Krav til fremmedspråk i studieforberedende utdanningsprogram, fordel eller ulempe for innvandrerelever?

I Lied-utvalgets vurdering av struktur og innhold i videregående opplæring (NOU 2019:25) ble det drøftet å fjerne kravet om obligatorisk fremmedspråkFremmedspråk inkluderer ikke engelsk.Lukk i videregående opplæring, men utvalget konkluderte med at fremmedspråk fortsatt bør være obligatorisk på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Utvalget trakk imidlertid frem at det er uheldig at elever som ikke har valgt fremmedspråk på ungdomstrinnet, må ha fremmedspråk i 3 år i videregående skole.

Elever kan velge fremmedspråk, arbeidslivsfag eller fordypning i norsk, engelsk eller matematikk i grunnskolen. Det er mulig at det for mange innvandrere er mer attraktivt å velge fordypningsfag fremfor fremmedspråk i ungdomsskolen, da mange innvandrere allerede har større språklige utfordringer knyttet til norsk enn øvrige elever. For innvandrerelever som har et svakere grunnlag i engelsk kan også det skulle lære seg ytterligere språk fremstå som krevende. Videre har innvandrere som mottar særskilt språkopplæring større mulighet for å bli fritatt fra krav om opplæring i fremmedspråk, jevnfør forskrift til opplæringsloven §1-9.

Det å stå uten fremmedspråk fra grunnskolen får imidlertid konsekvenser for elevene når de går over til videregående opplæring dersom de velger studieforberedende utdanningsprogram. De må ha fremmedspråk i 3 år, og i Vg3 tar fremmedspråk plassen til et av programfagene. Dette kan gi elevene mindre rom for å ta programfag de trenger for å oppfylle krav til fordypning i fag som enkelte universitets- og høgskolestudier krever, og det kan tenkes at flere må ta slike programfag i tillegg som privatist.

Det er samtidig slik at regelverket for videregående opplæring åpner for å ta fag som privatist (udir.no), og dersom en person består en privatisteksamen i et fremmedspråk kan denne få godskrevet nivåene under i det samme fremmedspråk. Det vil si at personen ikke nødvendigvis trenger å ta fremmedspråket som fellesfag på lavere nivå for å oppfylle timetallskravene i fellesfag (se boks nedenfor for mer om godskrivning).

Denne ordningen med godskrivning av lavere nivåer kan være særlig fordelaktig for elever som allerede behersker et av fremmedspråkene som det tilbys å ta som privatist i videregående opplæring i Norge, eksempelvis fordi de har det som morsmål eller er oppvokst i et miljø der språket har vært benyttet. Det er nærliggende at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre oftere vil være blant disse enn hva tilfellet er for elever i den øvrige befolkningen.

Regelverket for fremmedspråk i videregående opplæring gir altså både potensielle ulemper (hovedregel om obligatorisk fremmedspråk i tre år på studieforberedende dersom man ikke har fremmedspråk fra grunnskolen) og fordeler (godskrivning av samme fremmedspråk på lavere nivå dersom man tar fremmedspråk som privatist) for elever med innvandrerbakgrunn.

I analysen nedenfor ser vi nærmere på hva tall for fremmedspråk og privatisteksamener kan indikere om elevenes valg av fremmedspråk i grunnskole og videre konsekvenser i studieforberedende utdanning i videregående. Det legges særlig vekt på sammenligner mellom elever i ulike innvandringskategorier og med ulikt utgangspunkt fra grunnskolen.

Vi følger kullet som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2015/2016 (elever født før 1999 er holdt utenfor), kartlegger hvilke fremmedspråk de hadde i grunnskolen og ser på deres overgang til videregående opplæring. Vi benytter data frem til og med skoleåret 2022/2023 for å kunne fange opp hva elevene har gjort i videregående opplæring. Vi inkluderer hele grunnskolekullet på 63 149 elever når vi kartlegger hvorvidt de starter i videregående opplæring og på hvilket utdanningsprogram de starter. I de videre analysene av fremmedspråk og privatisteksamener avgrenser vi til å følge 36 497 elever som startet på studieforberedende utdanningsprogram og i noen deler ser vi kun på undergruppen av disse som oppnådde generell studiekompetanse i perioden.

