Education at a Glance (EaG) er en årlig publikasjon utgitt av OECD som presenterer og sammenligner ulike utdanningsindikatorer for OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, har 38 medlemsland per september 2024.. I 2023-utgaven hadde publikasjonen hovedfokus på yrkesfaglig utdanning.
Yrkesfaglig utdanning, eller vocational education and training (VET), er en viktig del av utdanningssystemet i både nordiske land og OECD-land generelt. Denne artikkelen ser nærmere på yrkesfaglige utdanningsprogram med et hovedfokus på nordiske land. Artikkelen trekker frem og sammenligner gjennomføring i yrkesfaglig videregående opplæring, andelen med yrkesfaglig utdanning, samspillet mellom yrkesfaglige utdanninger og næringslivet, og tilgang til høyere utdanning for yrkesfagelever på videregående skole.
Hvor stor andel av yrkesfagelevene på videregående fullfører?
Hvert år begynner om lag 30 000 elever i Norge på et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring Vg1 for første gang (tabell 12966, SSB). Gjennomføringsgraden i yrkesfaglige utdanningsprogram er stort sett lavere enn i studieforberedende utdanningsprogram. Dette gjelder i alle OECD-landene med tilgjengelige data (figur 1). Ser vi nærmere på elever i yrkesfaglig videregående opplæring i Norge finner vi at nær 50 prosent av elevene i yrkesfaglig videregående opplæring fullfører med studie- eller yrkeskompetanse innen normert tid på fire år etter oppstart.
Av de 30 300 elevene som startet for første gang i yrkesfaglig videregående opplæring høsten 2015 så hadde 7 700 elever – eller 25 prosent – fullført med yrkeskompetanse innen normert tid på fire år for yrkesfaglig opplæring.
I OECD-sammenheng ser vi at Norge har den klart laveste andelen elever som begynner på – og fullfører – et yrkesfaglig utdanningsprogram innen normert tid. I Finland hadde 63 prosent fullført med yrkeskompetanse innen normert tid, mens det samme gjelder 71 prosent i Sverige. Danmark og Island har ikke tall på andel elever som begynner og fullfører et yrkesfaglig utdanningsprogram innen normert tid (figur 1).
Legg merke til at tallene i OECDs Education at a Glance 2023 avviker noe fra den offisielle statistikken Gjennomføring i videregående opplæring på grunn av ulike avgrensninger for normert tid. Les mer i tekstboksen «Forskjeller i gjennomføringstall».
Tallene for Norge som danner grunnlag for gjennomføringsstatistikken i Education at a Glance 2023 er levert av Statistisk sentralbyrå (SSB) til OECD i tråd med internasjonale retningslinjer for leveransen. De avviker noe fra den offisielle statistikken Gjennomføring i videregående opplæring ved at normert tid er avgrenset ulikt. I Education at a Glance er normert tid satt ut ifra utdanningsprogrammet eleven startet på, og det benyttes normert tid på fire år for elever som startet på yrkesfag og tre år for studieforberedende. Det tas ikke hensyn til at elever kan skifte utdanningsprogram underveis, og heller ikke at noen yrkesfaglige løp har normert tid på mer enn fire år grunnet lengre læretid, eller tre år i skole før læretid. I den offisielle gjennomføringsstatistikken for Norge vurderes imidlertid normert tid ut ifra utdanningsprogrammet eleven startet på, men her tas det også hensyn til at noen yrkesfaglige løp har normert tid på mer enn fire år. Les mer under avsnittet «Om statistikken» i statistikken for Gjennomføring i videregående opplæring.
Langt flere yrkesfagelever i Norge fullfører med studiekompetanse
I Norge er det langt mer vanlig at elever på yrkesfaglige utdanningsprogram bytter til og fullfører et studieforberedende utdanningsprogram (SSB), sammenlignet med de nordiske landene og øvrige OECD-land. I Norge er det det stor mulighet for at elever i videregående skole kan bytte utdanningsprogram, sammenlignet med andre nordiske land. Samtidig gir den nye opplæringsloven i Norge blant annet utvidet rett til Elever med ungdomsrett har med dagens opplæringslov rett til å gjøre ett omvalg, som vil si at de kan bytte mellom studieforberedende og yrkesfaglig videregående, eller til et annet programområde innenfor det utdanningsprogrammet de allerede går. for elevene, og fullføringsrett. I de andre nordiske landene er utdanningsprogrammene mer adskilte, slik at et bytte vil være mer komplisert å gjennomføre.
