Introduksjonsordningen i endring

Antallet deltakere i introduksjonsprogrammet har variert mye over tid, og i 2022 var det nær 18 000 deltakere. Utover i 2022 begynte de ukrainske flyktningene å gjøre seg gjeldende, og i 2023 er det forventet et langt høyere deltakerantall. Dette vil sette press på så vel mottaksapparatet ute i kommunene som den videre oppfølging av flyktningene med blant annet norskopplæring og introduksjonsprogram.

Fra introduksjonsloven til integreringsloven

Integreringspolitikken er i stadig utvikling, og i 2021 ble introduksjonsloven erstattet av den nye integreringsloven. Det nye lovverket medfører en rekke endringer, som blant annet skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet (Integreringsloven, 2020, §1). For personer som fikk oppholdstillatelse før 1. januar 2021 gjelder fremdeles den gamle introduksjonsloven.

For flyktninger som kom til Norge etter 1. januar 2021 vil lengden på introduksjonsprogrammet kunne variere fra tre måneder til tre år, med mulighet for forlengelse avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål. Flyktninger som ikke har videregående skole eller høyere utdanning fra hjemlandet, får lengre tid i programmet enn de som allerede har slik utdanning. Noen har behov for korte arbeidsrettede løp og skal raskt ut i jobb, og alle flyktninger skal tidlig få kartlagt sin kompetanse og få karriereveiledning. De skal også inngå en såkalt integreringskontrakt med sin nye hjemkommune. Nytt er også at den enkelte skal oppnå et individuelt bestemt nivå i norsk, dette omtales som deltakerens norskmål.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget statistikk om deltakere og tidligere deltakere i introduksjonsordningen siden 2005, og om deltakelse i opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere i henhold til introduksjonsloven siden 2014. I tillegg har SSB siden 2007 utarbeidet rapporter i serien «Monitor for tidligere deltakere i introduksjonsordningen» der vi over tid følger deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogrammet, og analyserer tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning og inntektssituasjon i årene etter programslutt. Så langt er det publisert 11 rapporter i denne serien, og den tolvte er planlagt høsten 2024.  

Årlig deltakelse i introduksjonsordningen 2008-2022

Figur 1.1 viser de årlige deltakerkullene i introduksjonsprogrammet fra 2008 til og med 2022. Introduksjonsprogrammet hadde lenge en jevn deltakelse av kvinner og menn. Menn kommer ofte først til Norge som asylsøkere, mens mange kvinner kommer etter som familiegjenforente (Dzamarija & Sandnes, 2016 og Enes, 2016). Dette er normalt effekter som utligner hverandre over tid, men de store kullene fra Syria med kraftig overvekt av menn i perioden 2016-2019 førte til at kvinneandelen i programmet gikk ganske mye ned. Fra 2020 er det imidlertid et flertall av kvinner igjen, blant annet grunnet overvekt av kvinner fra land som Eritrea, Etiopia og Syria. Her kommer nå kvinner som familiegjenforening etter at mennene tidligere har kommet som flyktninger. I 2022 er det Ukraina som dominerer, med en kvinneandel på nær 8 av 10 blant deltakerne i ordningen.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Figur 1.1 viser at det fram til 2016 var relativt jevn deltakelse av kvinner og menn i introduksjonsprogrammet. I perioden 2016 til 2019 kom de store mannsdominerte kullene fra Syria, mens 2020 og 2021 var dominert av familieinnvandrede kvinner fra blant annet Eritrea, Etiopia og Syria. I 2022 er det Ukraina som dominerer, med en kvinneandel på nær 8 av 10 blant deltakerne i introduksjonsprogrammet.

Kilde: Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, Statistisk sentralbyrå

Mange ukrainere deltok i introduksjonsprogrammet i 2022

Deltakerne i introduksjonsprogrammet vil til enhver tid være satt sammen av personer fra forskjellige land, avhengig av flyktningestrømmer som følger av kriger og konflikter i ulike deler av verden.

Etter Russlands invasjon av Ukraina februar 2022, har et svært stort antall ukrainere søkt tilflukt i Norge. Disse har fått midlertidig kollektiv beskyttelse, og i alt 29 300 ukrainske flyktninger var registrert bosatt ved inngangen til 2023, viser tall fra statistikken om personer med flyktningbakgrunn (Statistisk sentralbyrå, 2023). Utover i andre halvdel av 2022 begynner vi i større og større grad å se resultatet av flyktningestrømmen fra Ukraina, også når det gjelder antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Av de nær 18 000 deltakerne i løpet av 2022 var om lag 7 800, eller bortimot 45 prosent fra Ukraina.

