Eksportverdien i 2021 er kun 78,7 millioner kroner lavere enn toppåret 2017, viser nye tall fra statistikken Utenrikshandel med varer.
Økningen fra 2020 er konsentrert til varegruppen «Bomber, granater, torpedoer, miner, raketter ol. Krigsmateriell samt deler» og økte med 561 millioner kroner i 2021. Totalt for denne varegruppen ble det eksportert for over 1,4 milliarder kroner i fjor, som også er den høyeste eksportverdien registrert for et år i løpende kroner.
I tillegg var det en nedgang på 12,5 prosent for varegruppen «Våpen og våpendeler».
Tallgrunnlaget i artikkelen baserer seg på tollvesenets utførselsdeklarasjoner og tar for seg våpen og ammunisjon med unntak av krigsfartøy og kampfly.
Norsk våpeneksport går for det meste til Nato
Som i tidligere år gikk det meste av eksporten til medlemslandene i Nato. For 2021 ble det utført våpen og ammunisjon for mer enn 2,1 milliarder kroner til Nato-landene, en økning på 181 millioner kroner fra året før. Dette er nesten 64 prosent av den totale norske våpeneksporten for 2021.
Som mange ganger før var USA den største mottakeren, med en import på nesten 1,1 milliarder kroner i 2021. Det er 148 millioner mer enn i 2020. USA står også for 275 millioner kroner av økningen for varegruppen «Bomber, granater, torpedoer, miner, raketter ol. krigsmateriell samt deler».
Økt eksport til land utenfor Nato
På grunn av våpenavtaler og sporadisk store våpenleveranser varierer eksporten til enkeltland mye fra ett år til ett annet. Til land utenfor Nato-samarbeidet ble det eksportert norske våpen for 1,2 milliarder kroner i 2021, en økning på 283 millioner kroner sammenlignet med 2020. Dette skyldes en høy eksport til Qatar på 648 millioner kroner, og med det blir det landet som har mottatt nest mest våpen fra Norge i 2021. Qatar var i 2021 også det eneste landet i Midtøsten som mottok norsk våpen.
Andre kilder til tall for våpeneksport
Stortinget publiserer årlig en stortingsmelding om norsk eksport av forsvarsmateriell. Tallene avviker noe fra SSBs statistikk fordi Utenriksdepartementet inkluderer flere varer enn våpen og ammunisjon som kan brukes militært, såkalt B-materiell, og dessuten eksport av tjenester. I stortingsmeldingen oppgis det at det i 2020 ble eksportert forsvarsmateriell og flerbruksvarer for militært sluttbruk til en verdi av nær 6,7 milliarder kroner, en oppgang på 35 prosent fra 2019.
Ifølge Comtrade, FNs statistikk database for utenrikshandel, var Norge blant verdens 17. største våpeneksporterende land i 2020. Disse dataene er imidlertid lite sammenlignbare fordi landene har svært ulike regler med hensyn til registrering av våpenhandel. SIPRI, Stockholms internasjonale forskningsinstitutt, beregner og rangerer internasjonal våpenhandel på et bredere grunnlag.
Statistisk sentralbyrå (SSB) benytter tolldeklarasjoner for å utarbeide statistikk om eksport av varer. Eksport av våpen omfatter følgende varer: Stridsvogner og andre motordrevne, pansrede stridskjøretøyer, også utstyrt med våpen, samt deler til slike kjøretøyer (Varegruppe 87.10). Våpen og ammunisjon; deler og tilbehør dertil, alle varenumre i kapittel 93. Sammen utgjør disse varenumrene gruppen for våpen og ammunisjon (891) i FNs inndeling av varer etter bearbeidingsgrad, SITC. Rev. 4. Dette innebærer at krigsfartøy og kampfly ikke er tatt med, det er imidlertid vanligvis ubetydelig eksport av disse varene fra Norge. Statistikken inkluderer ordinært salg fra norske eksportører til utlandet. Utstyr som blir levert mellom norsk og utenlandsk forsvar som følge av militæravtaler, blir ikke deklarert, og faller dermed utenfor den offisielle statistikken. Dette gjelder også utstyr til bruk av norske forsvarsstyrker i utlandet. Det foreligger ingen konfidensialitet i tallene på våpeneksport slik de publiseres på ssb.no.