Innvandrere gikk oftere ut av grunnskolen uten fremmedspråk

1 av 3 elever i avgangskullet fra grunnskolen 2015/2016 gikk ut av grunnskolen uten fremmedspråkElever som deltok i undervisning i fremmedspråk og oppnådde standpunkt, fikk faget godkjent, fritak fra standpunkt eller eksamen eller var uten vurderingsgrunnlag i fremmedspråk regnes som elever med fremmedspråk fra grunnskolen. Resten er elever uten fremmedspråk fra grunnskolen. Lukk. Blant den øvrige befolkningen og norskfødte med innvandrerforeldre er det oftere at elevene har fremmedspråk fra grunnskolen enn ellers, men blant innvandrerelever er det stikk motsatt (figur 1). Hele 61 prosent av innvandrerelevene har ikke fremmedspråk på vitnemålet fra grunnskolen.

Det kan være mye som ligger bak en fordeling som i figur 1. For mange innvandrere var det å ikke ta fremmedspråk sannsynligvis et bevisst valg, særlig for de som så for seg å gå yrkesfag i videregående hvor det ikke stilles lignende krav for fremmedspråk som i studieforberedende utdanningsprogram. Tidligere analyser viser at innvandrere i større grad går yrkesfag, sammenlignet med resten av befolkningen (Kalcic & Ye, 2023). Noen av de som valgte studieforberedende program til tross for at de ikke hadde fremmedspråk fra grunnskolen var sannsynligvis kjent med muligheten til å ta privatisteksamen i et fremmedspråk de allerede behersker. Dette vil vi se nærmere på senere i artikkelen.

Det er også rimelig å anta at innvandrere i større grad møter språklige utfordringer, særlig de som innvandret til Norge sent i livet. For elever som ikke behersker norsk på en tilfredsstillende grad på grunn av kort botid i Norge, kan det være at å følge undervisning i seg selv er utfordrende. Analyser av grunnskolepoeng etter innvandringsalder viser at innvandrere som kom til Norge da de var 6 år eller eldre oppnådde betydelig lavere grunnskolepoeng enn de som innvandret i førskolealderen (Kalcic & Ye, 2023).  Det vil være mindre aktuelt for de som allerede sliter med å lære seg norsk å skulle lære seg et fremmedspråk i tillegg. Denne gruppen velger derfor gjerne heller andre alternativer enn fremmedspråk i grunnskolen. I tillegg vil nok mange av disse være blant elever i særskilt norskopplæring som benytter muligheten til å søke om fritak fra fremmedspråk/fordypning i grunnskolen.

I tråd med at språklige utfordringer kan gjøre at en del innvandrere velger bort fremmedspråk, ser vi at andel uten fremmedspråk fra grunnskolen er høyest blant innvandrere som nylig har innvandret til Norge (figur 2). Kun 40 prosent av innvandrerne som innvandret i førskolealderen har ikke fremmedspråk fra grunnskolen, sammenlignet med 90 prosent av innvandrerelevene som innvandret til Norge etter vanlig alder å starte på ungdomsskolen (13 år eller eldre).

Opplæring i engelsk bidrar til språkbyrden, om man ikke kan engelsk fra før. Figur 3 illustrerer fremmedspråk fra grunnskolen i sammenheng med standpunktkarakter i engelsk (skriftlig) blant innvandrerne. Jo bedre man kunne engelsk, jo vanligere var det å velge fremmedspråk i grunnskolen. 1 av 10 som fikk den laveste karakteren i engelsk, og 8 av 10 som fikk den høyeste karakteren hadde fremmedspråk i grunnskolen.

Elever uten fremmedspråk fra grunnskolen valgte sjeldnere studieforberedende utdanningsprogram

Elever som gikk ut av grunnskolen til sommeren 2016 har stort sett begynt på videregående i perioden vi ser på. Færre enn 1 prosent har ikke vært registrert i Vg1 innen starten av skoleåret 2022/2023. Denne andelen er litt høyere blant innvandrere, 2,8 prosent.

Blant alle elever begynte et lite flertall på studieforberedende program (58 prosent). Innvandrere begynte på studieforberedende program i litt mindre grad (50 prosent), mens norskfødte med innvandrerforeldre i mye større grad (73 prosent).

Fordeling på utdanningsprogram (studieforberedende eller yrkesfaglige) er veldig ulik når man tar i hensyn om elever har fremmedspråk fra grunnskolen (figur 4). Det er klart at elever uten fremmedspråk i alle innvandringskategorier sjeldnere begynte på studieforberedende program enn de med fremmedspråk fra grunnskolen.