Hele 24 prosent (7 100 elever) av de 30 300 elevene som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram for første gang høsten 2015 i Norge fullførte med studiekompetanse innen fire år. Dette er omtrentlig like mange og like stor andel som de som fullførte med yrkeskompetanse (7 700 og 25 prosent) som omtalt tidligere (figur 1).
Ingen andre OECD-land med tilgjengelige data kan vise til så stor andel elever som bytter fra yrkesfaglige til studieforberedende utdanningsprogram. Israel og Latvia fulgte på plassene bak Norge med andel elever som fullførte et studieforberedende utdanningsprogram selv om de startet på yrkesfag, med henholdsvis 11 og 9 prosent innenfor normert tid (figur 1).
Tilsvarende andeler for Sverige og Finland er henholdsvis 0,7 og 0,4 prosent, og ulikheter i skolesystemet kan være grunnen til at disse andelene er mye lavere enn i Norge. Mens elevene på yrkesfaglige programmer i Norge i all hovedsak må ta påbygg for å oppnå studiekompetanse (med unntak av de elevene som følger et dobbeltkompetanseløp som gir både yrkeskompetanse gjennom fagbrev og studiekompetanse), oppnår yrkesfagelever på videregående i Finland både studie- og yrkeskompetanse når de fullfører det yrkesfaglige løpet. Den store andelen med bytter som skjer i Norge skyldes gjerne yrkesfagelever som tar påbygg for å oppnå studiekompetanse, og når dette ikke er nødvendig for yrkesfagelever i Finland vil en naturlig effekt være at andelen som bytter er lavere. I likhet med Finland, innførte Sverige at yrkesfagelevene fra og med høsten 2023 vil oppnå studiekompetanse. Denne endringen vil imidlertid ikke ha noen effekt på rapporteringen i EaG-rapporten for 2023, da denne tar utgangspunkt i eldre data. Tidligere har yrkesfagelever i Sverige hatt mulighet til å ta ekstra fag for å oppnå studiekompetanse, men denne løsningen har ikke nødvendigvis fungert i praksis.
Vi har sett at nær halvparten av elevene som startet i yrkesfaglig videregående opplæring i Norge i 2015 fullførte med studie- eller yrkeskompetanse innen normert tid på fire år etter oppstart. Kun Spania og Luxembourg blant OECD-landene med tilgjengelige data har lavere gjennomføring i videregående opplæring innen normert tid (figur 1).
I Sverige finner vi at 72 prosent av elevene som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole, fullførte med studie- eller yrkeskompetanse innen normert tid (71 prosent fullførte yrkesfag og kun 0,7 prosent fullførte et studieforberedende program). I Finland var det 63 prosent som fullførte med studie- eller yrkeskompetanse (62,7 prosent fullførte yrkesfag og kun 0,4 prosent fullførte et studieforberedende program).
Flere fullfører yrkesfag noe senere i Norge
Ser vi på status to år etter normert tid for elever i yrkesfaglig videregående opplæring er situasjonen i Norge, og i en del andre land, en annen. Av de samme 30 300 elevene som startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram for første gang høsten 2015 i Norge, så hadde 45 prosent av elevene fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram innen 2021 (4+2 år) – en økning på hele 20 prosentpoeng fra normert tid på fire år.
Dermed fullførte nær 70 prosent av elevene studie- eller yrkeskompetanse innen 2021 (to år etter normert tid på fire år). Det å følge elevene i to år utover normert tid fører også til at færre OECD-land med tilgjengelige data har høyere gjennomføring i yrkesfaglig videregående opplæring enn Norge (figur 2).
I Sverige og Finland har to år ekstra noe mindre å si enn i Norge – gjennomføringen øker med henholdsvis 4 og 9 prosentpoeng sammenlignet med gjennomføringen av yrkesfaglig videregående opplæring på normert tid. Noe av grunnen til at Sverige og Finland skiller seg fra Norge, kan ligge i ulikheter i varigheten av yrkesfaglige løp. I Norge finnes det flere yrkesfaglige løp som varer i 4,5 år, som tilsier at gjennomføring av disse løpene kun får uttelling dersom man ser på gjennomføring to år etter normert tid. Både i Finland og Sverige er de yrkesfaglige løpene på 3 år (kun med noen få unntak i Finland), slik at å utvide til to år etter normert tid ikke vil utgjøre en tilsvarende forskjell på gjennomføringen for disse landene.
Hvor mange har yrkesutdanning som høyeste utdanningsnivå?