Av de i alt 280 000 personene med flyktningbakgrunn som var bosatt i Norge ved inngangen til 2023, er det totalt sett de som har landbakgrunn fra Syria som utgjør den største gruppen, med vel 34 600 personer. Personer fra Syria har dominert flyktningestrømmen til Norge fra 2015 til Ukraina-krigen startet, og dette har også blitt gjenspeilet i de årlige deltakerantallene i introduksjonsordningen. De er største deltakergruppen i løpet årene etter at introduksjonsordningen startet (se figur 1.2), og utgjør 30 prosent av alle deltakerne disse årene. Spesielt stor andel syrere var det i introduksjonsprogrammet i årene 2017-2021, der de utgjorde om lag halvparten av alle deltakerne i programmet.

Flyktninger med bakgrunn fra Eritrea og Somalia er to av de store flyktninggruppene i Norge, og ved starten av 2023 var det bosatt om lag 26 500 somaliere og 24 000 eritreere i landet. Eritreere flykter fra et regime som gjør det svært vanskelig for dem å returnere til hjemlandet, og blant asylsøkere er det høy innvilgelsesprosent for eritreere (Østby, 2016). De har utgjort en økende andel av deltakerne i introduksjonsordningen siden 2009, og i alle årene fram til og med 2020 har de utgjort mellom 20 og 30 prosent av deltakerne. Flyktninger med bakgrunn fra Somalia har vært med på å dominere deltakerkullene siden oppstarten i 2004, og i årene frem til og med 2015 utgjorde somalierne hele 25-30 prosent av deltakerne. I de siste årene er det mye færre somaliere som har fått komme til Norge, og dermed blir det også stadig færre somaliske deltakere i programmet (150 i 2022).

Personer med bakgrunn fra Afghanistan har i flere perioder utgjort store andeler av deltakerne i introduksjonsordningen, blant annet mellom 2010 og 2013. Mange som har kommet til Norge fra Afghanistan disse årene, er gutter som har ankommet som enslige mindreårige flyktninger. Så lenge de er under 18 år, omfattes de ikke av introduksjonsloven, men blir som regel tilbudt annen type skolegang.

For 15 år siden var det mange deltakere i introduksjonsprogrammet fra land som Myanmar, Irak, Iran, Palestina og Russland (flyktninger fra Tsjetsjenia), men personer fra disse landene har det vært klart færre av i programmet i de senere årene.

Flest unge, men alderen øker

Det er personer mellom 18 og 55 år som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, men kommunen kan tilby introduksjonsprogram til innvandrere over 55 år som har bodd i kommunen i mindre enn to år. Deltakerne i programmet er relativt unge, og andelen som var 35 eller yngre lå helt fram til 2018 på over 70 prosent. Kjønnsmessig har det heller ikke vært store aldersforskjeller. Etter at de store deltakerkullene fra Syria begynte å komme, har imidlertid gjennomsnittsalderen økt noe, og i 2021 var andelen i de yngste aldersgruppene sunket til 60 prosent. I 2022 fikk vi effekten av Ukraina-flyktningene, og da har både andel kvinner (figur 1.1) og gjennomsnittsalder økt ytterligere. Andelen som var 25 år eller yngre var for første gang i programmets historie under 20 prosent, og halvparten av deltakerne var eldre enn 35 år. I tillegg er det kommet til en del eldre personer over 55 år, slik at en såpass stor andel som 3 prosent er over rett- og pliktalderen i ordningen.

Tiltakene i programmet har endret seg over tid

Tiltakene i introduksjonsprogrammet har blitt justert flere ganger siden oppstarten i 2004, og med innføringen av integreringsloven kom også en rekke nye endringer i programinnholdet. Noe av målsettingen er å gjøre introduksjonsprogrammet mer målrettet, og det benyttes standardiserte elementer som kan settes sammen til et helhetlig program tilpasset den enkeltes behov. I henhold til det nye lovverket med forskrifter skal introduksjonsprogrammet ha et obligatorisk innhold som består av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og arbeids- eller utdanningsrettede elementer. For personer med kollektiv beskyttelse skal introduksjonsprogrammet minst ha et arbeids- og utdanningsrettet innhold og et språktilbud. Etter integreringsloven er livsmestring i et nytt land obligatorisk for alle, og foreldreveiledning obligatorisk for deltakere som har eller får barn.

Det er også innført rett og plikt til kompetansekartlegging og karriereveiledning før oppstart av introduksjonsprogrammet, bedre individuell tilpasning og ulik lengde på introduksjonsprogrammet avhengig av tidligere utdanning og kompetanse, fra minst tre måneder og opptil fire år.