Forskjeller i valg av Vg1 utdanningsprogram mellom de med eller uten fremmedspråk fra grunnskolen er størst blant den øvrige befolkningen og minst blant norskfødte med innvandrerforeldre. 61 prosent av innvandrerelevene med fremmedspråk fra grunnskolen gikk studieforberedende, 35 prosentpoeng høyere enn innvandrerelever uten fremmedspråk fra grunnskolen. Tilsvarende forskjeller er 49 prosentpoeng blant den øvrige befolkningen og 26 prosentpoeng blant norskfødte med innvandrerforeldre. Det vil si at det er mest uvanlig for den øvrige befolkningen uten fremmedspråk fra grunnskolen å begynne på et studieforberedende program, og mest vanlig for norskfødte med innvandrerforeldre.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre byttet språk i større grad

Blant elever som tok fremmedspråk i grunnskolen, var spansk mest valgt (46 prosent), og så tysk (35 prosent), og deretter fransk (18 prosent). Mønsteret er lignende i alle innvandringskategorier, men fransk er litt mer utbredt blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Svært få, kun 250 elever, lærte et annet fremmedspråk, og dette var uvanlig innenfor alle innvandringskategoriene.

I den videre analysen skal vi fokusere på elevene fra grunnskoleavgangskullet skoleåret 2015/2016 som startet i studieforberedende utdanningsprogram i videregående.

Nær alle elever i studieforberedende program møter krav om å ta fremmedspråk fellesfag. Elever uten fremmedspråk fra grunnskolen starter skal fra Vg1 begynne på et fremmedspråk på nivå I. De som har fremmedspråk fra grunnskolen, kan enten fortsette med det samme fremmedspråket på nivå II i videregående, eller bytte til et annet fremmedspråk og begynne på nivå I. Det finnes noen unntak til kravene om fremmedspråkUnntak i perioden vi ser på gjelder for elever som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk, kvensk eller finsk som andrespråk eller norsk tegnspråk (forskrift til opplæringslova §1-10).Lukk, men dette gjelder for få elever.

Spansk, tysk og fransk er fortsatt de mest utbredt fremmedspråkene som fellesfag i videregående. 41 prosent av elever i studieforberedende program begynte på spansk fellesfag, 37 prosent på tysk, og 14 prosent på fransk. En høyere andel av elever er registrert med et annet språk enn de tre hovedspråkene i videregående, sammenlignet med i grunnskolen. Dette henger sammen med at det er flere videregående skoler som tilbyr undervisning i andre fremmedspråk, samt at det tilbys mulighet for privatisteksamen i 44 språk.

Av de 36 497 elevene som begynte på studieforberedende Vg1 hadde 5 719 elever ikke fremmedspråk fra grunnskolen. I Figur 5 er vi interessert i å se på sammenheng mellom fremmedspråket elevene hadde i grunnskolen og i deres første registrering i fellesfag fremmedspråk i videregående for ulike innvandringskategorier. Elevene uten fremmedspråk fra grunnskolen er derfor utelatt fra figuren. Figuren viser at elever i stor grad fortsatte videre med samme språk (spansk, tysk eller fransk) som før. Innvandrere og norskfødte byttet oftere fra fransk, spansk eller tysk til et annet språk, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andel som byttet er 30 prosent blant innvandrere, 37 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre, men kun 21 prosent blant den øvrige befolkningen. Ulempen med å bytte språket at man vil oppnå et lavere nivå (nivå I) på fremmedspråk, om man ikke tar programfag i fremmedspråk på nivå II.

