Rapporten Education at a Glance 2024 viser at kvinner gjør det bedre gjennom hele utdanningsløpet på de fleste tilgjengelige mål. På tvers av OECD-landene har jenter og kvinner generelt bedre resultater på standardiserte tester, som for eksempel PISA.
Kvinner innenfor OECD er en internasjonal organisasjon med 38 medlemsland som arbeider for å fremme økonomisk vekst, handel og sosial velferd. OECD samler data, gir politiske anbefalinger og fungerer som et forum for samarbeid om globale utfordringer. fullfører i større grad utdanning enn menn, både på videregående, fagskolenivå og i høyere utdanning. I tillegg er det også flere kvinner som søker til – og tar høyere utdanning. Andelen unge (25-34 år) kvinner som har fullført høyere utdanning er betydelig høyere (54 prosent) enn blant menn (41 prosent) innenfor OECD samlet sett. I Norge er denne forskjellen enda større, hvor 68 prosent unge kvinner har fullført høyere utdanning, sammenlignet med 47 prosent menn i i samme aldersgruppe.
Education at a Glance er en årlig rapport som utgis av OECD. Rapporten samler og sammenligner informasjon om utdanningssystemene og statistikk om utdanning for medlemslandene og samarbeidende land. Rapporten tar for seg utdanningssystemet fra barnehager til høyere utdanning. Rapporter og datagrunnlag er tilgjengelig på OECDs nettsider. I rapporten for 2024 er hovedtemaet «equity»/likeverdighet i utdanning.
Island er det eneste landet hvor forskjellen mellom kjønnene er større enn i Norge. 31 prosent av unge islandske menn har oppnådd en høyere utdanning, sammenlignet med 58 prosent av kvinnene. Sammen med Sverige ligger Norge helt i toppen når man ser på andelen unge menn som har fullført høyere utdanning (47 prosent). Norge er også det nordiske landet med høyest andel unge kvinner med høyere utdanning, og blant unge personer generelt sett (57 prosent). I Figur 1 kan vi se andelen unge personer med høyere utdanning fordelt på kjønn, innenfor OECD og i de nordiske landene.
Færre kvinner i arbeid
Til tross for at kvinner har en sterkere tilstedeværelse i utdanningssystemet enn menn, opplever de mindre utbytte av utdanningen. Dette gjelder både i Norge og i resten av OECD-landene. Generelt sett har kvinner innenfor OECD både lavere Sysselsatte er personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte. Sysselsettingsgrad er andelen i en befolkningsgruppe som er sysselsatt- og lavere lønn enn menn. Forskjellene i sysselsettingsgrad er ganske små blant unge menn og kvinner med høyere utdanning, men det er fortsatt en relativt stor forskjell i lønn.
Både i Norge og i OECD-landene har unge kvinner en lavere sysselsettingsgrad enn unge menn, særlig blant de uten videregående utdanning. I Norge er kun 61 prosent av unge kvinner med grunnskoleutdanning sysselsatt, sammenlignet med 73 prosent av menn. Blant de med høyere utdanning er forskjellen mindre, hvor sysselsettingsgraden henholdsvis ligger på 89 og 90 prosent for unge menn og kvinner med høyere utdanning. Dette er også bedre enn snittet innenfor OECD, hvor sysselsettingsgraden for kvinner og menn med høyere utdanning henholdsvis ligger på 84 og 90 prosent.
Norske kvinner tjener fortsatt mindre enn menn
Til tross for at forskjellen i sysselsettingsgrad mellom unge kvinner og menn med høyere utdanning er relativt liten, er lønnsforskjellene mer markante. Innenfor OECD tjener unge heltidsansatte kvinner med høyere utdanning i snitt kun 83 prosent av det menn gjør. I Norge er forskjellen noe mindre, der tilsvarende tall for unge kvinner med høyere utdanning er 85 prosent.
Selv om forskjellene blant de med høyere utdanning er mindre i Norge enn i OECD-landene, kan vi se det motsatte blant de med videregående- eller fagskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. I Norge tjener unge heltidsansatte kvinner med videregående- eller fagskoleutdanning i snitt bare 77 prosent av det menn med samme utdanning tjener, noe som er 8 prosentpoeng lavere enn OECD-snittet. Dette er ikke bare lavere enn snittet i OECD, men også det laveste blant de nordiske landene.
Som Figur 2 viser er Danmark landet som ligger nærmest Norge, hvor heltidsansatte kvinner med videregående- eller fagskoleutdanning tjener 80 prosent av det menn gjør. Til tross for dette er Norge og Danmark allikevel landene i Norden hvor unge kvinner uten høyere utdanning tjener mest. Figuren viser årslønn (i amerikanske dollar) til unge menn og kvinner med videregående- eller fagskoleutdanning innenfor OECD og i de nordiske landene. Til høyre kan vi også se hvor mange prosent kvinnene i snitt tjener av mennene.
Større lønnsforskjell mellom innvandrere og den øvrige befolkningen i Norge
Education at a Glance 2024 viser at Tallene for Norge er laget ut fra SSBs definisjon av innvandrere. Her inngår personer som selv har innvandret til Norge, er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. Definisjonene av innvandrere varierer litt fra land til land. OECD-publikasjonen bruker et overordnet begrep «foreign-born», definert som personer født i et annet land og som avviker noe fra den norske definisjonen. i Norge med grunnskole som høyeste utdanning kun tjener 83 prosent av de i den øvrige befolkningen med samme utdanningsnivå. Dette er en god del lavere enn i snittet innenfor OECD (88 prosent), samt Sverige (88 prosent) og Danmark (89 prosent).
Mønsteret endres ikke for innvandrere med utdanning på videregående- eller fagskolenivå, som også tjener 83 prosent av de i den øvrige befolkningen med samme utdanningsnivå. Dette er 6 prosentpoeng lavere enn i Sverige og Danmark, hvor andelen i begge landene ligger på 89 prosent. Gjennomsnittet for OECD ligger på 85 prosent.
Hvis man ser på innvandrere og personer fra den øvrige befolkningen med høyere utdanning, kan man se et likere lønnsnivå enn hva man så for de med utdanning på grunnskole- og videregående- eller fagskolenivå. I Norge tjener innvandrere med høyere utdanning 91 prosent av hva personer med tilsvarende utdanningsnivå i den øvrige befolkningen gjør. Til tross for at dette er en god del høyere enn hva som var tilfelle for de uten høyere utdanning, er det allikevel en god del lavere enn andre land i OECD. Norge ligger 3 prosentpoeng under OECD-snittet, på 94 prosent.
Sammenlignet med de andre nordiske landene ligger Norge 6 prosentpoeng under Danmark (97 prosent) og 4 prosent under Sverige (95 prosent). I Figur 3 kan vi se hvor mye innvandrere i OECD-landene og de nordiske landene tjener i forhold til den øvrige befolkningen, avhengig av hvilket utdanningsnivå man har.
