Videregående utdanning

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Innvandrerelever har i mindre grad fremmedspråk i grunnskolen enn øvrige elever. Gir dette dem en ulempe i møte med krav om obligatorisk fremmedspråk på studieforberedende videregående opplæring, eller er det et bevisst valg om å utnytte muligheten for å ta fremmedspråk som privatist i et språk de behersker godt?

Norge er OECD-landet hvor størst andel i aldersgruppen 25-34 år med yrkesfaglig videregående utdanning er i arbeid.

Det er blitt vanligere å fullføre videregående opplæring på normert tid, sammenlignet med tidligere år. Samtidig er det en lavere andel som bruker mer enn normert tid på å fullføre. Andelen som fullfører på normert tid, har spesielt økt blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

SSB ser i denne rapporten på innvandreres valg og gjennomføring i videre­gående i lys av hvor de var bosatt.

Innvandrerelever velger oftere yrkesfag når de begynner i videregående opplæring. Færre fullfører i distriktene, hvor en av fire slutter underveis.

I denne rapporten ses det nærmere på private grunnskoler og videregående skoler i Norge. I rapporten sammenlignes skoler med ulike godkjenningsgrunnlag etter privatskoleloven § 2-1, og det blir redegjort for hva som kjennetegner både skolene, elevene og lærerne. En slik sammenligning blir gjort for å avdekke forskjeller mellom ulike private skoler og offentlige skoler.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

I denne rapporten kartlegges både den formelle kompetansen, den fagspesifikke kompetansen samt den pedagogiske kompetansen til alle som underviser i videregående skole. SSB har gjennomført en tilsvarende kartlegging høsten 2017.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i november 2022 en webundersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonale i videregående opplæring.