Hensikten med disse endringene er raskere integrering av flyktninger i det norske samfunnet, varig tilknytning til arbeidslivet samt økonomisk selvstendighet.

Figur 1.3 illustrerer deltakelsen i de ulike tiltakene i introduksjonsprogrammet i 2022. En del av tiltakene er nye i henhold til integreringsloven, mens deltakere som begynte før 2021 har hjemmel i den gamle introduksjonsloven. Introduksjonsdeltakere med hjemmel i integreringsloven deltok hovedsakelig i tiltakene opplæring i norsk og samfunnskunnskap, andre integreringstiltak, og deltok i mindre grad i arbeidsrettede og utdanningsrettede tiltak.

Totalt sett hadde nær ni av ti deltakere gjennomført norskopplæring med samfunnskunnskap, mens om lag tre av ti deltok i andre integreringstiltak, som blant annet omfatter tiltak i regi av frivillig sektor, norsktrening, helsefremmende tiltak, personlig økonomi, tilbud i omsorgspermisjon og digital kompetanse. Såpass mange som 8 prosent er oppført uten tiltak i introduksjonsprogrammet, noe som kan forklares med at kommunene gjennomfører kartlegging, veiledning og etableringsaktiviteter for nye personer i program før deltakerne starter i tiltak eller manglende registrering av tiltak.

Seks av ti i arbeid eller utdanning året etter

I rapportserien «Monitor for introduksjonsordningen» har SSB fulgt alle avgangskohorter med tidligere deltakere fra og med 2005 til og med 2019, og resultater herfra viser at i gjennomsnitt om lag 60 prosent av de tidligere deltakerne blir sysselsatt eller tar utdanning ett år etter programslutt. Dette betyr at den politisk uttrykte målsettingen at 70 prosent av tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet program ikke oppfylles for noen av avgangskohortene.

Lunde (2022) viser at selv når vi følger kohortene helt opp til 15 år etter programslutt er det ingen som når opp i en andel arbeidsmarkedstilknyttede på mer enn 66-67 prosent. De aller fleste avgangskohorter følger det samme mønsteret, der andelen i arbeid eller utdanning starter på omkring 60 prosent året etter programslutt. Deretter øker andelen til omkring om lag 65 prosent etter 4-6 år, før den faller ned mot 60 prosent igjen 8-12 år etter avsluttet program. Hovedårsaken til denne utviklingen er at andel under utdanning etter hvert reduseres, samtidig som dette ikke fullt ut kompenseres av økt andel sysselsatte (se bl.a. Lunde 2022). For de eldste kohortene har det også etter hvert gått så lang tid at enkelte av de tidligere deltakerne har nådd pensjonsalderen.

Hvor blir det så av de som ikke går ut i arbeid eller utdanning? De aller fleste havner i kategorien «Annen status», som er en samlebetegnelse for den svakeste graden av tilknytning til arbeidsmarkedet. Dette er blant annet personer med nedsatt arbeidsevne som er på tiltak i regi av NAV, langtidssykemeldte og mottakere av økonomisk sosialhjelp. Svært mange i denne kategorien mottar uførepensjon, og dette er en økende gruppe over tid.

En siste gruppe er kategorien «Ukjent», som er personer vi ikke vet hvordan forsørger seg. Dette kan blant annet være støtteordninger som er registrert på en annen i husholdningen, eller ordninger som ikke er inkludert i datagrunnlaget. En del vi trolig også være forsørget av familien som hjemmeværende, og ofte er dette kvinner.

Foreløpig har ikke SSB resultater på arbeidsmarkedet for personer som har gjennomført introduksjonsprogrammet i henhold til integreringsloven, dette vil ikke bli klart før mot slutten av 2023. SSB publiserer imidlertid månedlig arbeidsmarkedsstatistikk over ukrainere på arbeidsmarkedet (Statistisk sentralbyrå, 2023). I tillegg ble det sommeren 2023 nedsatt en «Hurtigarbeidende gruppe om tiltak for økt arbeidsmarkedsintegrering blant fordrevne fra Ukraina», og tall herfra peker i retning av at det er relativt få ukrainere i denne gruppen som foreløpig er registrert som sysselsatte i juni 2023 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2023).

Kvinnene innhenter nesten mennene over tid

Forskjellene mellom menn og kvinner i status på arbeidsmarkedet ett år etter avsluttet introduksjonsprogram er forholdsvis store. Hvis vi sammenligner alle avgangskohorter siden 2005, er omtrent halvparten av mennene, men helt ned mot 25 prosent av kvinnene sysselsatt ett år etter avsluttet program. Forklaringen til dette er sammensatt, og blant annet er det en større andel kvinner som tar utdanning istedenfor å gå rett i jobb etter introduksjonsprogrammet. I tillegg er det naturlig nok en større andel kvinner som er hjemme med barn i denne aldergruppen (SSB, 2022).

