Antallet deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap fortsetter å synke, og var i 2021 det laveste siden 2014, viser nye tall fra SSBs statistikk for norskopplæring for voksne innvandrere. Nedgangen i antall deltakere skyldes hovedsakelig den store nedgangen i antall asylankomster de siste årene.
Kvinner utgjorde 67 prosent av deltakerne i 2021. Dette er to prosentpoeng høyere andel sammenlignet med foregående år, og i perioden 2014-2021 har andelen kvinner variert mellom 50 og 67 prosent. Andelen unge personer mellom 16 og 35 år utgjør fremdeles flertallet av deltakerne med 54 prosent, men andelen i denne aldersgruppen er likevel noe lavere enn tidligere år.
Den nye integreringsloven omfatter personer som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2021, samt personer som får oppholdstillatelse før 1. januar 2021 men som kom til Norge etter 1. januar 2021. For personer som er i gang med introduksjonsprogrammet, eller har fått oppholdstillatelse før 1. januar 2021, gjelder fortsatt introduksjonsloven fra 2003. Blant deltakerne i 2021 var det fremdeles en stor overvekt (87 prosent) som ble omfattet av den gamle introduksjonsloven.
Når det gjelder norskopplæring for asylsøkere har antallet også blitt redusert de siste årene, og kun 360 personer deltok i denne ordningen i 2021. Dette var en reduksjon på nær 100 personer fra året før.
Nær én av fire deltakere fra Syria
Totalt sett var det i 2021 fremdeles Syria som utgjorde den største gruppen med om lag 5 000 deltakere, eller snaut 25 prosent. Antallet deltakere fra Syria har likevel blitt redusert med om lag 1 500 siden 2020, og over 8500 siden 2017. Antall deltakere fra alle de utvalgte landene i figur 1 har blitt redusert sammenlignet med 2020, med unntak av deltakere fra Kongo som har økt med 13 prosentpoeng fra 2020 til 2021.
Sett under ett kommer deltakerne i 2021 fra 136 ulike land. Figur 1 viser antall deltakere etter deltakelsesår og landbakgrunn. I 2021 kom over halvparten av deltakerne fra seks land: Syria, Eritrea, Thailand, Filippinene, Afghanistan og Tyrkia.
Økende andel med norskferdigheter på nivå B1 og B2
I 2021 ble det avlagt om lag 36 400 norskprøver, fordelt på 11 200 muntlige prøver og 25 200 skriftlige prøver.
Figur 2 viser fordelingen av prøveresultater etter delprøve og oppnådd språknivå. Prosentandelen for nivå B1 og B2 er større for samtlige delprøver i 2021 enn i 2020, med unntak av leseforståelse hvor situasjonen er tilnærmet uendret. 45 prosent av dem som avla den muntlige norskprøven oppnådde nivå B1 eller høyere, en økning på 4,4 prosentpoeng fra 2020. Den skriftlige norskprøven består av tre delprøver: lytte-, lese- og skriveprøven. Andelen med nivå B1 eller B2 var 45 prosent på lytteprøven, 47 prosent på leseprøven og 40 prosent på skriveprøven. Dette er en oppgang på henholdsvis 4,7 , 1 og 3,6 prosentpoeng sammenlignet med resultatene fra 2020.
Fra og med høsten 2020 har Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse utvidet prøvetilbudet med norskprøven for nivå C1 - høyere akademisk nivå. Denne prøven er inndelt i to delprøver: én delprøve i lytteforståelse og skriftlig framstilling og én delprøve i leseforståelse og muntlig kommunikasjon. I 2021 ble det avlagt i alt 53 prøver på C1-nivå, hvorav 15 prøver ble bestått. Grunnet det lave antallet prøver på nivå C1 inngår ikke disse i statistikkbanktabellene for norskprøveresultater i verken 2020 eller 2021.
Det felles europeiske rammeverket for språk: læring, undervisning, vurdering (2011) beskriver språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). I rammeverket betegnes språkbruker på elementært nivå som basisbruker, en språkbruker på selvstendig nivå som en selvstendig bruker og en språkbruker på avansert nivå som en avansert bruker. Fra 1. januar 2017 må de som søker om permanent oppholdstillatelse dokumentere ferdigheter på minimum nivå A1 i norsk muntlig, bestått prøve i samfunnskunnskap, og ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De som søker om norsk statsborgerskap må dokumentere muntlige ferdigheter i norsk på minimum nivå A2. Endringer i statsborgerloven (Prop. 98 L (2019-2020)) innebærer at kravet til ferdigheter i norsk muntlig heves til nivå B1 for søknader som fremmes 1. januar 2022 eller senere. Etter forskrift om opptak til høyere utdanning § 2-2 nr. 5 gir ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter grunnlag for opptak til høyere utdanning. Læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er forskrifter til integreringsloven. Nye læreplaner fra 1. august 2021 i norsk er delt i to læreplaner: en læreplan for nivå A1 til B2 og en læreplan for nivå C1. Norskprøven består av fire delprøver, og en person kan avlegge flere delprøver i løpet av et kalenderår. Det er også mulig å avlegge samme delprøve flere ganger i løpet av året, men det er kun det beste resultatet som tas med i SSBs statistikkgrunnlag. I statistikken fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse dekkes derimot alle avlagte prøver, også prøver som ble avlagt av personer som ikke omfattes av introduksjonsloven/integreringsloven.
Åtte av ti besto samfunnskunnskapsprøven
Personer som omfattes av introduksjonsloven skal tilbys opplæring i 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. Tilbudet skal gis allerede i mottaksfasen, gjerne før eller samtidig som deltakeren tar norskopplæring. Til prøven i samfunnskunnskap benyttes vurderingen «bestått» eller «ikke bestått.»
I 2021 ble det avlagt om lag 10 260 prøver i samfunnskunnskap, og det var en overvekt av kvinner som avla prøven i 2021 (60 prosent). Totalt sett var 81 prosent av prøveresultatene i samfunnskunnskap bestått, med lik andel for begge kjønn.