I EaG-rapporten ses det på hvor mange mellom 25 og 34 år som har yrkesutdanning som høyeste utdanningsnivå. Dette omfatter både yrkesfaglig videregående og høyere yrkesfaglig utdanning. I Norge gjelder dette 18 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen. Dette er 2 prosentpoeng lavere enn OECD-gjennomsnittet. Finland er det nordiske landet med høyest andel, hvor 37 prosent har yrkesfaglig utdanning på videregående nivå som høyeste oppnådde utdanning. Den laveste andelen blant de nordiske landene finner vi på Island, hvor andelen ligger på 12 prosent (figur 3).
En rekke land har også et betydelig innslag av yrkesfaglig utdanning klassifisert på nivået mellom videregående opplæring og universitets- og høgskolenivå. I en norsk kontekst vil dette omfatte høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning). Les mer under i tekstboksen "Høyere yrkesfaglig utdanning i de nordiske landene".
Høyere yrkesfaglig utdanning i denne artikkelen refererer til den delen av utdanningssystemet som er klassifisert som yrkesfaglig utdanning på ISCED-nivå 4 (post-secondary non-tertiary education) og 5 (short-cycle tertiary education) i henhold til International Standard Classification of Education 2011 (ISCED 2011). Danmark har ingen yrkesfaglig utdanning på ISCED-nivå 4, mens toårige «Erhvervsakademiutdannelser» er yrkesfaglig utdanning på ISCED-nivå 5. Finland har ingen yrkesfaglig utdanning på ISCED-nivå 5, mens de har yrkesfaglig videreutdanning i «Ammattitutkinto» på ISCED-nivå 4. Sverige har yrkesfaglig utdanning på ISCED-nivå 4 i «Konst- och kulturutbildningar», og «Yrkeshøgskolan» på ISCED-nivå 5. Island har ingen yrkesfaglig utdanning på ISCED-nivå 5, mens de har yrkesfaglige utdanninger i «Réttindapróf, Hæfnispróf» og «Lõnmeistarpróf» på ISCED-nivå 4. Norge har yrkesfaglig utdanning på ISCED-nivå 4 i «Høyere yrkesfaglig utdanning (kortere enn to år)», mens «Høyere yrkesfaglig utdanning (toårig)» er plassert på ISCED-nivå 5.
Som et gjennomsnitt for OECD-landene har 32 prosent av 25-34 åringene en yrkesfaglig utdanning som sitt høyeste utdanningsnivå i 2022. 20 prosent har yrkesfaglig utdanning på videregående nivå, mens de resterende har yrkesfaglig utdanning på nivå mellom videregående opplæring og universitets- og høgskolenivå.
I Norge er det en relativt liten andel, 4 prosent av 25-34-åringene, som har høyere yrkesfaglig utdanning som høyeste utdanningsnivå. Høyere yrkesfaglig utdanning har de siste årene vært i sterk vekst målt i antall studenter – fra 16 000 studenter i 2014 til 30 000 i 2023. En slik vekst kan igjen føre til en stadig større andel 25-34-åringer i Norge med høyere yrkesfaglig utdanning som høyeste utdanningsnivå.
De nordiske landene ligger alle under OECD-gjennomsnittet. Blant de nordiske landene er det Sverige som har den høyeste andelen av 25-34 åringer med høyere yrkesfaglig utdanning (6 prosent).
3 av 4 yrkesfagelever i Norge er tilknyttet lærlingordninger
I tillegg til andelen som gjennomfører yrkesfaglige utdanningsprogrammer og har dette som høyeste oppnådde utdanning, ser EaG-rapporten også på oppbyggingen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene blant OECD-landene. Dette inkluderer blant annet andelen av yrkesfagelever som er tilknyttet lærlingordninger. For Norge inkluderer denne andelen både lærlinger og yrkesfagelever som forventes å bli lærlinger.
EaG-rapporten peker på flere fordeler med lærlingordninger som en del av utdanningsprogrammet. Det vil gi elevene faglig opplæring gjennom å observere og samarbeide med erfarne ansatte i bedrift, samtidig som de lærer om teknologi og utstyr som de selv vil bruke i en fremtidig jobb. Dette kan dermed legge et grunnlag for et fremtidig arbeidsforhold mellom elevene og bedriftene.
I OECD-landene er det i gjennomsnitt 45 prosent av elevene på videregående yrkesfaglig utdanning som er tilknyttet utdanningsprogrammer med betydelige arbeidsbaserte læringselementer. Andelen for Norge er 27 prosentpoeng høyere enn OECD-gjennomsnittet og ligger på 72 prosent. Norge har den nest høyeste andelen blant de nordiske landene, kun overgått av Danmark hvor alle yrkesfagelevene er tilknyttet lærlingordninger.