Etter hvert som årene går etter programslutt, skjer det i imidlertid en klar tilnærming i kvinners og menns sysselsetting. Figur 1.4 viser at i 2020 var sysselsettingsforskjellen mellom kvinner og menn er langt mindre blant dem som avsluttet 15 år før (5 prosentpoeng), sammenlignet med dem som avsluttet for ett år før (29 prosentpoeng).

Blant mannlige deltakere er andelen sysselsatte på sitt høyeste med 66 prosent for dem som avsluttet programmet i 3 år før måletidspunktet, før andelen deretter reduseres til 51 prosent for dem som avsluttet for 15 år siden i 2005. For kvinner er utviklingen noe annerledes, og andelen sysselsatte øker for hver kohort helt tilbake til de som avsluttet 11 år før (55 prosent), og deretter til 46 prosent for kvinnene som avsluttet 15 år før (dvs. i 2005).

Store forskjeller etter landbakgrunn

Landbakgrunn er av stor betydning for andel i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram (Lunde 2022). Flyktninger har kommet til Norge i ulike perioder, og deltakerne i introduksjonsprogrammet vil til enhver tid være satt sammen av personer fra forskjellige land, avhengig av hvem som har fått innvilget opphold de foregående årene. På denne måten vil det også være forskjeller i gjennomsnittlig botid mellom de ulike landbakgrunnene.

Botid har vist seg å ha stor betydning for flyktningers sysselsettingsnivå, men samtidig gir ikke lengre botid nødvendigvis samme effekt på sysselsettingen for alle land. Blant flyktninger med like lang botid kan det være store forskjeller i sysselsettingen mellom de ulike nasjonalitetene (Olsen 2023).

Blant landene med flest tidligere deltakere i introduksjonsordningen finner vi størst andel i arbeid eller utdanning for personer fra Eritrea, Myanmar og Etiopia med mellom 70 og 80 prosent. Dette er land med relativt lang gjennomsnittlig botid i Norge, og personer herfra har hatt lang tid til å tilpasse seg arbeidsmarkedet. Fra disse landene er det hovedsakelig sysselsetting som trekker andelen opp, men spesielt fra Eritrea og Etiopia er det også en del som fremdeles er i utdanning, eller at de kombinerer arbeid og utdanning.

Lavest andel i arbeid og utdanning finner vi blant tidligere deltakere fra Somalia og Irak, med henholdsvis 45 og 49 prosent. Dette til tross for at disse gruppene har lengre gjennomsnittlig botid enn flere av landene med større overgang til arbeid og utdanning.

Generelt varierer måloppnåelsen etter landbakgrunn mer for kvinner enn for menn, og for land som Afghanistan og spesielt Somalia er det stor forskjell mellom andel kvinner og andel menn som er i arbeid eller utdanning. Når det gjelder Eritrea og Etiopia, derimot, er måloppnåelsen høy for begge kjønn.

Hva er årsaken til at landbakgrunn har så mye å si for måloppnåelse for de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet? Forhold som språkferdigheter, antall barn, kulturell bakgrunn samt forskjeller i grunnleggende oppfatninger om arbeidsdeling mellom kjønnene vil kunne ha betydning (Blom & Enes, 2015). De enkelte nasjonalitetene kan også ha ulike arbeidserfaringer fra hjemlandet og forskjeller i utdanning som ikke fanges opp av utdanningsstatistikken. Dette er forhold som kan påvirke måloppnåelsen etter avsluttet introduksjonsprogram.

Størst andel sysselsatte i Nord-Norge

Det er forholdsvis klare geografiske forskjeller i andel i arbeid eller utdanning. Flyktninger som kommer til Norge og får oppholdstillatelse bosettes med offentlig hjelp i en av landets kommuner. Det ligger en rekke føringer til grunn for hvordan flyktningene skal bosettes, og det er ikke helt tilfeldig hvilke flyktninger som plasseres hvor. Blant de tidligere deltakerne i introduksjonsordningen var det i 2020 klart flest bosatte i Viken og Oslo. Dette er til dels et resultat av at relativt mange har flyttet til disse to fylkene etter endt introduksjonsprogram, i tillegg til at mange bodde der under selve deltakelsen. Av de samlet sett om lag 58 000 tidligere deltakerne, har om lag 18 prosent hatt Viken som bosted under deltakelsen, mens hele 25 prosent bor i dette fylket i 2020. Tilsvarende for Oslo er det en dobling i andel bosatte fra 8 prosent under deltakelse til 16 prosent i 2020.

