16 prosent av de stemmeberettigede hadde innvandrerbakgrunn i 2019
I 1979 fikk nordiske statsborgere stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge. Nordiske borgere som har lovlig opphold per 30. juni i valgåret har stemmerett i lokalvalgene. I 1983 fikk alle utenlandske statsborgere med lovlig opphold og registrert bosatt i Norge i de tre siste årene før valgdagen stemmerett. Mange utenlandske statsborgere som har innvandret, blir over årene norske statsborgere og stadig flere av de stemmeberettigede er barn født av innvandrere. Antall stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn øker, og framskrivinger av folkemengden viser at tallet vil fortsette å øke i årene som kommer. Omlag 681 000 av personene med innvandrerbakgrunn var i stemmerettsalder og hadde stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019. Totalt hadde nær 4,2 millioner personer stemmerett, slik at samlet sett hadde 16 prosent av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn.
Den største gruppen av personer med innvandrerbakgrunn med stemmerett i lokalvalg er utenlandske statsborgere. Ved lokalvalget i 2019 var det 388 000 utenlandske statsborgere med stemmerett, og det utgjorde 9 prosent av alle stemmeberettigede. Den desidert største gruppen av utenlandske statsborgere som hadde stemmerett til lokalvalget i 2019 var fra Polen. Ser vi på personer med innvandrerbakgrunn som har norsk statsborgerskap er det ni land det er flere enn 10 000 stemmeberettigede. Pakistan er størst med nær 26 000, Irak og Somalia følger så med nær 20 000. Det er et skille mellom utenlandske statsborgere og norske statsborgere med hensyn til landbakgrunn. De fleste med utenlandsk statsborgerskap er fra EU-land i Øst-Europa, Norden eller andre vesteuropeiske land. Norske statsborgere med innvandrerbakgrunn kommer i større grad fra afrikanske og asiatiske land.
9 prosent av de opptalte stemmene fra velgere med innvandrerbakgrunn
Valgdeltakelsen er i de siste stortingsvalgene og lokalvalgene omtrent 25 prosentpoeng høyere for den øvrige befolkningen sammenliknet med innvandrere som er blitt norske statsborgere. Det er imidlertid stor variasjon i valgdeltakelsen etter landbakgrunn og om man er norsk statsborger eller har beholdt sitt opprinnelige statsborgerskap. Mange innvandrere kommer fra land der de ikke er vant til å ha frie valg, andre kommer fra land der valgdeltakelsen er lav. Mange av de utenlandske statsborgerne med stemmerett i lokalvalget er arbeidsinnvandrere som har tenkt å være relativt kort tid i Norge og derfor sannsynligvis ikke ønsker å sette seg inn i norsk politikk. Valgdeltakelsen er generelt høyest blant innvandrere som har blitt norske statsborgere fra nordiske, vest-europeiske land og USA. Den er spesielt lav blant utenlandske statsborgere fra EU-land i Øst-Europa som Polen, Litauen, Latvia, Romania og Bulgaria.
Ap står fortsatt sterkt blant innvandrere
Tidligere undersøkelser har vist at Arbeiderpartiet (Ap) er det største partiet blant innvandrere, og at det er innvandrere fra land i Afrika og Asia som i størst grad stemmer Ap. Blant menn med innvandrerbakgrunn fra Afrika, Asia etc. stemte nær 6 av 10 Ap. Blant kvinnene gjorde litt over 4 av 10 det samme. Oppslutningen om Ap og partiene på venstresiden (Sosialistisk venstreparti (SV), Rødt) er lavere blant innvandrere med bakgrunn fra Europa, USA, Australia etc. Miljøpartiet de grønne (MDG) står imidlertid relativt sterkt blant utenlandske statsborgere, da 14 prosent svarte at de stemte MDG i 2019.
3 prosent av representantene har innvandrerbakgrunn
I 2019 var det 281 representanter med innvandrerbakgrunn. Det utgjør 3,0 prosent og er en økning på 0,3 prosentpoeng siden 2015, i 2003 var andelen 1,8 prosent.