnstaker i minst ett semester de første to studieårene (4 semester).
Gruppen som i minst grad jobbet i perioden var studentene som hadde barn ved studiestart. 18 prosent av studentene som hadde barn før studiestart og som fikk flere i løpet av studiene jobbet ikke i perioden, og det samme gjaldt 16 prosent blant dem som hadde barn før studiene og som ikke fikk flere.
Likevel er det størst andel som har jobbet heltid alle de fire første semestrene blant studentene med barn før studiestart. Dette er en eldre studentgruppe, og flere står i heltidsstillinger og studerer ved siden av. Kun 7 prosent av studentene uten barn jobbet heltid alle fire semestrene. I denne gruppen jobbet 24 prosent deltid ett til tre semester, og 19 prosent heltid i ett til tre semester.
Det er også interessant å se om andelen som er i jobb endrer seg før og etter barn blant studentene som fikk sitt første barn i studietiden. Vi ser da på de som fikk sitt første barn i studieåret 2016/2017 og 2017/2018, som utgjør 887 av de 1 416 som fikk sitt første barn i studietiden.
75 prosent var i lønnet arbeid i minst en måned de påfølgende 12 månedene etter de fikk barn (ett kalenderår). Disse tallene er derimot svært ulike mellom menn og kvinner som får barn i studietiden.
Blant menn var det også en høyere andel som jobbet heltid etter å ha blitt forelder, med 89 prosent som var i lønnet arbeid i minst en måned i året etter fødsel. Det samme gjaldt 62 prosent av de kvinnelige studentene. Det er trolig at en stor andel av kvinnelige studenter som får sitt første barn tar permisjon, og tallene tilsier at noen avventer mer enn ett år med å ta lønnet arbeid ved siden av studiene etter å ha fått barn.
Deltid | Heltid | Ikke lønnet arbeid | |
---|---|---|---|
Arbeid i kalenderåret etter fødsel | |||
Menn | 34,3 | 54,8 | 11,0 |
Kvinner | 33,1 | 29,2 | 37,7 |
Går barn utover gjennomføringen?
Gjennomføringstallene viser at studenter som fikk barn i løpet av studietiden bruker lenger tid på å fullføre enn øvrige studenter. Dette er å forvente, da også Lånekassen tilrettelegger for at studenter skal kunne ta permisjon ved fødsel ved å tilby foreldrestipend (lanekassen.no).
To av ti blant studentene som fikk barn i studietiden fullførte utdanningen på normert tid. Samtidig er det en større andel som fullførte på normert tid pluss to år. Samlet sett fullførte seks av ti studiene innen normert tid pluss to år blant dem som fikk barn i studietiden. Dette gjelder både dem som hadde barn fra før og fikk flere i studietiden og de som fikk sitt første barn i studietiden. Det å ha barn fra før ser altså ikke ut til å gjøre det mer eller mindre vanskelig å gjennomføre dersom man får barn i studietiden.
Halvparten av studentene uten barn fullførte på normert tid (53 prosent), og det samme gjelder en av tre blant de som hadde barn før studiene, men som ikke fikk flere barn innen studieslutt.
Den største forskjellen ligger altså i at studentene som får barn bruker lengre tid på å fullføre, uavhengig av om de hadde barn ved studiestart eller ikke. Andelen som ikke fullfører er høyere blant studentene som fikk barn i studietiden sammenlignet med studentene uten barn, med 6-8 prosentpoeng.
Gruppen som i minst grad fullfører utdanningen er de som hadde barn før studiene, men som ikke fikk flere barn innen studieslutt. I denne gruppa var det 46 prosent som enten avbrøt studiene, fortsatt studerer eller fullførte en annen utdanning. Dette er i stor grad eldre studenter, som i mange tilfeller har tatt utdanning ved siden av jobb. Levekårsundersøkelsen blant studenter fant at mer enn 81 prosent hadde jobb ved siden av studiene blant de som var 30 år og eldre, og tre av fire anså seg selv som hovedsakelig yrkesaktive heller enn student (SSB, 2021).
Menn som får barn fullfører oftere på normert tid enn kvinner
Fra før vet vi at kvinner i større grad enn menn gjennomfører utdanningen de starter på. Samtidig har vi påpekt at flere kvinnelige studenter har barn sammenlignet med mannlige studenter. Hvordan går det med studentene som er foreldre når vi skiller mellom kjønnene?
Kvinner som ikke har barn har klart høyest gjennomføringsgrad, med 56 prosent som fullfører på normert tid. Blant menn uten barn er samme andel 49 prosent.
I underkant av 14 prosent av kvinnene som fikk barn før studieslutt, uavhengig av om de hadde barn fra før, fullførte utdanningen på normert tid. Blant menn er andelen som fullfører på normert tid høyere, med 39 prosent blant dem som fikk sitt første barn innen studieslutt og 31 prosent blant dem som hadde barn ved studiestart og fikk flere innen studieslutt. Dette kan ha sin forklaring i at kvinnene oftere tar permisjon fra studiene i ett semester eller mer mens de mottar foreldrestipend. Tall for studieåret 2017-2018 viser for eksempel at 3 536 kvinner og 321 menn mottok foreldrestipend (lanekassen.no), en fordeling som ikke speiler kjønnsfordelingen i høyere utdanning ellers.
Kvinner med barn bruker lenger tid, uansett alder
Kvinner som var 25 år og yngre ved studiestart og som fikk barn i studietiden bruker lengre tid på å fullføre enn menn i samme gruppe. Andelen som ikke fullfører utdanningen er omtrent lik mellom kjønnene, med en av tre. Men der 40 prosent av unge menn som fikk barn i studietiden fullfører på normert tid, gjelder dette 14 prosent av de unge kvinnene.