Blant alle tidligere deltakere i introduksjonsordningen finner vi i 2020 størst andel aktive i Troms og Finnmark (74 prosent), Møre og Romsdal (71 prosent) og Nordland (71 prosent). Dårligst ut kommer Oslo (53 prosent), Vestfold og Telemark (60 prosent) og Viken (60 prosent). Over tid kan sekundærflyttinger være en faktor som påvirker de regionale sysselsettingsandelene i perioden, ved at det er en tendens til tilflytning til sentrale områder av landet etter programslutt (Lunde 2022).

Det kan være ulike motiver for hvorfor noen flyktninger velger å flytte bort fra bosettingskommunen. En årsak kan være økonomiske forhold som for eksempel at arbeidsmarkedet er bedre dit en flytter. Det kan dermed tenkes at det er de som har vanskeligst for å få seg jobb i bosettingskommunen som flytter til andre deler av landet. En annen årsak kan være sosiale forhold som for eksempel at en har slekt eller bekjentskaper i en annen kommune som trekker en mot det samme området (Strøm, Kirkeberg og Epland 2020).

6 av 10 kvinner jobber i salgs- og serviceyrker

Yrkesfordelingen blant personer som har blitt sysselsatt etter avsluttet introduksjonsprogram er relativt forskjellig fra den vi finner i befolkningen i alderen mellom 20 og 66 år. Blant de tidligere deltakerne er det bare en av ti som jobber i lederyrker og yrker som krever høyere utdanning, mens det til sammenligning er om lag halvparten som jobber i slike yrker i befolkningen.

Det er noen kjønnsforskjeller blant de tidligere deltakerne, og for kvinner er det en klart størst andel som jobber i salgs- og serviceyrker med 60 prosent, og renholdere med 20 prosent. Mannlige deltakere er fordelt mellom salgs- og serviceyrker (30 prosent), operatører/sjåfører (25 prosent) og renholdere (20 prosent).

Tidligere undersøkelser viser at innvandrere oftere enn befolkningen ellers er overkvalifisert til jobben sin (Villund 2014). Også tidligere deltakere med utdanning på høgskole- eller universitetsnivå jobber i liten grad i yrker som faktisk er i samsvar med utdanningsnivået (Lunde og Lysen 2019).

Blant tidligere deltakere med utdanning på høgskole- eller universitetsnivå var det i 2020 om lag 20 prosent av mennene og 30 prosent av kvinnene som hadde yrker som samsvarte med utdanningsnivået. Til sammenligning var andelen langt høyere i befolkningen med om lag 75 prosent blant både kvinner og menn. Imidlertid øker andelen som innehar jobber/yrker i samsvar med utdanningsnivået etter hvert som tiden går etter avsluttet introduksjonsprogram. Ett til tre år etter avsluttet introduksjonsprogram var det 11 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene med høgskoleutdanning som jobbet i lederyrker eller yrker med krav til høgskoleutdanning. Ser vi på personer som avsluttet for 10 år siden eller mer, var andelen økt til henholdsvis 37 prosent for menn og 44 prosent for kvinner.

Andel heltidsansatte øker i årene etter avsluttet program

Blant de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet er det om lag to av tre menn og en av tre kvinner som er ansatt i heltidsstillinger. Dette er langt lavere enn i befolkningen ellers, hvor om lag åtte av ti menn og to av tre kvinner jobber heltid. Samtidig er det en klar tendens til at heltidsandelen øker med tiden etter avsluttet introduksjonsprogram. Andel kvinner som arbeider heltid øker fra 25 prosent 1-3 år etter programslutt, til 48 prosent for dem som avsluttet for 10 år siden eller mer. For menn er den tilsvarende økningen fra 54 prosent til 78 prosent.

Også etter landbakgrunn er det store forskjeller i andel som jobber heltid. 1-3 år etter avsluttet introduksjonsprogram er det størst heltidsandel blant lønnstakerne fra Syria med vel 60 prosent, og minst blant dem fra Kongo og Afghanistan med så vidt over 40 prosent. For dem med 10 år eller mer siden de avsluttet introduksjonsprogrammet, er det mindre forskjeller etter landbakgrunn. Blant lønnstakere fra Sudan, Afghanistan og Etiopia er det opp imot 80 prosent som er heltidsansatte, mens lavest andel finner vi blant lønnstakere med bakgrunn fra Kongo og Somalia med om lag 70 prosent.

