Yngre heltidsstudenter har lavest inntekt

I denne artikkelen undersøkes heltidsstudenters levekår med særlig blikk på økonomi. Datagrunnlaget kommer fra levekårsundersøkelsen for studenter fra 2021. Dette er en omfattende spørreundersøkelse som kartlegger studentenes bosituasjon, økonomi, helse, studiehverdag og arbeidsforhold. I tillegg brukes registerinformasjon om studentenes inntekt i 2021. Vi vil forsøke å svare på spørsmålene:

• Hva kjennetegner studentene med lavest inntekt?
• Hvordan opplever studentene sin egen økonomiske situasjon?

Artikkelen undersøker levekårene til heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler og i fagskoler, begrenset til de som har ordinær undervisning (ikke nettstudenter). Det er mer utbredt med heltidsstudier ved universiteter og høgskoler sammenlignet med fagskoler. Heltidsstudentene utgjør 74 prosent av studentene i universitets- og høgskoleutdanning og 36 prosent av studentene i høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler) (s. 13 - PDF). De resterende andelene er enten deltidsstudenter, studenter med nettundervisning, eller begge deler.

Studentenes økonomiske situasjon henger sammen med deres livssituasjon, og mens yngre studenter har mindre arbeidserfaring, flytter hjemmefra for første gang og kanskje bor med venner, er eldre studenter ofte er mer etablerte. For å fange opp dette skiller vi også på studentenes alder. Studentene behandles i to aldersgrupper, de som er 30 år og yngre, og de som er 31 år og eldre. Disse vil heretter omtales som henholdsvis yngre og eldre heltidsstudenter.

Studentenes inntekter

For å undersøke studentenes økonomi benytter vi registerinformasjon om studentenes inntekt etter skatt. Samlede inntekter etter skatt inkluderer yrkesinntekt, kapitalinntekt og skattepliktige og skattefrie overføringer mottatt i løpet av kalenderåret 2021. Merk at studenter som begynte i utdanningen høsten 2021 kan ha noe høyere inntektstall enn andre studenter, da disse kan ha vært i betalt arbeid før de begynte på studiene (våren 2021).

Figur 1 viser medianMedian er et mål som kan gi et mer balansert bilde på hva som er vanlig inntekt, fordi det ikke påvirkes av høye inntekter på samme måte som gjennomsnitt. Når vi fordeler studentenes inntekter fra lavest til høyest, er medianen verdien akkurat på midten. Halvparten vil ha mindre inntekt enn medianen, halvparten vil ha mer inntekt enn medianenLukkinntekt etter skatt hos heltidsstudenter i høyere utdanning. 

Heltidsstudenter ved både universiteter og høgskoler og fagskoler har lignende median inntekt i samme aldersgruppe. Det store skillet her følger derimot alder: Eldre heltidsstudenter har høyere median inntekt sammenlignet med yngre heltidsstudenter.

Median inntekt etter skatt blant unge heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler er 126 000 kroner. Eldre heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler har vel dobbelt så høy median inntekt, på 258 000 kroner. Fagskolestudenter i heltidsutdanning har høyere inntekt enn sammenlignbare universitets- og høgskolestudenter.

Merk at lån fra Lånekassen ikke er medregnet i tallene over inntekt etter skatt, da lån ikke regnes som inntekt. Flertallet av heltidsstudenter mottar lån og/eller stipend fra Lånekassen, og anser dette som en av sine inntektskilder. Dette gjelder 85 prosent av heltidsstudentene ved universiteter og høgskoler og 81 prosent ved fagskolene (s. 90 – PDF). En stor andel av studentene har altså noe mer penger tilgjengelig enn det inntektstallene viser.

Eldre studenter har høyest inntekt, spesielt om de har jobb

Det å ha jobb vil for mange studenter være en viktig kilde til inntekt for å spe på støtten fra Lånekassen. To av tre heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler hadde jobb høsten 2021, og i fagskolene gjelder dette 56 prosent av heltidsstudentene (s. 68 – PDF). I tillegg er det noen studenter som kun jobber på sommeren. Totalt sett har 86 prosent av heltidsstudentene ved universiteter og høgskoler arbeidsinntekt i løpet av året, og 77 prosent i fagskolene.