Blant studentene som var 26 år og eldre ved studiestart og som fikk barn i løpet av studietiden er det også en klart større andel blant mennene som fullfører på normert tid. I denne aldersgruppen er det også høyere forekomst av at man avbryter studiene, spesielt blant kvinnene. Det å få barn vil naturlig nok kunne kreve lengre permisjonstid for kvinnelige studenter enn mannlige, noe som reflekteres tydelig i disse tallene.
Andelen som ikke har fullført utdanningen er klart høyere blant de eldre studentene. Andelen som ikke fullfører er omtrent lik blant foreldre som er 25 år og yngre, men i den eldre aldersgruppen er det en større andel kvinner som faller fra. De yngre kvinnene med barn fullfører oftere på normert tid pluss to år, mens de eldre kvinnene i større grad forlater utdanningen.
Har antall barn noe å si for gjennomføringen?
Omsorgsansvaret for ett eller flere barn vil også ha betydning for gjennomføringsevnen hos foreldrene som studerer. 47 prosent av studentene som hadde tre eller flere barn ved studieslutt fullførte ikke utdanningen de begynte på i 2016. Samme andel blant studentene uten barn er på 30 prosent.
Fordelingen i gjennomføring forteller tydelig at studentene med barn både bruker lengre tid på å fullføre utdanningen og oftere forlater utdanningen eller bruker mer enn to år ekstra på å fullføre.
Gjennomføringstallene kan nyanseres ytterligere ved å skille på foreldrenes kjønn. Menn med ett barn klarer i størst grad klarer å fullføre utdanningen på normert tid sammenlignet med de ulike gruppene av studenter med barn. Andelen som fullfører på normert tid er lik mellom menn og kvinner når de har mer enn ett barn. Tre av ti foreldre med to barn klarer å fullføre utdanningen på normert tid, uavhengig av kjønn.
Andelen menn som ikke fullfører utdanningen de startet på innen normert tid pluss to år er gjennomgående høyere enn blant kvinner med like mange barn. Jo flere barn, jo lavere andel er det som fullfører utdanningen.
Arbeid, barn og fullføringsstatus
For å kunne sammenligne studentene i de ulike utdanningstypene ser vi på de to første studieårene, 2016/2017 og 2017/2018. Det store flertallet av studentene var i lønnet arbeid i minst en måned i løpet av de første to studieårene (87 prosent). Er det forskjeller i gjennomføring på normert tid og normert tid pluss to år mellom studenter med ulikt omfang av lønnet arbeid, i kombinasjon med barn?
Blant bachelorstudentene uten barn var det høyest andel som fullførte på normert tid blant de som hadde lønnet arbeid ved siden av studiene i samtlige semester de to første studieårene (62 prosent). 40 prosent av dem som ikke var i lønnet arbeid fullførte på normert tid. Bildet er annerledes blant studentene på toårig master, hvor andelen som fullfører på normert tid er lik uavhengig av lønnet arbeid.
Blant studenter med barn før studiene er andelen som fullfører på normert tid høyest blant dem som ikke var i lønnet arbeid.
Resultatene kan tilsi at det ikke nødvendigvis er det å ha lønnet arbeid i seg selv som avgjør om man fullfører på mer enn normert tid. Det å ha lønnet arbeid ved siden av studiene kan også fortelle noe om studentens helse og kapasitet i studiehverdagen, som også er viktig for fullføringsevnen. Mens studenter uten barn fordeler sin tid på jobb og studier, må studentene med barn balansere flere oppgaver som kan kreve at man i større grad velger mellom jobb eller studier i perioder. Dette kan for eksempel bety at utdanningen settes på vent i perioder, gjennom enten permisjon eller avbrudd.
Oppsummert
Det samlede bildet forteller at det bare er en liten andel av de nye studentene som har barn ved studiestart. Hvis man først har barn, er det mest vanlig at det yngste barnet er 4 år eller eldre ved studiestart. Det er heller ikke utbredt å få barn i løpet av studietiden, noe bare 4 av 100 nye studenter gjør. Blant studentene som var 25 år og yngre ved studiestart gikk 97 prosent gjennom studieløpet helt uten barn.
Seks av ti studenter er kvinner. Blant studentene som enten hadde barn før studiestart, fikk barn under studiene, eller begge deler, er det også flest kvinner. Det er altså langt flere kvinnelige studenter med barn enn mannlige studenter med barn. Eldre studenter har oftere barn enn yngre studenter, noe som også forklarer hvorfor det er flest studenter med barn på toårig master. Det er en større andel som hadde eller fikk barn blant innvandrerne enn blant øvrige studenter.
Flertallet av studentene jobber, men studentene som hadde barn ved studiestart har i minst grad jobb. Her er det også kjønnsforskjeller, hvor menn i større grad jobber. Nærmere fire av ti blant de kvinnelige studentene som fikk barn under studiene jobbet ikke innen ett år etter fødsel.
Det store spørsmålet er om det å ha barn eller få barn i studietiden påvirker gjennomføringen. Det korte svaret er at studenter som får barn i studietiden bruker lengre tid på å gjennomføre enn andre studenter, og at færre fullfører.
Den totale gjennomføringsgraden er 7-8 prosentpoeng lavere blant studenter som fikk barn i studietiden enn blant øvrige studenter. Den største forskjellen ligger likevel i at de som fikk barn i studietiden bruker lengre tid på å fullføre, med kun 20 prosent som fullfører på normert tid. Menn som får barn fullfører i større grad på normert tid enn kvinnene, og kvinnene med barn bruker lengre tid å fullføre uavhengig av alder. Antall barn virker ikke å ha stor betydning for gjennomføringsgraden, det som er avgjørende er vesensforskjellen i det å ha barn og det å ikke ha barn.
Artikkelen er finansiert av Kunnskapsdepartementet.