Nye tall i statistikken over gjennomføring i videregående opplæring, viser at 72 prosent fullførte på Tilsvarer normalt treårig opplæring for elever og fireårig opplæring for lærlinger (to år i skole og to år i bedrift). Enkelte programområder kan avvike fra dette., blant elevene som startet på videregående høsten 2017. Blant elever som begynte i videregående ett år tidligere, altså i 2016, var tilsvarende andel 69 prosent og økningen fra 2016 til 2017 er på 3 prosentpoeng på kun ett år. Fullføringsandelen på normert tid har økt med hele 10 prosentpoeng på 9 år, blant de som begynte i videregående i 2010 var det 62 prosent som fullførte på normert tid.
– Vi må tilbake til startkullet i 2009 versus 2010 før vi så en lignende endring i andelen som fullførte fra ett år til det neste. Statistikken for gjennomføring i videregående opplæring beveger seg nå for alvor inn i korona-årene. Hos de elevene som startet på videregående i 2017, landet nedstengingen i 2020 i deres 6. semester. Det blir interessant å se over de kommende 2 publiseringene, om dette kun er en midlertidig forflytting forårsaket av avlyste eksamener, og/eller forenklet fullføring, sier Steffan Næss, førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå.
Andelen som har fullført på Elever som har fått vitnemål eller fag-/svennebrev i løpet av de fem (studieforberedende)/seks (yrkesfag) første årene etter de begynte i videregående opplæring for første gang, men som ikke fullførte på normert tid, inngår i denne fullføringskategorien. For å få «total fullføring» innenfor tidshorisonten til statistikken, legger man sammen «fullføring på normert tid» og «fullføring på mer enn normert tid» Elever som har oppnådd grunnkompetanse inngår ikke i disse tallene., har derimot sunket fra 12 prosent til 10 prosent, fra 2016- til 2017-startkullet. Vi kan dermed si at videregåendeelvene fullfører tidligere. En andel elever som i tidligere kull trengte ett år eller to ekstra, som brukte 5/6 år i kategorien: fullført på mer enn normert tid, plasseres nå i den tidligere fullføringskategorien: fullført på normert tid (3/4 år). Om vi slår sammen fullføringskategoriene fullført på normert tid og fullført på mer enn normert tid for årets startkull, så har den totale fullføringen innenfor 5/6 år likevel økt med 1 prosentpoeng, fra 81 prosent hos 2016-startkullet til 82 prosent hos 2017-startkullet. Ikke bare fullfører elevene tidligere, men litt større, total andel fullfører også innenfor 5/6 års-tidshorisont.
Økning i andel innvandrere som fullfører på normert tid
Blant alle elevene har fullføringen på normert tid økt med 3 prosentpoeng, men økningen er enda sterkere når vi ser på Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. separat. Blant innvandrere fullførte 52 prosent av de som startet i videregående i 2017 på normert tid, mot 48 prosent av de som startet i 2016. Dette er en økning på 4 prosentpoeng på ett år. Tilsvarende økning hos Personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. var på hele 5 prosentpoeng, fra 69 prosent til 74 prosent.
Denne økningen må sees i sammenheng med at færre fullfører på mer enn normert tid. Mellom de to siste kullene, har denne fullføringskategorien sunket med 1 prosentpoeng hos innvandrerne, men hele 3 prosentpoeng blant norskfødte med innvandrerforeldre.
Forflytting til fullføring på normert tid, størst blant elevene som startet på studieforberedende
I statistikken Gjennomføring i Videregående Utdanning, regnes personer som «elever på studieforberedende» eller «elev på yrkesfaglige utdanningsprogram» avhengig av hvilket program de starter på første året i videregående (vg1).1 Mange faktorer påvirker disse gruppene ulikt. Får yrkesfageleven lærlingplass? Er fagprøver og eksamen like utfordrende å avholde under pandemi-nedstenginger? Hvor langt må elevene reise for å få tilbudet de ønsker? Stiller disse elevene med like forutsetninger ellers?
– Andelen som fullfører på normert tid har økt jevnt i flere år, med om lag 1 prosentpoeng i gjennomsnitt, både hos elever som begynte i yrkesfaglige- og studieforberedende utdanningsprogram, sier Næss.
Hos de som startet på studieforberedende i 2017, fullførte 86 prosent på normert tid, mot 82 prosent av de som startet i 2016, en økning på 4 prosentpoeng. De samme tallene for de som startet på yrkesfaglige utdanningsprogram var en økning på 2 prosentpoeng, fra 51 prosent, til 53 prosent.
– Til forskjell fra tidligere år, skiller elevene i studieforberedende utdanningsprogram seg ut med den største endringen i andelen som fullfører på normert tid vi har sett. Vi kan spekulere i om avlysningen av muntlig og skriftlig eksamen på studiespesialiserende førte til dette, ettersom elevene som begynte på yrkesfag hadde en økning som lignet mer på tidligere år, fortsetter Næss.
Spesielt de som startet på studieforberedende virker «å ha spist» økningen i på normert tid fra fullføringskategorien fullført på mer enn normert tid. Hos de som startet på studieforberedende i 2017, fullførte 5 prosent på mer enn normert tid. En nedgang på 2 prosentpoeng fra 7 prosent hos 2016-startkullet.
Hos de som startet i yrkesfaglige utdanningsprogram er endringen i mer enn normert tid litt mindre. Fra startkullet 2016, på 19 prosent, ned 1 prosentpoeng til 18 prosent hos 2017-startkullet.
¹ I første avsnitt under "Forflytning til fullføring på normert tid, størst blant elevene som startet på studieforberedende", stod det opprinnelig at utdanningsprogrammet eleven starter på bestemmer hva som regnes som normert tid. Denne formuleringen er fjernet, ettersom normert tid bestemmes ut fra utdanningsprogrammet sluttkompetansen deres er knyttet til.
