Av de nær 8 200 ukrainerne som deltok i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i 2022, var det en stor overvekt kvinner med om lag 3 av 4. Dette er en noe større kvinneandel enn blant deltakerne totalt sett, hvor 2 av 3 var kvinner. Det er fremdeles mange deltakere fra Syria, selv om deltakerantallet her har gått ned fra 5 000 i 2021 til vel 4 000 i 2022. Sammenlignet med toppåret i 2017 er dette en reduksjon på 9 500 personer. Fra Syria er det en knapp overvekt av kvinnelige deltakere med om lag 54 prosent.
Figur 1 viser antall deltakere etter deltakelsesår og landbakgrunn. Av de utvalgte landene i figuren er det bare Afghanistan (i tillegg til Ukraina) som har hatt liten en økning i deltakerantallet fra 2021, med om lag 200 personer.
Samlet sett kommer deltakerne i 2022 fra 160 ulike land. Andelen unge personer mellom 16 og 35 år utgjør under halvparten av deltakerantallet, og dette er klart lavere enn tidligere år. Grunnet de store ankomstene av ukrainske flyktninger, har det både for kvinner og menn har det vært en forskyvning i retning av eldre aldersgrupper, og blant de eldste over 56 år er andelen fordoblet fra 2021 til 2022.
Den nye integreringsloven omfatter personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, samt personer som får oppholdstillatelse før 1. januar 2021 men som kom til Norge etter 1. januar 2021. For personer som er i gang med introduksjonsprogrammet, eller har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, gjelder fortsatt introduksjonsloven fra 2003. Blant deltakerne i 2022 var det for første gang et flertall som ble omfattet av den nye integreringsloven (60 prosent).
Antallet deltakere i norskopplæring for asylsøkere har også økt, og nær 1 100 personer deltok i denne ordningen i 2022. Dette var en økning på over 700 personer fra året før.
Små endringer i norskferdigheter
I 2022 ble det avlagt om lag 34 200 norskprøver, fordelt på 10 300 muntlige prøver og 23 900 skriftlige prøver.
Figur 2 viser fordelingen av prøveresultater etter delprøve og oppnådd språknivå, og prosentandelenene for nivå B1 og B2 er omtrent på samme nivå i 2022 som i 2021 på alle delprøver.
47 prosent av dem som avla den muntlige norskprøven oppnådde nivå B1 eller høyere, en marginal reduksjon på ett prosentpoeng fra 2021. Den skriftlige norskprøven består av tre delprøver: lytte-, lese- og skriveprøven. Andelen med nivå B1 eller B2 var 44 prosent på lytteprøven, 44 prosent på leseprøven og 40 prosent på skriveprøven.
Fra og med høsten 2020 har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) utvidet prøvetilbudet med norskprøven for nivå C1 - høyere akademisk nivå. Denne prøven er inndelt i to delprøver: én delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling og én delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. I 2022 ble det avlagt mindre enn 50 prøver på C1-nivå, og grunnet dette lave antallet inngår ikke nivå C1 i statistikkbanktabellene for norskprøveresultater.
Det felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering (2011) (PDF) beskriver språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). I rammeverket betegnes språkbruker på elementært nivå som basisbruker, en språkbruker på selvstendig nivå som en selvstendig bruker og en språkbruker på avansert nivå som en avansert bruker. Fra 1. januar 2017 må de som søker om permanent oppholdstillatelse dokumentere ferdigheter på minimum nivå A1 i norsk muntlig, bestått prøve i samfunnskunnskap, og ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som søker om norsk statsborgerskap må dokumentere muntlige ferdigheter i norsk på minimum nivå A2. Endringer i statsborgerloven (Regjeringen.no Prop. 98 L (2019-2020)) innebærer at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves til nivå B1 for søknader som fremmes 1. januar 2022 eller senere. Etter forskrift om opptak til høyere utdanning (lovdata) § 2-2 nr. 5 gir ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter grunnlag for opptak til høyere utdanning. Læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er forskrifter til integreringsloven. Nye læreplaner fra 1. august 2021 i norsk er delt i to læreplaner: en læreplan for nivå A1 til B2 og en læreplan for nivå C1. Norskprøven består av fire delprøver, og en person kan avlegge flere delprøver i løpet av et kalenderår. Det er også mulig å avlegge samme delprøve flere ganger i løpet av året, men det er kun det beste resultatet som tas med i SSBs statistikkgrunnlag. I statistikken fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dekkes derimot alle avlagte prøver, også prøver som ble avlagt av personer som ikke omfattes av introduksjonsloven/integreringsloven. For personer med rett og/eller plikt til opplæring innebærer integreringsloven at opplæring i samfunnskap øker fra 50 til 75 timer, fordelt på 3 moduler. Opplæringen i samfunnskunnskap skal gjennomføres på et språk deltakeren forstår. Tilbudet skal gis allerede i mottaksfasen, gjerne før eller samtidig som deltakeren tar norskopplæring. Til prøven i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «bestått» eller «ikke bestått».
82 prosent bestod samfunnskunnskapsprøven
I 2022 ble det avlagt i underkant av 10 100 prøver i samfunnskunnskap, og 58 prosent av dem ble avlagt av kvinner. Totalt sett var 82 prosent av prøveresultatene i samfunnskunnskap bestått, med om lag lik andel bestått for begge kjønn. Tilbudet skal gis på et språk som deltakeren forstår, og mer enn 6 av 10 prøver ble avlagt på norsk (bokmål) i 2022.