Norskopplæring

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er blant virkemidlene som skal bidra til å nå den politiske målsettingen om raskt innpass i arbeidslivet for nyankomne innvandrere (Justis- og beredskapsdepartement, 2016, s. 1).

Med den nye integreringsloven følger en del endringer i opplæringen, blant annet differensiering av programtid og oppnådd sluttmål i norsk. Det vil ikke lenger være et krav om å fullføre et visst antall timer med opplæring i norsk, men snarere at den enkelte skal oppnå et individuelt bestemt nivå i norsk. Varigheten på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap blir mer differensiert avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn (IMDi, 2021).

Innvandrere som skal lære norsk er en sammensatt gruppe og kan ha svært ulike forutsetninger og motivasjon til å lære et nytt språk. Ved avsluttende prøver i norsk gis det en vurdering av hver av delprøvene i norsk. Den enkelte får ingen samlet vurdering eller «samlekarakter», men flere vurderinger som til sammen utgjør den enkeltes språklige profil. Vurderingssystemet avspeiler at den enkeltes ferdigheter i norsk er sammensatt. En kandidat kan være på ulike nivå i hver av disse ferdighetene. Som vurderingsskala på prøvene i norsk benyttes de språknivåene som beskrives i læreplanen og i rammeverket.

Kvinner gjør det bedre enn menn på norskprøven

I Lunde og Lysen (2022) har SSB sett på sammenhengen mellom oppnådd nivå på norskprøven og hvordan deltakerne gjør det på arbeidsmarkedet.

I perioden 2014-2020 ble det avlagt i alt 282 000 delprøver i norsk. Resultater fra delprøvene varierer etter prøvetype, og det later til at å skrive kan være den vanskeligste ferdigheten for innvandrere å tilegne seg. Samtidig gjør kvinner det noe bedre enn menn på alle delprøver. Foreløpig er det nesten ingen som har gjennomført på C-nivå, men på selvstendig nivå (B1 eller B2) er det mellom 5 og 10 prosentpoeng større andel kvinner enn menn på de ulike delprøvene. Felles for begge kjønn er at de laveste andelene som har oppnådd selvstendig nivå er på skriftlig framstilling, med om lag to av ti menn og en av tre kvinner. Dette samsvarer godt med resultater fra LKI-2016 (Vrålstad og Wiggen 2017) der lavest andel av de spurte i undersøkelsen vurderte sine skriveferdigheter som gode.

Om lag fire av ti menn oppnådde resultater på selvstendig nivå på lytte- og leseferdigheter og muntlig framstilling, mens tilsvarende for kvinner var mellom fem og seks av ti.

Tall fra LKI-2016 viser også at innvandrerkvinner (59 prosent) i større grad enn menn (46 prosent) vurderer sine norskferdigheter som gode. Hovedårsaken var forskjellene i norskferdighetene blant menn og kvinner fra Polen, i kvinnenes favør: 55 prosent av de polske kvinnene vurderer sine norskferdigheter som gode, mot kun 20 av de polske mennene. Ved å utelukke polakkene blir kjønnsforskjellen motsatt: 63 prosent av mennene vurderer sine norskferdigheter som svært eller ganske gode, mot 60 prosent av kvinnene.

Betyr prøveresultater noe for mulighetene på arbeidsmarkedet?

Er det noen sammenheng mellom oppnådd nivå på norskprøven og graden av deltakelse på arbeidsmarkedet for tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet? Er det slik at de som har gjennomført norskprøven på selvstendig nivå (B1/ B2) klarer seg bedre på arbeidsmarkedet enn de som har gjennomført på basisnivå (A1/ A2)?

Språk og arbeid vurderes som de to viktigste faktorene for vellykket integrering, ifølge «Integreringsbarometeret 2020» (Brekke et al., 2020). Norskferdigheter løftes ofte frem som sentralt for deltakelse i arbeidslivet og samfunnet ellers, og i regjeringens integreringsstrategi 2019-2022 fremgår det at språk er den «viktigste nøkkelen inn i store og små fellesskap i det norske samfunnet» (Kunnskapsdepartementet, 2018). Det å beherske godt norsk er ofte nødvendig for økonomisk, sosial og politisk deltakelse i det norske samfunnet (NOU 2010:07, s. 36). Helt siden 1970-tallet har alle stortingsmeldinger på innvandringsfeltet beskrevet norskopplæring som et helt sentralt integreringstiltak (Andenæs, 2010). Motsatt kan fravær av grunnleggende norskferdigheter være en barriere for deltakelse på arbeidsmarkedet.

