Høsten 2022 ble det gjennomført en prøverapportering som viste at 10 593 voksne fikk grunnskoleopplæring etter Opplæringsloven § 4A-1 (lovdata.no) i perioden 1. oktober 2021 til 30. september 2022.
–10 288 av de som får grunnskoleopplæring for voksne er Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre., forteller seniorrådgiver Per Torstein Tuhus ved Statistisk sentralbyrå, som er ansvarlig for pilotprosjektet.
Halvparten får modulstrukturert opplæring
Omtrent halvparten av disse deltakerne ble registrert på fag som går under forberedende voksenopplæring. Siden 2017 har det pågått forsøk med slik modulstrukturert opplæring i kommunene (hkdir.no) .
Oslo og Viken er fylkene med flest deltakere, mens Nordland, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal har færrest voksne i grunnskoleopplæring. Dette gjenspeiler innbyggertallet og antall innvandrere i fylkene.
Opplæringsloven § 4A-1 sier at voksne som trenger grunnskoleopplæring har individuell rett til opplæring. Voksne som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring har krav på spesialundervisning etter § 4A-2. Kommunen har ansvar for å gi slik opplæring.
Data om voksne i grunnskoleopplæring blir hvert år samlet inn i Utdanningsdirektoratets database grunnskolens informasjonssystem (gsi.udir.no). Siden dataene som blir samlet inn her ikke er på individnivå, er det begrenset hvor mye informasjon vi kan finne om deltakerne. Datainnsamlingen for prøverapportering foregikk høsten 2022. Kommuner og voksenopplæringssentre ble bedt om å rapportere samtlige deltakere etter § 4A-1 eller både § 4A-1 og § 4A-2 i opplæringsloven. Perioden de skulle rapportere for var 1. oktober 2021 – 30. september 2022. Figurene i artikkelen gjenspeiler denne perioden. Fra høsten 2023 vil dataene samles inn for skoleåret 2022/2023. 172 skoler og kommuner rapporterte datafiler med sine deltakere, noe som tilsvarer en svarprosent på over 91 prosent. Datagrunnlaget består av 10 593 deltakere. 10 288 av deltakerne var innvandrere, og det er disse vi ser nærmere på i denne artikkelen.
7 av 10 deltakere er kvinner
Det er langt flere kvinner enn menn blant deltakerne. 69 prosent av de som får opplæring i grunnskolefag som voksne innvandrere er kvinner.
– Hvis vi derimot ser på andelen kvinner blant innvandrere over 16 år utgjør de mindre enn halvparten, sier Tuhus.
Overvekten av kvinnelige deltakere kan ha flere mulige forklaringer, slik som færre muligheter til å fullføre grunnskoleopplæring i hjemlandet, lavere grad av sysselsetting eller et større behov eller ønske om å kvalifisere seg til videregående opplæring sammenlignet med menn.
Over halvparten har bodd i Norge i mindre enn fem år
19 prosent av de som fikk grunnskoleopplæring som voksne innvandrere har bodd i Norge i mindre enn tre år. 36 prosent av deltakerne har botid på tre til fem år, og disse to gruppene utgjør til sammen 55 prosent. 27 prosent av deltakerne har botid på seks til ni år.
– Den største gruppen av innvandrere har bodd i Norge over 10 år, og utgjør 58 prosent av alle innvandrere og 18 prosent av deltakerne, sier Tuhus.
En mulig forklaring på at mange starter opplæringen kort tid etter at de kommer til Norge er at noen får grunnskoleopplæring som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger (regjeringen.no), og at opplæringen for mange kan være et viktig tidlig steg på veien mot videre utdanning og senere muligheter på arbeidsmarkedet i Norge.
Aldersgruppen 30-39 år er størst
Flesteparten av innvandrerne som får grunnskoleopplæring som voksne er mellom 30 og 39 år. Dette er også den største aldersgruppen blant alle innvandrere.
De yngre aldersgruppene har en større andel deltakere i grunnskoleopplæring sammenlignet med deres prosentandel av innvandrerbefolkningen. Hos de som er 50 år eller eldre er det omvendt.
– En mulig forklaring på dette kan være at de yngre i større grad enn de eldre er i et løp med mål om å kvalifisere seg til videre utdanning, sier Tuhus.
Bakgrunn fra Afrika og Asia er vanligst
Nesten alle deltakerne med botid under 10 år er fra afrikanske og asiatiske land. 56 prosent er fra Asia, og 41 prosent er fra Afrika.
Andelen av alle innvandrere med botid under 10 år som er fra Asia og Afrika er samtidig på 27 og 11 prosent.
– Det indikerer at flere fra afrikanske og asiatiske land, sammenlignet med innvandrere fra andre land, har behov for grunnskoleopplæring i Norge, for eksempel fordi de ikke har hatt tilgang til å fullføre grunnskoleopplæring i hjemlandet, sier Tuhus.
Flesteparten kommer fra Syria og Eritrea
Den største deltakergruppen er fra Syria og utgjør 37 prosent. Den nest største gruppen av deltakere, med 15 prosent, har Eritrea som landbakgrunn. Andre vanlige landbakgrunner hos deltakerne er Afghanistan, Somalia, Kongo, Etiopia, Sudan, Irak, Thailand og Iran.
7 av 10 er ikke sysselsatt
26 prosent av de som gikk grunnskoleopplæring fra oktober 2021 til oktober 2022 var registrert som Sysselsatte er personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende per fjerde kvartal i 2022.
Noen av disse har i løpet av perioden blitt ferdig med grunnskoleopplæring og er kommet ut i jobb. Andre har hatt arbeid ved siden av grunnskoleopplæringen.
Den laveste graden av sysselsetting blant deltakerne finner man hos de som har bodd i Norge i mindre enn et år. 11 prosent av dem er i jobb.
