Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen, 2010

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng i Sogn og Fjordane var 41,3, mot 39,9 for hele landet. Sogn og Fjordane hadde også jevnere karakternivå enn de andre fylkene, dersom en tar i betraktning elevenes sosiale bakgrunn. I 2010 hadde elever med lavest utdannede foreldre i Sogn og Fjordane 37,5 i gjennomsnittlige grunnskolepoeng, mot 34,1 for den tilsvarende gruppen i hele landet. Ser vi på elever med foreldre som har lang høyere utdanning, hadde Sogn og Fjordane imidlertid et karakternivå på linje med hele landet.

Sammenheng mellom standpunktkarakterer og nasjonale prøver

Fra og med 2010 er det mulig å sammenligne standpunktkarakterene fra grunnskolen med resultatene de samme elevene hadde ved nasjonale prøver på 8. trinn tre år tidligere. Det er en tydelig sammenheng mellom karakterer og nasjonale prøver, men dette varier mellom fag. Av elevene som var på det laveste mestringsnivået i regning på 8. trinn, endte nær 80 prosent av dem med standpunkt 1 eller 2 i matematikk. Derimot endte bare rundt 40 prosent av elevene som var på det laveste mestringsnivået i lesing på 8. trinn med standpunktkarakteren 1 eller 2 i norsk hovedmål. Av de elevene som var på det laveste mestringsnivået i engelsk på 8. trinn, oppnådde halvparten karakteren 3 eller bedre i standpunkt i engelsk skriftlig.

Sammenhengen med lavt mestringsnivå på de nasjonale prøvene er noe mindre markert for standpunktkarakteren i engelsk muntlig enn i engelsk skriftlig. Det samme er tilfelle for norsk muntlig versus norsk hovedmål.

Jenter oppnår høyere karakterer i skolen

Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng, som er et samlemål for karakterer i grunnskolen, viser at jentene i snitt fikk 41,9 poeng, mens guttene i snitt fikk 37,9 poeng. Jentene får høyere karakterer enn gutter både i standpunkt og til eksamen. Forskjellene mellom gutter og jenter holder seg også på tvers av elevenes sosiale bakgrunn i form av foreldrenes utdanningsnivå. Størst kjønnsforskjeller i karakternivået finner vi i mat og helse, kunst og håndverk og norskfagene, hvor jentene i snitt oppnår omtrent en halv karakter høyere enn guttene. I matematikk er det kun liten forskjell mellom guttene og jentene, og kroppsøving er det eneste faget der guttene i snitt oppnår høyere karakter enn jentene.

Sosial bakgrunn påvirker karakternivået

Elevenes sosiale bakgrunn, her i form av foreldrenes utdanningsnivå, gir utslag på karakternivået. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer med nær 12 poeng, fra 34,1 poeng for elever med de lavest utdannede foreldrene, til 45,8 poeng for barn av foreldre med lang høyere utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå gir mest utslag i teoretiske fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag, mens det for mat og helse, kunst og håndverk og kroppsøving gir mindre utslag.

Tabeller:

• Tabell 1 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng. 0 poeng ikke medberegnet, etter kjønn, fylke og foreldrenes utdanningsnivå. 2010
• Tabell 2 Gjennomsnittlige standpunktkarakterer, utvalgte fag, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. 2010
• Tabell 3 Gjennomsnittlige eksamenskarakterer, utvalgte fag, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. 2010
• Tabell 4 Gjennomsnittlige standpunktkarakterer, utvalgte fag, etter innvandringskategori. 2010
• Tabell 5 Gjennomsnittlige eksamenskarakterer, utvalgte fag, etter innvandringskategori. 2010
• Tabell 6 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng. 0 poeng ikke medberegnet, etter innvandringskategori, landgruppe og kjønn. 2010
• Tabell 7 Gjennomsnittlige eksamens- og standpunktkarakterer, utvalgte fag, etter skolens eierforhold og foreldrenes utdanningsnivå. 2010
• Tabell 8 Fordeling av standpunktkarakterer i matematikk og utvalgte engelsk- og norskfag, etter de samme elevenes mestringsnivå på nasjonale prøver på 8. trinn i 2007. 2010. Prosent