SSB har sett på egenskapene ved norske foretak som driver med internasjonal handel med tjenester. Her er foretakene karakterisert etter antall ansatte, hvem som eier foretaket og hva slags økonomisk virksomhet de driver. Tallene inngår i en større europeisk statistikk, Statistics on Services Trade by Enterprise Characteristics (STEC) (ec.europa.eu), som hittil betegnes som eksperimentell statistikk. Tallene i denne artikkelen er basert på 2019-undersøkelsen. 

Foretakene med flest ansatte handler for største verdier

I 2019 eksporterte Norge tjenester for 379 milliarder kroner og importerte for 474 milliarder kroner. Av denne handelen var det i hovedsak store foretak som både importerte og eksporterte tjenester for største verdier. Store foretak er her definert som foretak med minst 250 ansatte. De stod for 45,1 prosent av total tjenesteeksport i 2019, og 34,0 prosent av total tjenesteimport.

Av de store foretakene er det næring for industri som eksporterer for høyeste verdier. Denne næringen eksporterte i 2019 for 27 milliarder kroner, hvorav 20 milliarder ble eksportert av store foretak. De store foretakene i næringen for industri stod alene for 5,3 prosent av den totale tjenesteeksporten for hele Norge, i 2019.

Figur 1. Eksport av tjenester etter antall ansatte i foretaket, andel av totaleksport, 2019.

Kjelde: Utanrikshandel med tenester, Statistisk sentralbyrå

Små foretak deltar betydelig i tjenestehandelen

Foretak med 0-9 ansatte i Norge, eksporterte totalt for 54 milliarder kroner. Det utgjør 14,1 prosent av totaleksporten av tjenester, og gjør Norge til et av landene i STEC-undersøkelsen med høyest eksportandel fra de minste foretakene, kun overgått av Estland. Totalt stod foretakene med under 10 ansatte i Norge for 15,4 prosent av importen i 2019.

I enkelte næringer er det foretak med 0-9 ansatte som kjøper tjenester for høyeste verdier, deriblant i transportnæringen. I 2019 stod Foretak med færre enn 10 ansatte. for 35,8 prosent av eksporten, og 36,5 prosent av importen i transportnæringen.

Figur 2. Import av tjenester etter antall ansatte i foretaket, andel av totalimport. 2019

Kjelde: Utanrikshandel med tenester, Statistisk sentralbyrå

Norskkontrollerte foretak eksporterte mest

Norskkontrollerte foretak stod for 54 prosent av all tjenesteeksport i 2019. Norskkontrollerte foretak er her definert som foretak hvor mindre enn 50 prosent er kontrollert av utenlandske eiere. Eksport fra utenlandskontrollerte foretak utgjorde om lag 44 prosent av tjenesteeksporten, og er her definert som foretak med minst 50 prosent utenlandsk eierskap.

Utenlandskontrollerte foretak stod for 38,6 prosent av norsk tjenesteimport, mens norskkontrollerte stod for 36,2 prosent. Den økonomiske aktiviteten i en del næringer kan ikke knyttes til foretak, og betegnes derfor dette som ikke-kategorisert. Et eksempel er aktiviteten i reiselivsnæringen. 23,4 prosent av den totale importen, som vi finner under ‘ikke kategorisert’, er delvis estimerte størrelser i utenriksregnskapet.

Statistikken Statistics on Services Trade by Enterprise Characteristics - STEC eller "Utenrikshandel med tjenester etter foretakskarakteristika"  gir et innblikk i hva som kjennetegner foretakene som engasjerer seg i internasjonal med tjenester.

Statistikken er basert på data fra Utenriksregnskapet (UR) og Statistikken for utenrikshandel med tjenester (UHT), som er koblet mot Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) og andre undersøkelser i SSB.  Dermed kan man se på egenskaper ved foretakene som driver internasjonal handel med tjenester- slikt som antall ansatte i foretakene, hvilken næring foretakene tilhører og om selskapene er kontrollert av norske eller utenlandske eiere."

Data fra denne statistikken er rapportert til EUs statistikkbyrå (Eurostat) som offentliggjør tall for EU og EFTA land. Tallene som er brukt i denne artikkelen er fra 2019. Statistikken er hittil regnet som eksperimentell, ettersom kun 15 europeiske land har levert data til Eurostat fra årene 2016 til 2022. Fra og med 2022 er Norge forpliktet til å levere tall til Eurostat hvert år, med en rapportering på 18 måneders etterslep (T+18).

Utenrikshandel med tjenester etter foretakskarakteristika er ikke direkte sammenlignbar med Statistikk for utenrikshandel med tjenester. Dette skyldes at en del data i Utenriksregnskapet mangler foretaksopplysninger, noe som hindrer kobling mot virksomhets- og foretaksregisteret. 

Transaksjoner som gjelder reisetjenester og finansielle tjenester er ikke kategorisert etter foretaksstørrelse eller type eierskap. Det skyldes at datagrunnlaget som er samlet inn om disse næringene ikke kan knyttes til foretaksregisteret. SSBs reiselivsundersøkelse er datagrunnlaget for tjenestehandel innen reisenæringen, og den kan ikke direkte kobles til Virksomhets- og foretaksregisteret. Enkelte data for finansielle tjenester er estimerte verdier, og er ikke hentet fra undersøkelsen. Derfor kan de heller ikke direkte knyttes til VoF.