Forskjellene forklares hovedsakelig gjennom ulikheter i landenes utdanningssystemer. I Danmark er utdanningsløpet lagt opp slik at alle elevene får en kombinert opplæring gjennom skolen og bedrifter. Dette tilsier at alle elevene dermed er tilknyttet utdanningsprogrammer hvor det er betydelige arbeidsbaserte læringselementer.
Nesten alle yrkesfagelever i Norge har direkte tilgang til høyere yrkesfaglig utdanning
Yrkesfaglig videregående opplæring gir direkte tilgang til all høyere utdanning for et flertall av elevene i OECD-sammenheng. I Norge er det derimot slik at samtlige elever som fullfører et yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring har direkte tilgang til høyere yrkesfaglig utdanning, men ikke utdanning på universitets- og høgskolenivå. Figur 4 viser derimot at blant alle yrkesfagelever på videregående nivå i Norge, er det 91 prosent som har direkte tilgang til høyere yrkesfaglig utdanning. De resterende 9 prosentene i figuren er elever som går videregående utdanning ved folkehøyskoler, da også denne utdanningen klassifiseres som en videregående utdanning i den internasjonale statistikken.
Norges andel på 91 prosent er 16 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for OECD-landene, som ligger på 75 prosent. Blant de nordiske landene har Norge den nest høyeste andelen. Finland ligger høyest med en andel på 100 prosent, som tilsier at alle yrkesfagelevene på utdanninger klassifisert som videregående går på programmer som gir direkte tilgang til høyere utdanning (figur 4).
Sverige har tidligere hatt et lignende opplegg som Norge ved at yrkesfagelevene fikk direkte tilgang til kun yrkesfaglig høyere utdanning. Etter datainnsamlingen til Education at a Glance har det riktig nok trådt i kraft en reform som gir yrkesfagelevene direkte tilgang til alle typer høyere utdanning, også universitets- og høyskoleutdanning. I Danmark får elevene mulighet til å velge et løp som gir både yrkesfaglig utdanning og studiekompetanse, slik at elevene kan velge høyere utdanning etter videregående. På Island har det vært slik at kun elevene som har tatt programmer innenfor utøvende kunst har hatt direkte tilgang til høyere yrkesfaglig utdanning. Høsten 2021 kom det en lovendring som gir alle yrkesfagelever tilgang til høyere utdanning. Denne lovendringen synes ikke i EaG-rapporten, som viser den tidligere situasjonen på Island der færre yrkesfagelever hadde direkte tilgang til høyere utdanning.
Arbeidsmarkedstilknytning for elever med yrkesfaglig videregående opplæring
I Education at a Glance 2023 trekkes det frem at gode yrkesfaglige utdanningsprogrammer er grunnleggende for å sikre en god overgang fra skole til arbeidsliv. Gjennomsnittet for OECD-landene viser at 83 prosent av personer i alderen 25-34 år med yrkesfaglig videregående utdanning er i arbeid. Blant kvinner i denne gruppen er 74 prosent i arbeid, mens andelen blant menn er 89 prosent. I aldersgruppen 25-34 år er sysselsettingsraten 10 prosentpoeng høyere for elever med yrkeskompetanse, sammenlignet med elever med studieforberedende videregående utdanning som høyeste oppnådde utdanning. Dette kan ses i sammenheng med at elever som har gått studieforberedende løp gjerne fortsetter med universitets- og høyskoleutdanning etter videregående. Samtidig er det mer vanlig at elever som har gått yrkesfaglige løp og oppnådd yrkeskompetanse velger å jobbe fremfor å studere videre.
Blant alle OECD-landene, er det Norge som har den høyeste andelen sysselsatte i denne gruppen. Andelen ligger på 93 prosent, som er 10 prosentpoeng høyere enn OECD-gjennomsnittet. De andre nordiske landene ligger også høyere enn gjennomsnittet, med unntak av Finland. Der er 79 prosent av befolkningen mellom 25 og 34 år med yrkesfaglig videregående utdanning som høyeste oppnådde utdanning, i arbeid. I alle de nordiske landene er det en større andel av menn i denne gruppen som er sysselsatte. Norge har de likeste andelene mellom kjønnene, på 95 prosent av mennene og 89 prosent av kvinnene. Forskjellen er størst på Island hvor den mannlige andelen er 12 prosentpoeng høyere enn den kvinnelige (figur 5).
