Dette er et tilbud for å oppnå kvalifikasjon i et fag man ikke tidligere har oppnådd sluttvurdering i (førstegangsprivatist), eller for å forbedre karakter i et fag man tidligere har oppnådd sluttvurdering i (forbedringsprivatist). Noen tar eksamen både som førstegangs- og forbedringsprivatist innenfor det samme skoleåret (kombinasjonsprivatister). Privatistordningen blir pekt på som en kostbar ordning både for privatistene og fylkeskommunene som arrangerer eksamen. Opptaksutvalget peker på at økt konkurranse om studieplasser kan føre til at mange bruker lang tid på å ta opp fag som privatist for å forbedre vitnemålet sitt.
Vi vil se på hva privatistene gjør det samme året de tar privatisteksamen, hva de gjør året etter de har avlagt privatisteksamen, samt fem år etter. For å belyse problemstillingene vil vi se på gruppen som avla privatisteksamen skoleåret 2016/2017.
Blant førstegangs- og forbedringsprivatistene var det vanligst å avlegge én privatisteksamen i skoleåret, men blant kombinasjonsprivatistene avla 43 prosent 5 eller flere privatisteksamener. Førstegangsprivatistene skilte seg fra forbedrings- og kombinasjonsprivatistene; De utgjorde en eldre aldersgruppe, hadde en større andel innvandrere, hadde foreldre med et lavere utdanningsnivå, samt lavere grunnskolepoeng og færre med bestått videregående opplæring før avlagt privatisteksamen.
De fleste privatister tok utdanning og/eller jobbet høsten 2016 samme skoleår som de avla privatisteksamen. Av dem som deltok i utdanning var ni av ti førstegangsprivatister i videregående opplæring, sammenliknet med to av tre av forbedrings- og kombinasjonsprivatistene. Forbedrings- og kombinasjonsprivatistene var i overveldende grad registrert på et studieforberedende utdanningsprogram, mens halvparten av førstegangsprivatistene var registrert på yrkesfag. Ved utgangen av 2016/2017 hadde under halvparten av førstegangs-privatistene fortsatt ikke bestått videregående opplæring, mens dette kun gjaldt 11 prosent av forbedringsprivatistene. En femtedel førstegangsprivatister hadde oppnådd yrkeskompetanse.
Tre av fire forbedrings- og kombinasjonsprivatister hadde søkt studieplass til universitet- og høgskole året etter avlagt privatisteksamen. Blant førstegangsprivatistene var denne andelen en av fire. Sykepleiefag og økonomisk-administrative fag var de to mest søkte studiene. Blant kombinasjonsprivatistene var det en større andel som hadde søkt studieplass innen studier med høye opptakskrav; medisin og psykologi. Året etter avlagt privatisteksamen deltok de fleste i arbeid og utdanning, men forbedrings- og kombinasjonsprivatistene hadde størst deltakelse i utdanning. Av dem som deltok i utdanning var over fire av fem forbedringsprivatister i universitet/høgskole, mens dette kun gjaldt rundt en av tre førstegangsprivatister. Blant alle tre grupper av privatister var flest registrert på økonomisk-administrative fag blant de som var i universitets- og høgskoleutdanning. Året etter avlagt privatisteksamen var det en større andel privatister som hadde fullført og bestått videregående opplæring, men blant førstegangs-privatistene hadde fremdeles 31 prosent ikke fullført.
Tre av fem forbedrings- og kombinasjonsprivatister hadde oppnådd universitets- og høgskolenivå fire år etter avlagt privatisteksamen. Kun en av fire førstegangsprivatister hadde oppnådd universitets- og høgskolenivå, og 16 prosent hadde ennå ikke oppnådd videregående skolenivå. Også i 2021 var de fleste privatister i aktivitet, men førstegangsprivatistene hadde en noe større andel som verken var i arbeid/utdanning.