Det å ha vært registrert i fremmedspråk fellesfag på videregående vil ikke nødvendigvis si at eleven har fulgt undervisning i faget. Et lite antall elever har tidlig droppet ut av faget, og står uten karakter, inkludert terminkarakter for første termin i faget. Noen har tatt fellesfaget som privatist, mens andre igjen kan ha fått godkjent utdanning fra utlandet eller fått godskrevet fellesfaget i fremmedspråk basert på at de har avlagt privatisteksamen i samme fremmedspråk på et høyere nivå. Samlet sett har 93 prosent fulgt undervisning, men forskjellen er markert mellom elever med fremmedspråk fra grunnskolen (96 prosent har fulgt undervisning) og elever uten fremmedspråk fra grunnskolen (76 prosent har fulgt undervisning). For den øvrige befolkningen er det mest vanlig å følge undervisning (figur 6), selv blant den øvrige befolkningen som ikke har fremmedspråk fra grunnskolen (87 prosent). Til sammenligning er andelen som fulgte undervisning blant innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre uten fremmedspråk fra grunnskolen kun 56 prosent og 48 prosent. Blant innvandrerne uten fremmedspråk fra grunnskolen som ikke har fulgt undervisning i fellesfaget, er det vanlig at elevene har fått godkjent eller godskrevet fellesfaget, mens det å avlegge privatisteksamen direkte i fellesfaget er mer vanlig for norskfødte med innvandrerforeldre som ikke har fulgt undervisning og mangler fremmedspråk fra grunnskolen. Elever som tar privatisteksamen i sitt morsmål, men mangler fremmedspråk fra grunnskolen, må avlegge en slik eksamen på minimum nivå II. Dersom denne eksamenen tas for å erstatte krav til undervisning i fremmedspråk benyttes det fagkode for fellesfag nivå II. 

Selv om hovedregelen i studieforberedende videregående er at elever uten fremmedspråk fra grunnskolen må ta fremmedspråk fellesfag over tre år og starte på nivå I, hadde over 30 prosent av innvandrerelever og norskfødte med innvandrerforeldre uten fremmedspråk fra grunnskolen nivå II som første registrering i fellesfag fremmedspråk på videregående. Dette følger av at elevene benytter seg av alternativer til vanlig undervisning, og utnytter kompetanse de allerede har i sitt morsmål eller et annet fremmedspråk de kjenner godt og tar privatisteksamen i fremmedspråk nivå II fellesfag eller får godskrevet fellesfag nivå II som følge av å ha tatt språket som programfag nivå III.

Lavere andel av elever uten fremmedspråk fra grunnskolen oppnådde studiekompetanse

Innvandrere fullfører videregående opplæring i mindre grad enn den øvrige befolkningen (SSB, 2024). Blant elever i studieforberedende program med fremmedspråk fra grunnskolen ser vi samme mønster. 13 prosent av innvandrerne med fremmedspråk fra grunnskolen har ikke oppnådd studiekompetanse, mens denne andelen er lavere blant norskfødte med innvandrere (10 prosent) og den øvrige befolkningen (7 prosent).

Imidlertid er det ikke en slik forskjell blant dem som mangler fremmedspråk fra grunnskolen. Disse oppnådde i mindre grad studiekompetanse, sammenlignet med elevene som har fremmedspråk fra grunnskolen.  Andelen som ikke har oppnådd studiekompetanse er lik blant innvandrerne (28 prosent) og den øvrige befolkningen (29 prosent) uten fremmedspråk, men litt lavere blant norskfødte med innvandrerforeldre uten fremmedspråk fra grunnskolen (25 prosent).

Dette betyr ikke at det er en direkte årsakssammenheng mellom det å ha fremmedspråk fra grunnskolen og fullføring av studieforberedende utdanning i videregående med oppnådde studiekompetanse. Det reflekterer nok primært at elever uten fremmedspråk fra grunnskolen har et svakere utgangspunkt for å lykkes i videregående. Som illustrert i det første kapitlet, pleier innvandrerne uten fremmedspråk fra grunnskolen å være eldre ved innvandring, ha større utfordring i norsk språk og dårligere engelskkarakterer. Elevene i studieforberedende program uten fremmedspråk fra grunnskolen, uansett innvandringskategori, har også i gjennomsnitt betydelig svakere grunnskolepoeng, sammenlignet med de som har fremmedspråk fra grunnskolen (tabell 1).

Ingen klar sammenheng mellom å mangle fremmedspråk fra grunnskolen og å være førstegangsprivatist i programfag i fag utenom fremmedspråk

Vi har tidligere pekt på at hvorvidt elever har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen påvirker omfanget av obligatorisk fremmedspråkundervisning de må ha på videregående. De som står uten fremmedspråk fra grunnskolen må ha fremmedspråk til og med Vg3 og det gir dem mindre rom til å velge programfag innenfor det ordinære timetallet for studieforberedende utdanningsprogram. Innebærer det at elever som har hatt mindre plass til å ta programfag på grunn av obligatorisk fremmedspråk på Vg3 i større grad har tatt programfag som privatist? 