Av figur 1.7 ser vi det samme mønsteret for både kvinner og menn, at personer med nivå B1/B2 har en bedre arbeidsmarkedssituasjon med større andel i sysselsetting/utdanning enn personer med nivå A1/A2. Samtidig er det en klar tendens til at forskjellene mellom de to nivåene er større blant kvinner enn blant menn. For begge kjønn samlet er andel sysselsatte for B1/B2-gruppen 19 prosentpoeng høyere enn A1/A2-gruppen, for menn 14 prosentpoeng høyere og for kvinner er forskjellen hele 21 prosentpoeng. Blant kvinner som ikke er sysselsatt ser vi at det i A1/A2-gruppen er vesentlig flere i gruppen med ukjent eller annen status (31 prosent), i forhold til B1/B2-gruppen (17 prosent). Det er også en større andel som går på sosialhjelp blant dem på A1/A2-nivå med 14 prosent, mot 4 prosent blant dem på B1/B2-nivå. Kvinnene som ikke er i sysselsetting er i noe større grad under utdanning i B1/B2-gruppen (19 prosent), mot 11 prosent i A1/A2-gruppen.

Oppsummering

Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i arbeid eller utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram. Likevel ser vi at ingen av kohortene som avsluttet introduksjonsprogrammet mellom 2005 og 2019 kommer opp i denne andelen, selv opp til 15 år etter programslutt. De tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet er imidlertid en svært sammensatt gruppe. Både individuelle egenskaper hos deltakerne, tiden etter avsluttet program og en rekke andre forhold påvirker deres grad av deltakelse på arbeidsmarkedet. Selv om det i gjennomsnitt ikke er mer enn om lag 6 av 10 av de tidligere deltakerne som er i arbeid eller utdanning året etter avsluttet introduksjonsprogram, er det store forskjeller etter faktorer som kjønn, alder, landbakgrunn og utdanningsbakgrunn.

Botid i kombinasjon med alder er også viktige faktorer. Andel tidligere deltakere i arbeid og utdanning øker de første årene etter avsluttet introduksjonsprogram. Deretter stagnerer veksten, og etter hvert reduseres faktisk andelen som er i arbeid eller utdanning. Hovedårsaken til denne utviklingen er at andel under utdanning etter hvert reduseres, samtidig som dette ikke fullt ut kompenseres av økt andel sysselsatte.

 Blant dem som kommer seg ut på arbeidsmarkedet er det en positiv utvikling i form av økende andel i heltidsstilling. Det er også klare forskjeller mellom kvinner og menn ved at det tar lengre tid før kvinner kommer i sysselsetting, men etter hvert som årene går er det en klar tilnærming i andel sysselsatte kvinner og menn.

Det er til dels store forskjeller etter landbakgrunn når det gjelder arbeidsmarkedsstatus i årene etter avsluttet introduksjonsprogram. Forskjellene mellom land er relativt konstante, og det er blant personer med bakgrunn fra Somalia og Irak som i gjennomsnitt har lavest andel i arbeid og utdanning. Best resultater finner vi for tidligere deltakere fra blant annet Myanmar, Eritrea, Etiopia og Kongo.

Gode norskferdigheter ser også ut til å ha positiv innvirkning på arbeidsmarkedssituasjonen. Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet som har gjennomført norskprøven på selvstendig nivå (B1/ B2) gjør det jevnt over bedre med klart høyere andeler enn personer som har gjennomført norskprøven på basisnivå (A1/A2). Det er også slik at kvinner får noe bedre effekt av gode norskferdigheter enn menn.

Referanser

Brekke, J.-P., Fladmoe, A. & Wollebæk, D. (2020). Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Integreringsbarometeret 2020. ISF. Rapport 2020:8 s. 76. https://www.imdi.no/contentassets/549cabe5419b4f7f8d3c38f18bacc06e/integreringsbarometeret-2020.pdf

Enes, Anette Walstad (2014): Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet 2007- 2011. Arbeid, utdanning og inntekt. Rapporter 2014/15. Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/tidligere-deltakere-i-introduksjonsprogrammet-2007-2011

Enes, Anette Walstad, Kjersti Stabell Wiggen (2016): Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet 2009-2013. Arbeid, utdanning og inntekt. Rapporter 2016/24. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/tidligere-deltakere-i-introduksjonsordningen-2009-2013

Enes A.W og Henriksen K. (2012): Monitor for introduksjonsordningen 2011, Rapporter 2012/1 Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_201201/rapp_201201.pdf

Enes A.W og Kraakenes, K. (2011): Monitor for introduksjonsordningen 2010, Rapporter 2011/10 Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/04/02/50/rapp_monitor_introduksjon/rapp_201110/

