Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen, 2013

I likhet med de tre foregående år, hadde elevene i Sogn og Fjordane også i 2013 det høyeste karaktersnittet av alle elever som gikk ut av grunnskolen. I gjennomsnitt hadde elevene der 41,2 grunnskolepoeng . Elevene i Akershus og Oslo hadde også høyt karaktersnitt, med henholdsvis 41,1 og 40,8 grunnskolepoeng. Gjennomsnittet for alle elever var 40,0 grunnskolepoeng.

Det er forholdsvis liten forskjell mellom fylkene i gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Fra fylket med høyest karaktersnitt til fylket med lavest karaktersnitt var det en forskjell på 2,4 grunnskolepoeng. Forskjellen mellom fylkene var lavere i 2013 sammenlignet med året før, hvor det skilte 2,7 poeng mellom fylkene med høyest og lavest grunnskolepoeng.

Sammenheng mellom sosial bakgrunn og karakterer

Sosial bakgrunn, her målt ved foreldrenes utdanningsnivå, henger tydelig sammen med elevenes resultater i grunnskolen. Elever som har foreldre med lang høyere utdanning oppnådde i gjennomsnitt 45,6 grunnskolepoeng mot 33,6 for de elevene som har foreldre med lavest utdanning. Det skiller altså 12 grunnskolepoeng mellom disse to gruppene av elever. Forskjellene er størst i teoretiske fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag, og noe mindre i praktiske fag som kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse. I matematikk standpunkt, fikk elever som har foreldre med lang høyere utdanning i gjennomsnitt 4,3, mot 2,7 for de som hadde foreldre med lavest utdanning.

Jentene oppnår høyere karakterer i alle fag unntatt ett

I likhet med tidligere år oppnådde jentene også i 2013 høyere karakterer enn guttene i alle fag, bortsett fra kroppsøving. Matematikk var faget hvor det var jevnest mellom kjønnene. Størst forskjell mellom kjønnene var det i norsk hovedmål standpunkt, hvor jentene fikk 4,2 mens guttene fikk 3,5 i gjennomsnitt. I gjennomsnitt hadde jentene 4 grunnskolepoeng mer enn guttene. Jentene fikk 42 grunnskolepoeng i gjennomsnitt, mens guttene fikk 38.

I gjennomsnitt oppnådde elevene noe lavere karakterer på skriftlig eksamen enn i standpunkt i samme fag, men til gjengjeld fikk de noe høyere resultat på muntlig eksamen sammenlignet med standpunkt i samme fag.

Innvandrere oppnår lavere karakterer

Innvandrere fikk i gjennomsnitt lavere karakterer enn den øvrige befolkningen. I standpunktkarakterer fikk innvandrere i gjennomsnitt en halv karakter lavere enn den øvrige befolkningen. Størst var forskjellen i engelsk skriftlig og norsk hovedmål, mens forskjellen var minst i kunst og håndverk og kroppsøving. Norskfødte med innvandrerforeldre fikk gjennomsnittlig høyere karakterer enn innvandrere, men litt lavere enn den øvrige befolkningen.

Forskjeller i karakternivået ved private og offentlige skoler

Elever ved private skoler fikk i gjennomsnitt litt høyere karakterer enn elever ved offentlige skoler i fagene engelsk, matematikk og norsk hovedmål. I disse fagene var gjennomsnittlig standpunktkarakter for elever ved de private skolene henholdsvis 4,2, 3,8 og 4,1. Tilsvarende resultater for elever i offentlige skoler var 3,9, 3,5 og 3,8. Dersom vi sammenligner resultatene ved skriftlig eksamen i de samme fagene er forskjellene mellom elever i offentlige og private skoler noe redusert.

Sammenheng mellom nasjonale prøver og karakterer

Det viser seg at karakterene elevene får når de avslutter grunnskolen i varierende grad samsvarer med resultatene de fikk ved nasjonale prøver tre år tidligere. Sammenhengen er tydeligst mellom resultatene fra nasjonale prøver i regning og matematikk standpunkt. Mer enn 80 prosent av elevene som oppnådde det laveste mestringsnivået ved nasjonale prøver på 8. trinn, fikk karakteren 1 eller 2 i standpunkt matematikk tre år senere. Samtidig fikk mer enn 80 prosent av elevene som oppnådde mestringsnivå 5 på nasjonale prøver i regning, karakteren 5 eller 6 i matematikk standpunkt.

For fagene norsk og engelsk er sammenhengen mellom nasjonale prøver og standpunktkarakter noe mer nyansert. Nær 60 prosent av elevene som var på det laveste mestringsnivået på lesing i 8. trinn fikk karakteren 3 eller 4 i norsk hovedmål standpunkt. Av elevene som var på mestringsnivå 3 i engelsk på 8. trinn fikk 73 prosent standpunkt karakteren 4 eller høyere i engelsk skriftlig.