Eldre heltidsstudenter i fagskolene som har jobb er gruppen med høyest median inntekt etter skatt, på 342 000 kroner i 2021. Samme gruppe ved universiteter og høgskoler har 282 000 kroner i inntekt etter skatt. Det relativt høye inntektsnivået blant disse studentene indikerer at en betydelig andel av eldre heltidsstudenter kombinerer heltidsstudier med fast arbeid, enten gjennom semesteret eller på sommeren. Blant eldre heltidsstudenter som har jobb, anser en av tre seg selv som hovedsakelig yrkesaktiv heller enn student (s. 80 – PDF).

Yngre heltidsstudenter med jobb har klart lavere median inntekt enn de eldre heltidsstudentene. Yngre fagskolestudenter med jobb har høyere median inntekt etter skatt enn universitets- og høgskolestudentene, uansett om de har jobb eller ikke. Dette kan ha sammenheng med at fagskolene tilbyr yrkesrettet utdanning som mange kombinerer med en jobb de allerede står i.

Inntekt alene kan ikke brukes som mål på hvordan det står til med den enkeltes økonomi, da det vil være relativt til blant annet bokostnader, familiesituasjon og andre økonomiske forpliktelser. Figur 3 belyser derfor andelen heltidsstudenter med betalingsproblemer. 

Betalingsproblemene rommer følgende; problemer med å betale husleie eller boliglån, problemer med å betale regninger for kredittkort eller avbetalingskjøp eller problemer med å betale strømregninger og kommunale avgifter.

En av tre heltidsstudenter uten jobb i fagskolene har betalingsproblemer. Det er gjennomgående at heltidsstudenter i fagskolene i større grad opplever betalingsproblemer sammenlignet med universitets- og høgskolestudenter. Dette selv om figur 2 viste at fagskolestudentene har høyere median inntekt enn universitets- og høgskolestudentene. En mulig forklaring kan være at en del fagskolestudenter betaler skolepenger. Fagskolestudentene ved utdanningene som i størst grad har studentbetaling, rapporterer at de i liten grad mottar økonomisk støtte fra sin arbeidsgiver (s. 52, NIFU – PDF). Det er også en lavere andel fagskolestudenter som bor hjemme hos foreldrene sine, en boform som kan være gunstig økonomisk. 

Det er en noe høyere andel heltidsstudenter som opplever betalingsproblemer blant dem som ikke har jobb, men forskjellen er ikke veldig stor. Det at en lignende andel av heltidsstudentene opplever betalingsproblemer uavhengig av om de jobber eller ikke kan indikere at det å ha jobb er en nødvendighet for å dekke utgifter for mange heltidsstudenter heller enn at det bidrar til overskudd.

Vi har så langt etablert at det er grunnleggende inntektsforskjeller ut ifra heltidsstudentenes alder og jobbsituasjon, uansett utdanningstype. Samtidig er det slik at fagskolestudentene har noe høyere inntekt enn sammenlignbare universitetets- og høgskolestudenter, og likevel i større omfang opplever betalingsproblemer, uansett om de har jobb eller ikke.

Mens heltidsstudenter utgjør hele syv av ti studenter ved universiteter og høgskoler, utgjør de 36 prosent av studentene i fagskolene. Heltidsstudenter i fagskolene er altså en mindre gruppe, og kan ikke alltid brytes ned på øvrige mål på økonomiske levekår. Fra nå av vil vi derfor kun se til heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler.

Menn har oftere lav inntekt

Studentenes inntektsnivå kan også undersøkes ved å dele studentene inn i fem like store grupper etter hvor høy inntekten deres er. Slik kan vi lettere se etter felles kjennetegn blant studenter med høy og lav inntekt. Gruppene kalles kvintiler, og 1. kvintil tilsvarer den femtedelen av studentene med lavest inntekt etter skatt. 5. kvintil er den femtedelen av studentene med høyest inntekt.

Figur 4 samler en oversikt over sentrale kjennetegn ved heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler, og hvordan de fordeler seg over inntektskvintilene.

Blant mannlige studenter er det en noe større andel som tilhører 1. inntektskvintil sammenlignet med kvinner. 24 prosent av menn er i den femtedelen med lavest inntekt, sammenlignet med 18 prosent av de kvinnelige heltidsstudentene. Det er også en noe større andel kvinner enn menn som er i 5. inntektskvintil. Forskjellen mellom kjønnene kan muligens forklares ved at en større andel blant kvinnelige studenter er 31 år og eldre, samtidig som kvinnelige studenter oftere har jobb enn mannlige studenter (s. 12 og s. 68 - PDF).