Av de 32 593 elevene fra grunnskolekullet 2015/16 med oppnådd studiekompetanse har 5 292 – det vil si 16,2 prosent – avlagt programfag (utenom fremmedspråk) som førstegangsprivatist. Førstegangsprivatist vil si at man tar faget som privatist og ikke har bestått faget fra før, til forskjell fra forbedringsprivatister. Vi holder her fremmedspråk utenfor, fordi muligheten for å kunne ta fremmedspråk som privatist kan antas å være en fordel for en god del med innvandrerbakgrunn versus øvrige elever på en måte som ikke gjør seg gjeldene for andre programfag. Det er heller ikke slik at det er universitets- og høgskolestudier i Norge som stiller krav til programfag i fremmedspråk for å kunne bli tatt inn ved disse studiene.

Figur 8 viser at det er svært liten forskjell mellom elevgruppene vi ser på med tanke på andeler som har avlagt programfag (utenom fremmedspråk) som førstegangsprivatist. Andelen ligger på 15 eller 16 prosent uavhengig av hvilken innvandringskategori eller med/uten fremmedspråk fra grunnskolen vi ser på. Dette tyder ikke på at manglende fremmedspråk fra grunnskolen gjør at elever i særlig grad må ta andre programfag som førstegangsprivatist for å sikre den fagsammensettingen de trenger på vitnemålet for videre studier.

Figur 9 viser totalt timeomfang på vitnemål hos elever som startet på studiespesialisering, det største av de studieforberedende utdanningsprogrammene. Her er ordinært timetall som kreves for å oppnå studiekompetanse 2 579 timer. Blant de som startet på studiespesialisering og har oppnådd studiekompetanse har 27 prosent av elevene uten fremmedspråk fra grunnskolen timetall utover ordinært omfang. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn elevene med fremmedspråk fra grunnskolen. Hvorfor ser vi en slik forskjell i timeomfang når vi i figur 8 fant at det ikke er vanligere blant elever uten fremmedspråk fra grunnskolen å ta programfag (utenom fremmedspråk) som førstegangsprivatist? Svaret finner vi nedenfor ved å se nærmere på hvor vanlig det er at ulike elevgrupper tar programfag som førstegangsprivatist i nettopp fremmedspråk.

Mange innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre tok programfag i fremmedspråk som førstgangsprivatist

Elever har muligheten til å velge privatisteksamen i fellesfag fremmedspråk dersom språket de behersker godt, for eksempel morsmålet, fremgår av listen Utdanningsdirektoratet har fastsatt. I dag omfatter denne listen 49 språk. I tråd med dette viste vi i figur 6 at mange elever som startet på studieforberedende fikk sin første registrering i fellesfag fremmedspråk gjennom å avlegge fellesfaget som privatist. I tillegg har elever mulighet til å ta programfag i fremmedspråk som privatist. For noen elever kan dette være et alternativ til å avlegge privatisteksamen i fellesfag fremmedspråk, ettersom regelverket åpner for godskriving av samme fremmedspråk på lavere nivå.

Figur 10 viser tydelig at det er langt vanligere for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre å avlegge førstegangsprivatisteksamen i programfag fremmedspråk enn for den øvrige befolkningen.  Kun 1 prosent av elever i øvrig befolkning har avlagt slik eksamen, mot godt over 30 prosent i de to andre innvandringskategoriene blant elevene som startet på studieforberedende og har oppnådd studiekompetanse. Det er rimelig å anta at dette gjenspeiler at elever med innvandrerbakgrunn i større grad enn andre elever kan dra nytte av å beherske godt et av fremmedspråkene man kan ta som privatist i grunnskolen. Det høye karakternivået som disse førstegangsprivatistene oppnår viser også at dette er elever som i de aller fleste tilfeller har inngående kjennskap til språket de går opp til eksamen i. Gjennomsnittlig muntlig karakter på den enkelte eksamen i programfag fremmedspråk ligger på 5,5 hos førstegangsprivatistene. For skriftlig eksamen er gjennomsnittskarakteren 5. Blant denne lille andelen i øvrig befolkning som har avlagt eksamen i programfag fremmedspråk som førstegangsprivatist er norskfødte med én utenlandsfødt forelder overrepresentert. Dette følger et mønster der mange av førstegangsprivatistene nok drar nytte av at de fra oppveksten kjenner godt til fremmedspråket de tar eksamen i.

