I 2019 tok 140 000 personer Omfatter all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse eller studiepoeng innenfor det ordinære utdanningssystemet tatt av følgende grupper: i) Personer i alderen 22–34 år som i løpet av det siste året har tatt formell utdanning, og som siden 19 års alder har hatt minimum 3 års sammenhengende opphold/pause i sitt studieløp. ii) Personer i alderen 35–59 år som er i gang med formell utdanning. Det omfatter formell utdanning tatt på alle nivåer (grunnskole, videregående, høyere yrkesfaglig utdanning og universitet/høyskole)., hvilket utgjorde 5 prosent av befolkningen i aldersgruppen 22-59 år. I 2020 økte tallet til 148 000 personer, som er en relativ økning på i underkant av 6 prosent. Andelen av befolkningen som deltok i formell videreutdanning økte dermed til 5,3 prosent i 2020, viser SSB-rapporten Kompetanseutvikling under Covid-19
Økningen var størst blant personer i aldersgruppen 30-39 år. I 2019 deltok 7,4 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen i formell videreutdanning, mens i 2020 økte andelen til 8 prosent. Det tilsvarer nær 4 700 flere personer.
– Et utfordrende arbeidsmarked med økt arbeidsledighet og permitteringer under koronapandemien kan være en del av forklaringen på hvorfor vi ser en større andel som tar videreutdanning i 2020 sammenlignet med 2019, sier førstekonsulent Sophia Mai Andresen, som er en av forfatterne bak rapporten.
Samtidig lanserte regjeringen «Utdanningsløftet» våren 2020, en nasjonal pandemibegrunnet satsing for å styrke muligheten for kompetansepåfyll og øke utdanningskapasiteten på alle nivåer i hele utdanningssektoren.
– Dette ga permitterte og arbeidsledige mulighet til å ta ekstra utdanning og samtidig beholde retten til dagpenger. Det bidrar ytterligere til å forklare økningen, sier Sophia Mai Andresen.
Resultatene stammer fra SSB-rapporten: ‘Kompetanseutvikling under Covid-19’ (2021), som kartlegger endringer i deltakelse i utdanning og annen kompetanseutvikling under koronautpandemien i 2020. Rapporten presenterer deskriptiv statistikk som viser deltakelse og kjennetegn ved deltakerne i formell (videre)utdanning og ikke-formell opplæring før og under koronapandemien i henholdsvis 2019 og 2020. Rapporten bygger på administrative data fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra A-ordningen. For deltakelse i ikke-formell opplæring brukes utvalgsundersøkelsen Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).
Færre var på kurs og konferanser i pandemien
Kompetanseutvikling i form av Ikke-formell opplæring leder ikke til en offentlig godkjent kompetanse. Ikke-formelle opplæringsaktiviteter omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet med deltakelse, samt privattimer og forelesninger som ikke inngår i en formell utdanning. Langt størsteparten av ikke-formell opplæring er jobbrelatert, det vil si at opplæringen er relatert til nåværende jobb eller fremtidige jobbmuligheter., som kurs og konferanser, leder, i motsetning til formell utdanning, ikke til en offentlig godkjent kompetanse.
I 1. kvartal både i 2019 og 2020 var det omtrent like stor andel av befolkningen i alderen 22-66 år som hadde deltatt på jobbrelatert ikke-formell opplæring siste 4 uker. Deltakelsen i slik ikke-formell opplæring siste 4 uker falt imidlertid etter at pandemien brøt ut.
Mens det i 2. kvartal 2019 var rundt 13 prosent av befolkning som hadde deltatt i jobbrelatert ikke-formell opplæring, var tilsvarende andel i 2. kvartal 2020 kun 8 prosent. I andre halvår av 2020 var deltakelsen i jobbrelatert ikke-formell opplæring jevnt over lavere enn før pandemien.
– Man kan tenke seg at flere hadde mulighet til å gå på kurs i denne perioden, ettersom nettbasert opplæringstilbud tilsier at flere kan få adgang til deltakelse. Derfor er det ikke helt åpenbart at deltakelsen skulle falle, sier Sophia Mai Andresen.
Flere uten jobb tok ikke-formell opplæring
Ser vi på arbeidsmarkedstilknytningen til deltakerne i ikke-formell opplæring, utgjorde sysselsatte langt den største andelen personer som har deltatt i jobbrelatert ikke-formell opplæring og formell videreutdanning.
– Dette er ikke overraskende, ettersom mye av opplæringen foregår i arbeidstiden. Men jobbrelatert innebærer også at opplæringen kan være knyttet til fremtidige jobbmuligheter, sier Sophia Mai Andresen.
Antall sysselsatte er samtidig omtrent 3,5 ganger flere enn antall ikke-sysselsatte.
Figur 3 viser at personer som er Ikke-sysselsatte kan deles inn i arbeidsledige og de utenfor arbeidsstyrken. Arbeidsledige viser til personer som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i referanseperioden, men som har forsøkt å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene. Personer utenfor arbeidsstyrken er de som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka, for eksempel deltakere som ikke er i jobb eller arbeidsledige, uføre og pensjonister. utgjorde rundt 5 prosent av deltakerne i jobbrelatert ikke-formell opplæring i 2019 og i de to første kvartalene i 2020. I 3. og 4. kvartal 2020 ser vi imidlertid at ikke-sysselsatte personer utgjorde en noe større andel av deltakerne enn før. Det kan ha sammenheng med at flere permitterte har deltatt i opplæring.
Rapporten «Kompetanseutvikling i Covid-19» er finansiert av Kunnskapsdepartementet.