Både norskopplæringstilbud og introduksjonsprogrammet omtalt i denne rapporten er regulert av introduksjonsloven fra 2003.

Et hovedfunn er at tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet som har gjennomført norskprøven på selvstendig nivå (B1 eller B2) jevnt over har en bedre arbeidsmarkedssituasjon enn de som har gjennomført på basisnivå (A1 eller A2). To av tre av dem på selvstendig nivå, men under halvparten av dem på basisnivå var registrert som sysselsatt i 2019. Samtidig er det også en tendens til at sysselsettingsforskjellen mellom dem på selvstendig nivå og dem på basisnivå er større blant kvinner enn blant menn.

Det er vesentlige resultatforskjeller etter landbakgrunn. For menn finner vi størst forskjell i sysselsetting mellom personer på selvstendig nivå og personer på basisnivå blant dem med bakgrunn fra Etiopia, Iran, Afghanistan og Kongo. Tilsvarende for kvinner finner vi de største forskjellene blant dem med bakgrunn fra Syria, Eritrea og Iran, alle med vesentlig høyere sysselsetting blant dem som har oppnådd selvstendig nivå på norskprøven.

Også når det gjelder de som havner utenfor arbeidsmarkedet, er det forskjeller etter oppnådd nivå på norskprøven. Andelen som mottar sosialhjelp er blant annet mer enn tre ganger høyere, og andel med ukjent status dobbelt så høy for dem på basisnivå sammenlignet med dem på selvstendig nivå.

Sammenhengen mellom språkferdigheter og arbeidsmarkedssituasjon er imidlertid komplisert. Med gode språkferdigheter stiller man sterkere på arbeidsmarkedet, samtidig som arbeidssituasjonen påvirker ens muligheter til å lære norsk. Språkferdigheter er i større grad knyttet til ulike rettigheter i samfunnet gjennom lovendringer de siste årene, og flere tidligere studier viser at arbeidsgivere kan ha lite kunnskap om selve norskprøven.

Resultater fra de ulike delprøvene i norsk tyder på at det å tilegne seg skriveferdigheter kan være det vanskeligste for innvandrere, samtidig som den muntlige prøven er den som flest gjennomfører. Den enkelte kandidat får ingen samlet vurdering eller «samlekarakter» gjennom norskprøven, imidlertid har vi i denne rapporten forenklet analysen ved å bruke det beste oppnådde delprøveresultatet for hver kandidat når vi ser på sammenheng mellom prøveresultater og arbeidsmarkedsstatus blant tidligere deltakere.

Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet er en sammensatt gruppe. Både individuelle egenskaper hos deltakerne, tiden etter avsluttet program og en rekke andre forhold påvirker deres grad av deltakelse på arbeidsmarkedet. Andelen yrkesaktive varierer mellom avgangskohortene, og det er relativt store forskjeller mellom kvinner og menn. Utdanningsnivået er generelt lavt, og hele syv av ti har utdanning på enten grunnskole eller videregående skole nivå. Seks av ti som har deltatt på introduksjonsprogrammet er ikke registret med gjennomført norskprøven. Dette skyldes til dels tidligere avgangskohorter har avlagt tidligere versjoner av prøven (Norskprøve 2 og 3).