Mens 21 prosent av studentene som er 30 år og yngre tilhører 1. inntektskvintil, gjelder dette 10 prosent blant de som er 31 år og eldre. Hos de eldste heltidsstudentene hører 63 prosent til i det 5. inntektskvintilet, det vil si den femtedelen med høyest inntekt blant heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler.

Heltidsstudenter uten jobb har ofte lav inntekt, og 59 prosent tilhører 1. kvintil. Merk at fordi det store flertallet av heltidsstudentene har jobb gjennom semesteret eller på sommeren, fordeler disse seg relativt jevnt i de ulike inntektskvintilene.

Inntektsstørrelse sier ikke noe om hvordan studentene selv opplever egne levekår og økonomi. I det følgende vil vi derfor gå i detalj på studentenes bosituasjon, økonomiske utfordringer og eventuelle betalingsproblemer parallelt med inntektsnivå.

Studenter med barn er oftest i høyeste inntektskvintil

Figur 5 viser bosituasjon i lys av inntektskvartiler hos heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler. Merk at hvordan studentene bor er tett sammenknyttet med alder og livssituasjon.

Heltidsstudenter som bor i kollektiv utgjør flertallet av heltidsstudentene som tilhører 1. inntektskvintil. Det samme gjelder i 2.- og 3. kvintil. Dette er hovedsakelig unge studenter, og trenger ikke bety at kollektivstudenter i større grad enn andre opplever vanskeligheter med økonomien. Kollektiv kan være en økonomisk gunstig boform som er tilpasset en stram studentøkonomi.

Omvendt ser vi at par med barn går fra å være en liten gruppe i de lavere kvintilene, mens de utgjør en markant andel av de som tilhører 5. inntektskvintil. Med økende alder og endring i livssituasjon følger ofte økende økonomiske forpliktelser gjennom barn, bolig og andre ansvarsområder, som kan utløse et behov for å hente inn mer inntekt.

Etablerte studenter har oftere betalingsproblemer

Hjemmeboende studenter opplever i minst grad å ha betalingsproblemer, med bare 9 prosent. Mange av de som bor hjemme hos foreldrene sine betaler ikke husleie, noe som kan lette på deres økonomiske situasjon.

Selv om kollektivboende heltidsstudenter ofte tilhører de lavere inntektskvintilene, opplever disse studentene i mindre grad betalingsproblemer sammenlignet med studenter i andre bosituasjoner. Mens 13 prosent av kollektivboende studenter har betalingsproblemer, gjelder dette 19 prosent av dem som bor alene. Det er ofte dyrere å bo alene på en hybel eller leilighet enn å bo i et rom i kollektiv.

Det er blant heltidsstudentene med barn hvor størst andel opplever betalingsproblemer, med nærmere tre av ti. En tilværelse som heltidsstudent i voksen alder kan innebære at man henter inn mindre inntekt enn tidligere, uten at utgiftene nødvendigvis har gått ned siden man ble student. Dette gjelder spesielt blant eldre og mer etablerte studenter, som kan ha returnert til skolebenken i voksen alder.

Eldre studenter har vanskeligere for å få pengene til å strekke til

Studentenes egen vurdering av hvorvidt pengene deres strekker til i hverdagen kan også gi et nyttig blikk på hvordan det står til med heltidsstudentenes økonomi.

Jevnt over opplever eldre heltidsstudenter oftere at det er vanskelig å få pengene til å strekke til i hverdagen. Andelen som opplever dette øker med hvilket inntektskvintil man tilhører, med unntak av øverste femtedel. En mulig forklaring på at de eldre heltidsstudentene i større grad opplever at pengene ikke strekker til, også i de høyere inntektskvartilene, kan som nevnt være at de er i en livssituasjon med hus og barn, som vil kreve mer av økonomien. En tilværelse som heltidsstudent begrenser til en viss grad hvor mye man kan jobbe, og det kan derfor føre til trangere økonomi enn i perioder hvor man har stått i fulltidsjobb.

Blant unge heltidsstudenter varierer andelen som har problemer med å få pengene til å strekke til med mellom 20 og 26 prosent i de ulike inntektskvintilene. Dette viser hvordan det å tilhøre et lavere inntektskvintil relativt til andre heltidsstudenter ikke nødvendigvis kan si noe om den enkeltes økonomiske situasjon. Mer enn tre av fire unge heltidsstudenter i 1. kvintil opplever ikke problemer med å få pengene til å strekke til, selv om de er blant femtedelen som har minst inntekt.