Det er også klart vanligere blant elever uten fremmedspråk fra grunnskolen å ta et fremmedspråk som førstegangsprivatist. Det er rimelig å anta at mange av disse elevene allerede i ungdomsskolealder har vært bevisst på muligheten til å ta fremmedspråk som privatist i videregående. Dette kan ha vært en viktig grunn til at de ikke valgte å ha fremmedspråk i grunnskolen, hvor de da gjerne måtte ha tatt et fremmedspråk de ikke behersket fra før (det er begrenset hvilke fremmedspråk det tilbys undervisning i på grunnskolen).

De aller fleste som har avlagt en slik eksamen i fremmedspråk som førstegangsprivatist har gjort det innen de oppnådde studiekompetanse.

Det er mest vanlig blant de 1 816 førstegangsprivatistene i programfag fremmedspråk at de har avlagt eksamen i fremmedspråk på nivå III. 82 prosent har avlagt minst en slik eksamen på dette nivået, mens 14 prosent har nivå II som høyeste nivå og 4 prosent nivå I som høyeste nivå.

Førstegangsprivatistene som er innvandrere eller norskfødt med innvandrerforeldre har i større grad enn øvrige førstegangsprivatister avlagt eksamen i programfag fremmedspråk nivå III. Innenfor disse to innvandrerkategoriene er det også vanligere med eksamen på nivå III blant de som ikke har fremmedspråk fra grunnskolen enn blant de som har fremmedspråk fra grunnskolen, som bekrefter at det var et bevisst valg for mange å ikke ta fremmedspråk i grunnskolen, men heller avlegge fremmedspråkfag som privatist på et høyt nivå i videregående.

Oppsummering

Denne artikkelen tar utgangspunkt i at det kan være en ulempe for elever som ikke har fremmedspråk (ekskl. Engelsk) fra grunnskolen å gå videre til studieforberedende program i videregående som setter krav til obligatorisk opplæring i fremmedspråk. Innvandrerelever mangler i større grad fremmedspråk fra grunnskolen, blant annet knyttet til språklige utfordringer på grunn av kortere botid. I analysen ser vi at innvandrerelever som manglet fremmedspråk i grunnskolen i mindre grad gikk studieforberedende, og av de som begynte på et studieforberedende program, klarte en lavere andel å oppnå studiekompetanse. Det er ikke gitt at det er en årsakssammenheng mellom å ha fremmedspråk fra grunnskolen og oppnådde studiekompetanse, men elever som ikke deltok i fremmedspråkundervisning i grunnskolen har i gjennomsnitt et klart svakere utgangspunkt (manglende eller dårligere grunnskolepoeng) enn elever ellers.

Manglende fremmespråkfag fra grunnskolen kan for elever i studieforberedende utdanningsprogram bety ekstra timer i fremmedspråkundervisning i videregående, som vil kunne ta opp timer for programfag man ønsker å velge. Vår analyse tyder imidlertid ikke på at manglende fremmedspråk fra grunnskolen gjør at elever i særlig grad må ta programfag (utenom fremmedspråk) som førstegangsprivatist for å sikre den fagsammensettingen de trenger på vitnemålet for videre studier.

Vi finner derimot tydeligere tegn på at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre drar nytte av en potensiell fordel som ligger i muligheten til å avlegge fremmedspråk som privatist. Mange innvandrerelever samt norskfødte med innvandrerforeldre, særlig de som ikke har fremmedspråk fra grunnskolen, benytter seg av privatistordningen som tillater dem å ta eksamen i fremmedspråk på høyere nivå og få lavere nivå godskrevet. Denne ordningen lar elever ta i bruk medbrakt språkkompetanse, som er til fordel for de som behersker et annet språk enn norsk eller engelsk utenfor skolen. Naturlig nok, er det vanligere at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre innehar en slik språkkompetanse. Elevene med studiekompetanse som har avlagt programfag i fremmedspråk som førstegangsprivatist, har stort sett avlagt faget på et høyt nivå (nivå III). Høy gjennomsnittskarakter reflekterer også deres beherskelse av språket. Det å ikke velge fremmedspråk i grunnskolen er dermed trolig et bevisst valg for mange av innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre, og de drar nytte av å bruke privatistordningen istedenfor.