Henriksen, Kristin (2008): Nå vet vi mer om innvandrerne i Norge. SSB artikkel. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/naa-vet-vi-mer-om-innvandrerne-i-norge

Henriksen, K. og K. Kraakenes: Monitor for introduksjonsordningen 2009. Rapporter 7/2010, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/emner/04/02/50/rapp_monitor_introduksjon/rapp_201007/

IMDi (2021). Ny lov om integrering. https://www.imdi.no/kvalifisering/regelverk/ny-integreringslov/

Integreringsloven. (2020). Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (LOV-2020-11-06-127). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-11-06-127?q=integreringsloven

Integreringsforskriften. (2020). Forskrift til integreringsloven (FOR-2020-12-15-2912). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2020-12-15-2912/

Introduksjonsloven. (2003). Lov om introduksjon Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (LOV-2003-07-04-80). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/2003-07-04-80?q=introduksjonsloven

Justis- og beredskapsdepartement (2016). Rundskriv til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Rundskriv G-01/2016. https://www.regjeringen.no/contentassets/4b44b3ea29554b4aa1e9169829b75b78/g-01-2016.pdf

Justis- og beredskapsdepartementet (2017): Høringsnotat om endringer i forskrift om avsluttende prøver. https://www.regjeringen.no/contentassets/7a94371d0f8d4816a77d083e2a4b6bec/horingsnotat_endringer-forskrift-avsluttende-prover.pdf

Justis- og beredskapsdepartementet. (2016). Rundskriv til introduksjonsloven. G-01/2016. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g012016/id2511944/

Kunnskapsdepartementet. (2018). Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019 – 2022. Strategi. https://www.regjeringen.no/contentassets/710bc325b9fb4b85b29d0c01b6b6d8f1/regjeringens-integreringsstrategi-20192022.pdf

Lunde, Harald (2022). Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2005-2019. SSB Rapport 2022/52. https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/artikler/tidligere-deltakere-i-introduksjonsordningen-2005-2019

Lunde, Harald og Jinghui Lysen (2018): Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet 2011-2015. Rapporter 2018/38. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/tidligere-deltakere-i-introduksjonsordningen-2011-2015

Lunde, H. & Lysen, J. (2019). Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2013-2017. SSB Rapport 2019/38. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/tidligere-deltakere-i-introduksjonsordningen-2005-2016

Lunde, H. & Lysen, J. (2020). Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2005-2016. SSB Rapport 2020/39. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/tidligere-deltakere-i-introduksjonsordningen-2013-2017

Lunde, H. & Lysen, J. (2022). Norskprøveresultater og arbeidsmarkedsstatus. SSB Rapport 2022/7. https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/artikler/norskproveresultater-og-arbeidsmarkedsstatus

Mathisen, B. (2008): Monitor for introduksjonsordningen 2008, Rapporter 2008/52, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/emner/04/02/50/rapp_monitor_introduksjon/rapp_200852/

Mathisen, B. (2007): Monitor for introduksjonsordningen 2007, Rapporter 2007/43, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/emner/04/02/50/rapp_monitor_introduksjon/rapp_200743/

NOU 2010:07. (2010). Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. https://www.regjeringen.no/contentassets/4009862aba8641f2ba6c410a93446d29/no/pdfs/nou201020100007000dddpdfs.pdf

Olsen, Bjørn (2023). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021. SSB Rapport 2023/10. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2020

Olsen, Bjørn og Askvik, Tanja (2021): Flyktninger i og utenfor og arbeidsmarkedet 4. kvartal 2019. Rapporter 2022/12. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2019

Statistisk sentralbyrå (2023). Hvor mange ukrainere jobber i Norge? https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/hvor-mange-ukrainere-jobber-i-norge

Statistisk sentralbyrå (2022: Flere kvinner og menn i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/statistikk/introduksjonsordningen-for-nyankomne-innvandrere/artikler/flere-kvinner-og-menn-i-arbeid-eller-utdanning-etter-endt-introduksjonsprogram

Villund, Ole (2014): Overkvalifisering blant innvandrere 2007-2012. Rapport 2014/28, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/overkvalifisering-blant-innvandrere-2007-2012

Vrålstad, Signe og Stabell Wiggen, Kjersti (red) (2017): Levekår blant innvandrere i Norge 2016. Rapporter 2017/13. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/309211

Østby, L. (2016). Asylsøkere: Hvor mange får bli flyktninger og hvordan påvirkes innvandrerbildet? Fra asylsøker til flyktning – før og etter kriseåret 2015, Samfunnsspeilet, (4), 3-8. Hentet fra
https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/fra-asylsoker-til-flyktning-for-og-etter-krisearet-2015