Større andel med betalingsproblemer blant de uten jobb

Hvorvidt en heltidsstudent har jobb eller ikke kan være en viktig forklaring på hvorvidt man opplever betalingsproblemer eller ikke. Blant alle unge heltidsstudenter, er det en noe større andel blant de som ikke har jobb som opplever problemer med å få pengene til å strekke til (26 prosent) sammenlignet med de som har jobb (22 prosent).

Tall på unge heltidsstudenter uten jobb kan ikke fordeles på kvintilene, da tallene blir for små.

Blant unge heltidsstudenter med jobb er det relativt små variasjoner i andelen som har problemer med å få pengene til å strekke til i de ulike kvintilene.  22 prosent i 1. kvintil opplever dette problemet, men det gjør også 21 prosent i 5. kvintil. Størrelsen på inntekten er altså ikke alene en god indikator på hvordan det står til med studentøkonomien hos den enkelte. Den enkeltes økonomiske forpliktelser, livsstil og valg i hverdagen kan ha innvirkning på den enkeltes økonomiske situasjon, uavhengig av om man har jobb eller ikke.

Hvem eier bolig blant heltidsstudentene?

Det å eie egen bolig betyr at man i mindre grad er utsatt for ulike boligproblemer som råte, lite dagslys og støy. Figur 9 viser at det er store forskjeller i boligeierskap etter alder, og at foreldrenes utdanningsnivå ikke er avgjørende.

Blant unge heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler eier 22 prosent boligen de bor i, som vil si at det store flertallet er på leiemarkedet. Blant eldre heltidsstudenter er de fleste boligeiere, med 61 prosent. I den øvrige befolkningen er andelen boligeiere i Norge på 77 prosent.

Fordi det er langt flere unge heltidsstudenter enn eldre, er den samlede andelen boligeiere blant heltidsstudenter på 22 prosent.

Unge heltidsstudenter eier som nevnt i mindre grad bolig enn eldre heltidsstudenter. I figur 10 ser vi til andelen boligeiere blant heltidsstudenter 30 år og yngre fordelt på inntektskvintilene.

Ni av ti unge heltidsstudenter som er i 1. inntektskvartil leier boligen de bor i. Dette øker noe med inntektskvintilene, og blant de som tilhører femtedelen med høyest inntekt er 38 prosent boligeiere. Dette sier ikke direkte noe om studentenes formue og mulighet til å kjøpe bolig, men heller at det er størst andel boligeiere blant studentene som tilhører femtedelen med høyest inntekt. Inntekten kan også ha kommet som svar på å møte høye boligkostnader.

Likevel forteller tallene oss at unge heltidsstudenter med høy inntekt i klart større grad eier bolig. Når vi vet at boligproblemer fordeler seg skjevt mellom eiere og leiere er boligeierskap et viktig økonomisk skille mellom unge heltidsstudenter ved universiteter og høgskoler.

Oppsummert

Bildet som tegnes av heltidsstudentenes økonomi er sammensatt og det finnes noen interessante kontraster. Ser vi til inntektsnivå er det de eldste heltidsstudentene som har høyest inntekt. De eldre heltidsstudentene er mer etablerte og eier oftere egen bolig. Samtidig er det også de eldre heltidsstudentene, spesielt de med barn, som oftest opplever betalingsproblemer. Det å ha høy inntekt sammenlignet med andre heltidsstudenter er derfor ikke synonymt med å ha god råd, da dette vil variere med bo- og livssituasjon.

En tilværelse som heltidsstudent kan være mer økonomisk komfortabel som ung, uetablert og uten store forpliktelser. Heltidsstudenter som bor i kollektiv, som hele 52 prosent av de yngre heltidsstudentene gjør, tilhører i stor grad de laveste inntektskvintilene. Likevel er det relativt få som opplever vansker med å få pengene til å strekke til eller som har betalingsproblemer. Studentøkonomien kan derfor sies å være svært relativ til den enkelte, da variasjoner i inntekt ikke nødvendigvis samsvarer i rapporterte betalingsproblemer. Merk likevel at unge heltidsstudenter er en gruppe som er særlig utsatt for levekårsutfordringer generelt, med mange som bor alene, som leier bolig med ymse boligproblemer, og opplever lite tilfredshet med livet (s. 105 – PDF).